Fra Jesu fjerde ord på korset:
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: “Eli, Eli, lama sabaktani?” Det betyr: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Matteus 27:46
Samme ord kan være båret av glede og jubel og av den dypeste fortvilelse. Hver gang du i ditt innerste hører det velsignede budskapet at den evige Gud, himmelens og jordens Herre, virkelig er din Gud, blir du fylt av undring: Tenk at den eneste sanne Gud er min! Ingen lykke kan måle seg med det! Han er din, og du er hans. Han tilhører deg, og du tilhører ham.
Men langfredag er det annerledes for Jesus. Da han sier «Min Gud, min Gud», er ordene fylt av fortvilelse. I all evighet har Gud Faderen og han vært ett, men nå blir ordene sagt av en Sønn som er forlatt av sin Far. Ordene rommer en smerte som går gjennom marg og bein. Aldri er det blitt sagt så forferdelige ord her på jord. De har brent seg inn i det innerste hos dem som hørte dem.
Det er derfor Matteus siterer ordene nøyaktig slik Jesus sa dem: «Eli, Eli, lama sabaktani?» Ordene er som et nødskrik som uttrykker hva det er å være fortapt. Det er å rope i mørket etter Gud, men uten at det kommer noe svar. Ropet er forgjeves. Gud er taus. Det er helvete. Det eneste svaret er tørst. Det var det for Jesus. Og det blir det for hver den som ikke omvender seg til ham.
Fastetiden 2020 markeres på foross.no med daglige andakter fra boken “Det er fullbrakt” av Hans Erik Nissen. Gjennom 40 andakter tar den utgangspunkt i de sju sitatene vi har fra Jesus mens han hang på korset. Boken er utsolgt for forlaget. Se andre utgivelser på lundeforlag.no.
