Mefibosjets fremtid så skinnende og lys ut da han ble født. Intet lysere enn at han ble født rett inn i arverekka. Hvilken arverekke spør du kanskje? Jo, selve arverekka til Israels første konge, kong Saul. Mannen med det underlige navnet, Mefibosjet, var nemlig ingen ringere enn barnebarnet til Kong Saul. Konge skulle han én dag bli, og ingen skulle få en bedre plass ved bordet enn han. Men, spoiler alert; slik ble det ikke.
Historien har seg slik at etter en tid som konge, viste det seg at Saul ikke var verdig å være konge i Israel, og gjetergutten David blir salvet som Israels nye konge. Omsider dør Saul og hans sønn Jonatan, Mefibosjets far, i krigskamp og David blir konge.
Da nyheten om farens og bestefarens død når lille Mefibosjet på fem år blir han båret i all hast av sin fostermor. For her er greia; dersom en ny konge kom til tronen, var det ventet at han skulle utslette og fjerne alt det som var igjen fra den tidligere kongeslekten. På grunn av dette må fostermoren rømme av gårde med Mefibosjet. Uheldigvis skjer det tragiske - fostermoren mister Mefibosjet i hasten og han blir lam i begge ben. Fra denne dag var dermed Mefibosjet funksjonshemmet og lammet for resten av livet, samtidig som livet og skjebnen var snudd opp ned.
David er nå konge i Israel, og etter en stund ønsker han, til tross for alle forventninger, å vise godhet mot Mefibosjet og spør derfor etter han. Dette gjør han på grunn av sitt gode vennskap med Jonatan, Mefibosjets far. Han sender da bud etter Mefibosjet, og han kommer til Kong Davids hus.
Mefibosjets fall med ansiktet mot jorden fremfor David viser hvor redd og ydmykt han kommer fremfor Kongen. Men, i sin godhet og til Mefibosjets store overraskelse, møter David han og sier at han ikke skal være redd. Og ikke bare dette, han gir også all jorden som tilhørte Saul til han, og størst av alt: Mefibosjet skal alltid få spise ved Kong Davids bord som en av hans sønner.
Jeg synes denne historien på vakkert vis belyser vårt forhold til Gud. Du og jeg er Mefibosjet. Vi har selv blitt ødelagt og lammet av et fall, et syndefall. Vi er ødelagt og trenger en redning. Men til tross for vår ødeleggelse velger Kongenes Konge å kalle oss til seg og komme nær. Og ved det gir Han oss en plass ved bordet, helt ufortjent.
Vi blir plassert der hvor vi egentlig ikke skulle ha blitt plassert. Men slik som Mefibosjet får vi erfare og oppleve en enorm kjærlighet og miskunn ved å bli båret til bordet. Bordet hvor det finnes tilgivelse, frelse, håp, fred og kjærlighet. Bordet hvor vår Konge sitter, og venter. Bordet dekket med nåde. La oss ikke glemme hvor ufattelig stort dette er, og vise vår takknemlighet til Gud som gav sin Sønn.
Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Jesus Kristus. Rom 3:24
