Noe av det mest attraktive Bibelen formidler til oss er hvor høyt hvert menneske settes. En samlet Bibel løfter oss høyere enn noe annet livssyn, trosretning eller livsanskuelse makter å gjøre. Et menneskes verdi er ukrenkelig. Dette er grunnplanken all moderne humanisme bygger på, selv om mesteparten av humanismen har forlatt tanken om at det nettopp er Bibelens Gud som gir grunnlaget for noe slikt.
I teksten for den kommende søndagen, som vi finner i Lukas 18 vers ni til 14, forteller Jesus om to mennesker, en som settes høyt og en som settes lavt. Men så vi ikke nettopp at alle mennesker er satt uendelig høyt i Bibelen? Jo, men en viktig følge av nettopp det er at vi har fått anledning til å «sette oss selv».
Vi er ikke forhåndsprogrammerte, men har fått en selvforståelse og kan fritt vurdere oss selv. Vi kan sammenlikne oss. I fortellingen setter fariseeren seg selv «høyt», mens tolleren «setter seg lavt».
Her er det ikke meningen å blande vår selvfølelse inn, selv om det ofte ligger oss nært. Bibelen oppmuntrer ingen til å tenke lavt om sin egen verdi og bygge sitt liv og selvfølelse ut fra det!
Spørsmålet her er hvordan du setter deg i forhold til Gud. Høyt eller lavt?
Et stolt publikum
Når Jesus forteller historien om disse to gjør han det nemlig til «noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på andre». De satte seg selv høyt. Spørsmålet blir dermed hvor lik du er Jesu opprinnelige publikum. Stoler du på at livet ditt er «rettferdig»?
Det ufattelige er at det i grunn kun har levd ett tvers igjennom rettferdig menneske på denne jord. Bare én som virkelig fortjener å settes høyt. Det er Guds egen sønn, Jesus Kristus. Da er det uvirkelig når han, av alle, ble satt aller lavest når han ga livet sitt på korset!
Den lave blir høyest
Her er imidlertid hele hemmeligheten i Bibelen, som tolleren fikk erfare. Jesus satte seg selv lavt for å kunne sette ham høyt. Tolleren innså at i møte med Gud hadde han absolutt ingen grunn til å sette seg selv høyt, derfor satte han seg selv lavt. Med det forkastet han sin egen mer eller mindre gode rettferdighet, og så fikk han Jesus sin rettferdighet i stedet. For en deal!
Ved å sette seg selv lavt fikk han det som virkelig fortjente at han ble satt aller høyest, nemlig Jesu egen rettferdighet.
Derfor: sett deg selv lavt, for å bli satt høyt!