Paulus spør:
Er Gud er for oss, hvem er da imot oss? Rom 8:31
Vi kan opplever mye som går imot oss. Hendelser i våre liv. Mennesker som går imot. Men, spør Paulus, hvis Gud er for meg, kan da noen - eller noe som helst av det jeg møter egentlig bli «mot» meg?
Spørsmålet er retorisk stilt. Paulus mener selvsagt nei. For forholdet mellom den veldige Guds «for» og alle jordiske «mot» som vi kan oppleve, blir som forholdet mellom ei brennende fyrstikk og havet.
Når Gud er «for oss», på «vår» side, så er det som om alt det som går imot oss drukner i møte med hans store «for».
Hva er grunnen til Paulus´ frimodige trygghet? Svaret kommer i neste vers:
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? v. 32
Gud – skaperen fra evighet av, den allmektige og allvitende Herre, han som troner over alt og alle; han gav til meg – et lite støvfnugg i universets veldighet, et utakknemlig syndig menneske som har krenket Ham i tanker, ord og gjerninger – sin egen elskede sønn. Han sparte ingenting for meg! Men han gav meg det mest dyrebare han hadde.
Når han i kjærlighet til meg har gitt meg det kjæreste han har, hvorfor skulle han da holde noe som helst annet godt tilbake overfor meg? Skulle han da være knapp med sine velsignelser, og ikke beskytte og bevare meg i møte med alt går meg «imot»?
Nei! Hvis Gud er «for» meg, så kan ikke noen, eller noen ting, sak eller hendelse dypest sett være «imot». For hans «for» er så mye større og kraftigere og med så mye mer gjennomslag i mitt liv, at alt som er «mot» drukner – i hans store «for».
Så stort er hans «for», at for Paulus´ tro blir det ikke stående noe igjen som er «mot».
Gud gav sin sønn til meg som min stedfortreder. Jesus Kristus tok ansvaret for hele mitt liv, all min synd, feil og mangler - for alt som er klandreverdig ved meg og mitt liv. I Jesus er jeg derfor gjort rettferdig. Feilfri.
Jeg står nå overfor Gud uten anklage og fordømmelse. Han regelrett elsker meg, med en evig, guddommelig, ren og trofast kjærlighet. Derfor er Gud kontinuerlig opptatt av gjøre godt mot meg og velsigne meg.
Sterke ord? Ja. Men det kan bevitnes:
Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden 1. Joh 4:9
- Gud, gi meg nåde til å tro din evige vennlighet og kjærlighet mot meg, alltid og under alle forhold.
