Denne fasteserien gir oss et glimt av bakgrunnshistorien til og innholdet i viktige pasjonssalmer fra kirkens historie. Pasjonssalmene kretser rundt Jesu lidelseshistorie og er velegnet til å bruke i eget andaktsliv i fastetiden.
Teologen og dikteren
Det hendte i 1637. Kong Kristian Fredrik hadde greid noe som var overmåte gledelig: Å forhandle fram en avtale med noen slavedrivere i Algerie.
Forhistorien er denne: I 1627 var algeriske sjørøvere på tokt og overfalt befolkningen på Vestmannaeyjar like utenfor Island. De herjet og plyndret og drepte så mange menn de bare fant. Så tok de med seg 352 kvinner og barn som slaver til Algerie. Men nå hadde altså kongen fått kjøpt fri de 37 slavene som hadde overlevd disse ti års slaveri. Det var gledelig, men dessverre var det bare 13 som overlevde turen til Danmark.
De hadde vært under islamsk regime i alle de ti årene, det var behov for å fornye deres kristentro. Den unge teologistudenten Hallgrimur Petursson (1614–1674) ble spurt om han kunne tre til og undervise dem før de dro hjem til Island. Underveis ble han forelsket i en av enkene. Hun var 16 år eldre og het Gudridur. Hallgrimur ledet hjemferden til Island før de to ble gift.
De opplevde store påkjenninger, men til slutt fikk han et prestekall nordøst for Reykavik. Hallgrimur hadde tidlig utfoldet seg som dikter, men nå slo han igjennom. Blant perlene hans er både en barnesang og en gravferdssalme. I mer enn 300 år er disse blitt hyppig brukt. Begravelsessalmen har hørt med i nesten alle begravelser opp mot vår egen tid.
Mest kjent er pasjonssalmene hans. Han skrev 50 slike, en for hver dag i fastetiden. De er som et perleskrin med femti perler. Her stiger forkynneren Hallgrimur fram. Han ønsker å understreke meningen med Jesu lidelse og død. Han leker med rim og rytme, støper tankene sine i en form som gjør at også barna kunne forstå disse salmene og lære innholdet.
Fram til i dag er det utgitt over 70 utgaver av pasjonssalmene. Og de har flydd over havet og blitt oversatt til flere europeiske språk.
“Det er meg”
Jeg har valgt ut fire vers fra en av dem. Her griper Halgrimur tak i den underlige episoden da Jesus ble fanget i Getsemane. De spurte etter nasareeren Jesus. Jesus sto fram og sa «Ego eimi», «Det er meg!» Ordene virket så kraftig at de falt til jorden. Her sto de nemlig overfor Guds Sønn.
Dette utsagnet lar Hallgrimur så være utgangspunkt for flere strofer fulle av trøst. Han lar de samme sterke ordene som gjorde av Jesu fiender falt til jorden, bli Jesu direkte trøstetale til oss: «Det er meg», Jesus, som ved sin død løste oss fra Guds vrede over vår syndeskyld. «Det er meg», Jesus, som bar bort syndene så vi aldri, aldri skal se dem igjen. «Det er meg», Jesus, som på grunnlag av sin død frikjenner oss og leder oss på himmelveien.
I salmen merker vi sjelesørgeren. Han kjenner anfektelsen, det vil si, han vet hva det vil si å føle seg uverdig, fortapt og fordømt på grunn av konkrete synder og på grunn av syndigheten som ligger bak de konkrete syndene. I lidelseshistorien har han funnet ham som sier til oss: Jeg, jeg tar meg av din sak. «Det er meg.»
Jeg har her revidert sogneprest Hopes oversettelse fra 1979.
«Det er meg»
Då Jesus svara: «Det er meg!»
sto Judas midt iblant dei.
Så sterke var vår Herres ord
at alle styrta straks til jord.
Dei ord som skremte aller mest
er ord som trøystar aller best,
til desse ord mi sjel er fest’.
Når så eg fell og snåvar her,
og Herrens vreide redd meg gjer,
då seier Jesus: «Det er meg
som kjærleg atterløyste deg.
I pine stor gav eg mitt blod,
og vreiden hans for deg utstod.»
I han eg no frifunnen er.
Når samvetet og djevelen
meg kallar: «Store syndaren!»,
då seier Jesus: «Det er meg
som synda di bar bort frå deg.
Lik vinden som driv skodda vekk,
av meg du full tilgjeving fekk.
Tru meg, og ver frigjeven!»
I døden og på domedag,
er trøysta mi dei ord du sa,
ja, nett dei same: «Det er meg
som leier deg på himmelveg.
for du skal vera der eg er!»
Det lova du meg, Jesus kjær,
med fred og glede dit eg fer.
Da jeg leste denne salmen første gangen, sa jeg med meg selv: Takk, Jesus, at du allerede nå i fastetiden kommer til meg med denne trøsten. Du sier til meg: «Det er meg!» Det du begynte på i Getsemane, ble fullført for meg. I deg har jeg alt jeg trenger. Amen.
