Denne fasteserien gir oss et glimt av bakgrunnshistorien til og innholdet i viktige pasjonssalmer fra kirkens historie. Pasjonssalmene kretser rundt Jesu lidelseshistorie og er velegnet til å bruke i eget andaktsliv i fastetiden.
Den danske biskopen Thomas Kingo (f. 1634) er en av de store salmedikterne i Norden. Han skrev i et friskt språk med sterk billedbruk. Mange kjenner påskedagssalmen hans «Som den gylne sol frembryter.» Her sammenlignes Jesus med solen som bryter igjennom den «kullsvarte sky».
Kongen ba ham lage en felles salmebok for kirkefolket i Danmark-Norge. Etter mye om og men kom den ut i 1699. Kommisjonen skar ned på antallet salmer av Kingo selv, men endte likevel opp med 86 Kingo-salmer!
Denne boken, Kingos Salmebog, har betydd utrolig mye – både blant kirkefolket og i lekmannsbevegelsen i begge landene.
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte: Det nære og personlige
Kingo skrev en rekke pasjonssalmer hvor han tar for seg de ulike episodene i lidelseshistorien. I Norge kjenner vi best til ett enkelt vers fra én av pasjonssalmene: Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte. Dette er det 15. av de 29 versene. Her har Kingo kommet til den innskriften som Pilatus lot skrive på korset. Den var skrevet på latin, gresk og hebraisk, så alle forsto den: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»
De ville Pilatus skulle endre innskriften til «Han sa, jeg er jødenes konge.» Men da viste Pilatus endelig en klippefast holdning og sa: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
Kingo ble grepet av denne hendelsen og tenkte at denne innskriften bør skrives i hjertene på enhver kristen! For alt Jesus var og gjorde, det er han og gjorde han for oss. Dermed fikk pasjonssalmen hans denne dypt personlige strofen, formet som en bønn:
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst, ei heller smerte
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være
Det blir nært og personlig. Min, mitt og meg! Jesus er kongen min. Ja, som Thomas bekjente etter oppstandelsen, bekjenner jeg: «Min konge og min Gud». Ja, Jeg vil ha innskriften hans i mitt hjerte mitt. Sett den inn på meg, Jesus.
Jeg har ikke noe annet å rose meg av enn Kristi kors! Den korsfestede er min ære. Jeg har ikke noe annet å bygge mitt salighetshåp på. Langfredagens og påskens Jesus er min salighet!
Jesus gjennom livets smerte. Jesus heller enn livets goder
Vi må ikke forlate verset før vi fokuserer på den litt underlige bekymringen verset avspeiler:
… at ei lyst, ei heller smerte
deg formår å slette ut!
Kingo vet både av personlig erfaring og fra samtaler at gode dager kan ta makten over sinnene og vise Jesus ut av hjertet. Dette vet også vi. I fastetiden skulle vi besinne oss og ikke la livets goder viske ut det dype behovet vi har for en frelser. Å ha Jesus innskrevet i hjertet innebærer at ingen annen verdi kan måle seg med ham.
Men det samme må understrekes i onde dager. Motgang, krenkelser, bekymringer, sykdom og aldring kan etterlate seg en bitterhet. Stygge tanker får romstere. Hevn, misunnelse, utakknemlighet, bitterhet. En kan kjenne på mye, ja, fortvile og synes hele troslivet går i stå. Kingos bønn går ut på at Jesus må skrive seg så dypt inn i hjertet at verken glade dager eller tunge tider i livet får slette ham ut.
Også i et senere vers — som nå ikke finnes i salmebøkene — nevner han denne problemstillingen. Merk jubelen, tross alt!
Om jeg arm og naken bliver,
og om verden her til spott
klær og midler fra meg river,
likevel jeg har det godt!
For jeg skal ei naken stå
når jeg skal for dommen gå.
Nei, jeg treder fram med glede
for min Gud i Jesu klede.
Jeg har det godt – uansett hvordan livet farer med meg. For Guds ansikt er jeg nemlig ikledd Kristus. Han er min rettferdighet, min hellighet, min verdighet.
I evighetens lys er dette det aller største.
