Publisert

Problemet med «de andre» C.S. Lewis' interessante speil


Ca leselengde:
4 min

Bønn kan vi utøve på mange måter. Vi kan sitte med foldede hender, vi kan ligge på gulvet, vi kan løfte hendene. Vi kan synge, vi kan rope til Gud, vi kan være i ordløs bønn i møte med Guds hellighet. Men bønn fordrer en eller annen form for tankevirksomhet. Og C. S. Lewis holder opp et speil for oss når det gjelder måter å tenke på i et lite og ukjent essay fra 1948. 

«De andre»

«Jeg antar at rundt sju av ti av de som leser disse setningene har et eller annet problem med et annet menneske». Slik åpner filosofen og apologeten, forfatteren og tenkeren Lewis essayet som ble publisert i et kirkelig tidsskrift i Bristol. I teksten spiller han ut et scenario hvor den som har problemet med «de andre» diskuterer med en venn hvordan dette kan løses. 

Kanskje vennen oppfordrer til konfrontasjon, til å si fra om det som er til plage. Her ser vi et gjenkjennelig glimt av oss selv i teksten, et slikt råd er enkelt å gi, men kanskje vanskeligere å følge? 

Lewis skriver i hvert fall at vi ofte «vet» at det å ta opp noe direkte med en annen ikke vil føre fram til noe godt resultat. De «andres» karakter lar seg ikke forandre av deg. Noen ganger ønsker vi at omstendighetene skal forandre seg på mirakuløst vis og slik løse problemet. Men, skriver, Lewis, selv om omstendighetene skulle forandre seg til de perfekte, så er det ikke sikkert menneskene forandrer seg. Hvis du blir rik så kanskje kona di fortsatt klager og klager eller sønnen din slett ikke slutter å drikke. 

Og sånn er det for Gud, skriver Lewis, han har laget en vakker verden for oss. Men han støter stadig på disse karakterbristene hos oss mennesker. Vi slutter ikke å krangle selv om tulipanene blomster vakkert rundt oss. Så dermed, når vi skjønner at våre håp krasjer med «de andres» problematiske karakterer som vi faktisk ikke kan forandre, så opplever vi en flik av hvordan det må være å være Gud. 

Speilet

Lewis vinkler med andre ord speilet slik at vi ser et glimt av himmelen. 

Men samtidig er det to ting fra Guds perspektiv som vi ikke ser. Speilet er knust. Vi ser bare stykkevis og delt. Vi ser nemlig sjelden oss selv slik vi virkelig er med våre egne feil og mangler. Og vi elsker ikke virkelig «de andre». Men det gjør Gud. I en konfliktsituasjon ser ikke Gud «de andre», han ser også oss. Og han elsker både oss og «de andre». 

Hvis vi kan våge, og klare, å se Guds perspektiv, så begynner vi å nærme oss visdom, mener Lewis. Og det er sjelden Lewis kommer med konkrete og praktiske sjelesørgerisk råd. Men her kommer han med et forslag som det kan være verdt å merke seg. 

Forandringen

Når vi begynner å tenke på «de andres» feil, så stopp. Stopp de tankene og tenk gjennom dine egne feil i stedet. For der, da, kan man, med Guds hjelp, faktisk gjøre noe. «Av alle de vanskelige menneskene på jobben eller hjemme, er det bare ett menneske du faktisk kan forandre fullt ut», skriver Lewis.  Og det er deg selv. 

På dette viset snur Lewis speilet mot oss selv. Der vi kan være mest opptatt av å be for andre, for forandring for den andre, kanskje vi skulle se på oss selv, be for forandring i oss selv? 

Her har jeg lyst til å legge til et moment som Lewis ikke berører. Nemlig at det er situasjoner og mennesker og relasjoner, for eksempel utøvelse av vold, som krever helt andre løsninger. Slik jeg ser det så snakker Lewis her om de alminnelige og «mindre» relasjonelle utfordringene mellom mennesker. 

Bønn og liv

Bønn kan defineres på mange måter, men på et eller annet nivå så involverer bønn tanker. Og dette at Lewis på et overraskende praktisk vis gir oss et råd om hvordan vi kan bytte perspektiv gjennom å endre tankene våre, sier mye om hvor sammenvevd bønnen er med hvem vi er. 

Det er dermed et visst alvor over hvordan vi lever og hvordan vi møter problemer som «de andre». Vi kan be og vi kan møte Gud på mange måter gjennom bønn. Men bønnen må få forandre, få virke i oss med sin sprengkraft. Og da kan det være at problemet med «de andre» kan være en god anledning til å løfte speilet og ta et langt blikk på seg selv. «Dette er et alvorlig anliggende,» skriver Lewis i siste setning i essayet. «La oss legge våre liv i Guds hender med det samme, i dag, faktisk akkurat nå». 


Denne teksten er tidligere publisert i magasinet Fast Grunn. 


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
4 min
Ressurstype

  Andakt

Emne

  Bønn

Forfatter
Skrevet av: Victoria Bø.
  Victoria Bø er forfatter og kommunikasjons-og markedsleder i Normisjon.
   Ressurser av Victoria Bø
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.