Mange familier har en familiehemmelighet. Noe det er knyttet skam til. Noe som skjedde for en generasjon siden. Ingen snakker høyt om det. Men internt er saken kjent. Kanskje også for naboer.
Unge Salomo kjente en slik familiehistorie. Det vil si: Den var ikke lenger noen hemmelighet: Far, kong David, drev hor med en vakker kvinne, Batseba. Han sørget for at mannen hennes falt i krigen. Han prøvde å skjule udåden. Tok Batseba til ekte. Batseba ble gravid.
Men ikke noe er skjult for Herren. Møtet med Guds profet Natan ble brutalt. Kongen hadde misbrukt sin makt. Grovt. Sønnen de fikk, døde (2 Sam 11-12).
Unge Salomo var Batsebas sønn nr. 2. Mor Batseba røpet kanskje det hele i en tung stund. Eller nabogutter hvisket om det. De visste om det. Salomo ante enda mer: Bak stoltheten over å være dronning bærer mor en stor sorg: ‘Urias, min ungdoms brudgom, ble drept – grunnet ham som nå er min ektemann!’ Med dagens språk ville hun ha sagt: ‘Jeg ble et … offer.»
Men det skal David ha: Han angret dypt og inderlig. Han ba Herren om ufortjent nåde (Salme 51). Og han lovte Batseba at deres felles sønn, Salomo, skulle overta kongemakten. Det løftet holdt han. Ingen av halvbrødrene skulle inn i den rollen. (1 Kong 1:30).
Så døde David. Stum ble han senket i graven. Men hans Gud var ikke stum. Han ga Salomo en beskjed: «Be om hva du vil» (1 Kong 3:5)!
‘Be om hva jeg vil?’ Salomos tanker var sikkert innom både det ene og det andre. Makt. Rikdom. Kjendis-status. God helse. Seier i krig.
Men han ble plutselig så liten der han lå. Han tiltaler Gud veldig ydmykt og innrømmer sin usikkerhet: «Nå har du da, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn!» (3:7) I hjertet begynte en helt annen type ønsker å ta form:
Jeg trenger dømmekraft. Visdom til å behandle folk rettferdig. Overskudd til å styre på en klok måte. Og … jeg må ikke la travelhet og business legge et slør over forholdet til min Gud.
Hovedsetningen i svaret hans ble derfor: «Så gi da din tjener et lydhørt hjerte!» Jeg vil lytte til deg, til det du gjennom ditt ord vil si meg. Jeg vil gjerne være som far – da han hadde bøyd seg under Guds bud. Jeg vil ha et oppriktig hjerte.
I tjenesten for Herren skal vi ta lærdom av unge Salomo: Innrømme vår hjelpeløshet. Be: «Gi meg et lydhørt hjerte!» Og vi skal fortsette i samme spor. Uten deg vet jeg verken ut eller inn. Men du må lede meg ved ditt ord.
