Salomo var blitt en mektig mann. Respektert i inn- og utland. «Hans navn var blitt kjent blant alle folkeslagene rundt omkring.» (1 Kong 4:31) Det tempelet han bygde på i sju år, ble et underverk.
Nå gjør Salomo noe veldig fint. Han lovpriser Herren. Gud hadde oppfylt løftet sitt, for dypest sett var tempelet Guds verk. Salomo trekker tråden tilbake til folkets utferd fra Egypt. En dramatisk tid, men full av frelsesgjerninger. Nå ser Salomo sin egen rolle i lys av Guds historie med folket.
Så kommer et av GTs høydepunkter: Innvielsesbønnen. Salomo beskriver hvor stor Gud er, hvor høyt han sitter, hvor trofast han er, hvor allmektig han er, hvor nær han er. «Se himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre dette huset som jeg har bygd.» (1 Kong 8:27) Israels Gud er universets Gud.
Det folket han hadde utvalgt, var et trassig folk. Gang etter gang ble de rammet av Guds dom. Da angret de og bøyde hjertet sitt til ham. Gang etter gang tok han imot dem. I nåde. Bønnens røde tråd er: «Se i nåde til oss fortsatt, gode Gud!» (1 Kong 8:28-61)
Kjære leser. Salomos Gud er din Gud. Stor og hellig. Men også trofast og nådig. I Jesus møter han deg – gang etter gang. Med ufattelig barmhjertighet.
La oss nå ta turen til Salomos tempel. Hva ser vi? Et praktfullt byggverk. Her har én idé dominert: Israels Gud er en stor Gud, vi bygger til ære for ham.
Merk deg detaljene: Nydelige utskjæringer i sedertre – av gresskar og blomster. Dører av oljetre, prydet med utskårne bilder – av kjeruber og palmer. Svære søyler med ‘hoder’ som liljer. Kantlister med løver, okser og kjeruber. (Se f.eks. 1 Kong 6:32; 7:22, 29.)
Vi mister nesten pusten! Her er en skjønnhet, skapt av kunstnere uten elektriske redskap. Møysommelig arbeid, men – et arbeid for Herren ved kunstnere utrustet av Herren!
Jamfør det som skjedde 400 år tidligere: Gud utrustet for Moses kunstnere med ånd og visdom – og dyktighet til å nå folkets hjerter med prakt og skjønnhet (2 Mos 31).
En søndag for noen år siden kom en 91 år gammel mann inn til Sørmarks-kapellet. Han hadde med seg en tavle av tre – med de ti bud. Dette var treskjæring av høy kvalitet. Jeg så gleden i mannens øyne og tenkte: Han er visst i slekt med Salomos treskjærere!
I grå hverdager kan ulike kunstarter løfte oss opp over trivialitetene. Og den kunsten som direkte avspeiler Guds skapernåde og frelsesnåde, styrker troen vår. La Salomos treskjærere få minne deg om kunstens betydning i ditt liv. Og takk din Gud.
