Salomos visdom overgikk all visdom i Østen og Egypt. Han var visere enn noe annet menneske, visere enn Etan av Esrah-ætten og Mahols sønner … 1 Kong 4:30-31
Ja, det var sterke ord.
Her ser vi at også hedninger kan ha livsvisdom. Både i Østen og Egypt fantes det vise menn og kvinner med en gudgitt skapergave til sunn refleksjon over livet.
Men Salomos visdom var annerledes, for den var Guds svar på hans ydmyke bønn som ung konge. Og den skulle gis videre i et hellig skrift. «Herren ga Salomo visdom, slik han hadde lovet ham.» (1 Kong 5:13)
Salomo formet tre tusen ordspråk, og tallet på hans sanger var ett tusen og fem. Han diktet om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut av muren, og han talte om fe og fugler, krypdyr og fisker, 1 Kong 4:32
Rolf Kjøde siterte en periode nesten daglig et vers fra Salomos ordspråk på facebook. Kjødes «Dagens Salomo» ga meg noen sekunders refleksjon i hverdagen. Her er livsvisdom for familier og fellesskap – og for ulike aldersgrupper. Salomos utgangspunkt var noe Egyptens vise menn ikke hadde: Ærefrykt for Israels Gud – han som er universets Herre: «Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap.» (Ordspr 1:9)
Les Salomos ordspråk og mediter over dem. De er en Guds gave til deg – uansett hvor du er i livet.
Men Salomo var ikke bare vis. Han var sangglad! Han skrev det skriftet som kalles «Sangenes sang». Høysangen.
Her møter vi poesi av høyt merke. Kjærligheten mellom mann og kvinne skildres med malende billedbruk og et språk fullt av hengivenhet. Forelskelse og fascinasjon gjennomsyrer uttrykkene som brukes.
«Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud.», sier han til henne (1:10). Og hun sier til venninnene sine: «Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene» (2:16).
Tross Salomos erotiske språk i «Sangenes sang» er vi langt fra pornografien. Her gjennomsyres språket av respekt for det andre kjønn, av ærbødighet og lengsel. Begjæret er styrt av omsorg og vilje til trofasthet.
Forholdet brud og brudgom er ofte brukt som bilde på forholdet mellom Guds folk og Gud, menigheten og Messias (Kanskje aner vi dette allerede i NT, Ef 5:25-27). Høysangen kan derfor med rette brukes om dette forholdet. Og salmediktere har her funnet uttrykk som kan beskrive det inderlige forholdet mellom menigheten og Messias, mellom den enkelte kristensjel og sjelens brudgom, Jesus. Fanny Crosbys jubel i sin «Salige visshet» får være dagens eksempel. Gjør hennes ord til dine:
Han er min glede, han er min sang,
han vil jeg prise livsdagen lang!
Ham skal jeg evig love hos Gud,
han er min brudgom, jeg er hans brud.
