Uhørt! Sløseri!
Seks dager før langfredag: Jesus er i Betania i selskap hos Simon. Lasarus ligger til bords. Marta serverer. Så oppstår en merkelig situasjon: Maria kommer inn. Hun knuser en alabastkrukke med ekte nardussalve. Den smøres på Jesu hode og føtter. Hun løser til og med håret og tørker overflødig salve av føttene hans. Uhørt!
Disiplene blir sinte: For et sløseri! Salven er jo verdt 300 denarer. I dagens valuta tilsvarer dette ca. 400 – 450 000 kr! Det er virkelig grunn til å spørre med Judas: Hvorfor ble ikke denne salven solgt og pengene gitt til de fattige?
Jesus forsvarer overraskende nok Maria. Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Hvorfor? Jesus unnet seg jo aldri luksus. Han formante selv til nøysomhet og enkelhet. Hvorfor er ikke dette hårreisende, Jesus?
Jo, Jesus ser til hjertet bak en handling. Han er alltid opptatt av hva som bor der inne. For bak «sløseriet» ser han et hjerte som er fylt av takknemlighet og glede over Jesu kjærlighet og tilgivelse. Maria vet ikke det beste hun kan gjøre mot ham. Det er så det strømmer over!
«Denne kjærlighet til Jesus, som ikke regner og sparer, men gir alt med glede, er mer verdt enn all beregnende klokskap i verden. Den hører med blant de virkelige nyskapende krefter. Det er et stykke av himmelrikets hemmelighet.» (Bo Giertz: Forklaringer til det nye testamente, bind 1 s. 124)
Kalkulerende eller irrasjonell kjærlighet?
Hva fyller hjertet ditt? Finner han der et hjerte som elsker ham? Finner han hengivenhet til ham?
«Det finnes et sløseri som Gud ser på med glede. Det er det som springer fram av kjærlighet til Jesus. (…) Det første i all gudsfrykt er kjærligheten til Gud. Den kan ha spontane uttrykk. Den kan synes dåraktig og irrasjonell.» (Giertz)
Eller finner han hos deg et hjerte som betrakter og veier andres hengivenhet til frelseren. Som vurderer: «Dette er alt for mye! Dette passer seg ikke!»
Jesus fortsetter: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Situasjonen er motsatt for oss: Vi har ikke Jesus fysisk til stede hos oss. Men hjemme hos ham i evigheten, skal vi alltid se ham med egne øyne og være favnet av Ham.
Men de fattige har vi ikke alltid hos oss. Vårt liv er kort. Vi skal snart dø. Da er det ikke mulighet lenger til å gjøre godt mot andre. Kanskje vi derfor kan snu på Jesu ord: «Meg har dere alltid, men de fattige har dere ikke alltid hos dere.»
Jesus forteller oss hvordan vi i dag kan uttrykke vår gjenkjærlighet til ham:
Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. Matt 25:40
I dag er tiden for å gjøre noe for de som trenger oss. I dag er tiden for å fortelle det gode budskap om ham til de som ennå ikke har hørt!