St. Hans feires til minne om døperen Johannes. Johannes var forløperen og veirydderen for Jesus. Men det aller første vi hører om ham, er at han jublet! Det vil jeg gjerne sette i fokus når det gjelder St. Hans-dagen.
Hans mor fikk besøk av jomfru Maria. I Marias livmor var Jesus nettopp unnfanget. Elisabeth var seks måneder på vei med lille Johannes. Hun skjønte at noe merkelig foregikk:
For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. sier hun (Luk 1:44).
Johannes sparket av fryd? Hvorfor? Fordi Jesus var i nærheten. Ja, da Elisabeth, hans mor, og Maria, Jesu mor, omfavnet hverandre, var avstanden bare noen cm.
Og dette er det største med døperen Johannes: Jesus ble hans store tema. Jesus ble hans glede. Jesus ble hans lovsang. Når Jesus ‘overtok’ disipler som hadde fulgt Johannes, frydet Johannes seg. For han ønsket nettopp å lede mennesker til omvendelse og tro – på Jesus. Han oppfattet seg selv som en forlover i et bryllup. Han frydet seg når brudgommen ble forent med bruden. Ja, hvis bare Jesus kunne bli stor, var han selv villig til å avta (Joh 3:30).
En kristen St. Hans-feiring, hva er det? Det er å fryde seg over Jesus!
Jesus er, som Johannes uttrykte det, både Guds Sønn, frelseskongen, og Guds lam som bar verdens synd.
