I fortellingen fra skjærtorsdag er det tre ting som har fascinert meg og som også har noe viktig å si oss. Det handler om lys, makt og «det er jeg».
Lys
I Johannes 18:3 leser vi om vaktstyrken som skulle fange Jesus. De hadde med «fakler og lamper». Ja, selvfølgelig hadde de det! Det var jo midt på natten.
Men det har slått meg: han de fanget sa om seg selv «Jeg er verdens lys». Ironisk, er det ikke? De trengte fakler og lamper. For å fange verdens lys.
Likevel lot han seg fange.
Makt
I samme vers (Joh 18:3) står det at både «vaktstyrken» og «fariseernes vaktmenn» var med. Man skulle jo tro det var en farlig forbryter de skulle fange. Utvalgte menn med våpen. De hadde makt. Trodde de.
Han de skulle fange sa imidlertid litt senere om seg selv: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord…» (Matt 28:18). Bibelen sier også at alt er skapt ved ham og til ham. Det blir jo bare komisk med menneskelige våpen mot en slik størrelse!
Likevel ble han med dem.
«Det er jeg»
Når jeg leser Johannes 18:6 vet jeg ikke om jeg skal smile, riste på hodet eller måpe. Disse godt trente mennene, husk; med våpen og det hele, blir spurt hvem de leter etter. Det er Jesus fra Nasaret de ser etter. Jesus svarer og når han sier «Det er jeg,» «rygget de tilbake og falt til jorden.» Hva i all verden er dette? Hverken slag, trusler eller maktutøvelse, bare ord. Og så faller bare «makten» bakover.
Jeg ser for meg at de prøvde å reise seg så fort som mulig, i håp om at ingen av de andre så det. Slikt tar seg jo dårlig ut på ryktebørsen. «Vaktstyrken som ble drevet til jorden med kun tre ord». Ikke så kult å bli assosiert med det for en yrkesmilitær.
Men de reiste seg og tok ham med seg.
Det gode
Jeg synes vi ser noe stort i dette. Det blir så tydelig at det er Gud vi har med å gjøre. Han hadde all makt og kunne vist denne på en overveldende måte der i hagen for 2000 år siden. Men nettopp derfor blir det så sterkt, han gjorde ikke det. Han gav seg selv. Verdens lys ble slukket. Av oss. Hvorfor? Han gjorde det for oss. For deg. For han elsker deg.
