Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult sammen med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares sammen med ham i herlighet. Kol 3:1-4
«Nå går det oppover!», sa jeg. Jeg var en ungdom på 17-18 år og sto i heisen sammen med en from Smiths venn.» «Vet du hva som står i Kolosserne 3?» spurte han. «Søk det som er der oppe, og ikke det som er på jorden.» Siden har jeg husket dette verset.
«Elsk ikke verden,» sier Johannes, «heller ikke de ting som er i verden. Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden» (1 Joh 2:15-16). Når vi søker dette, blir våre lemmer brukt til «utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet» (v.5).
Nei, vi skal heller søke det som er der oppe og gjøre hans vilje som er i himmelen. For der sitter vår bror fra Nasaret ved Faderens høyre hånd til beste for oss. Når vi ser hvilken skatt vi har i Sønnens sete ved Faderens høyre hånd, da blir hjertet glad og fullt av kjærlighet.
Da forkynneren Erik Norquelle endelig fikk oppleve den frigjorte glede i Gud, sa han at han ønsket at det var en glassplate i hans bryst så alle kunne se Kristus sitte på tronen i hans hjerte. For noen år siden traff to unge jenter en mann i samekofte på gata i Lakselv. Det var slett ikke noe hverdagssyn. Derfor kommenterte de hans flotte kofte. «Da har dere ikke sett vrangsida», svarte han.
Disse to forteller noe om de troendes skjulte liv sammen med Kristus. De kjenner syndens daglige plage, men de finner sin glede og trøst i ham som de elsker og følger. De lever i det Luther kaller en daglig dåp, nemlig «at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster, og at det derimot daglig skal fremkomme og oppstå et nytt menneske, som skal leve evig for Gud i rettferd og renhet» (Den lille katekismen). Han viser da til Rom 6:4 om at vi skal vandre i et nytt liv fordi vi er døpt til hans død.
Dette verset nevner vel ikke direkte den daglige drukning. Men vi kommer ikke utenom den så lenge kjødet og Ånden står hverandre imot (Gal 5:17). Men det er det nye livet som bør få oppmerksomheten, som ellers i Paulus brever. Derfor bør også vår vekt ligge på det siste setningsleddet i dette katekismesitatet. For det handler om det han skriver i forklaringen til andre trosartikkel, at Jesus Kristus har gjenløst meg for at jeg skal «leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet.» «Akk, men Jesus jeg vil bede: Hjelp du til at troens glede fremfor synd og sorger må alltid overvekten få.» (413 i Sangboken)
Dette livet er skjult for verden og de ugjenfødte kristne. De kan nok se at «Hansens hemmelighet» stråler frem, men de forstår det ikke fordi de ikke kjenner Faderen. Men en dag skal Kristus, vårt liv, åpenbares, og vi sammen med ham, og da blir det åpenbart hvor stor og herlig vår tro er (1.Pet 1:7).
