Det var den 12. juni 2021. Det var Danmarks første EM-kamp. Det var hjemmekamp. Det var tusenvis av fans, venner og familie av spillerne på tribunen, og det var enda flere som satt benket foran TV-skjermen.
Da, noen få minutter før pause, kollapser Danmarks store stjerne, Christian Eriksen, på gressmatta. Det medisinske støtteapparatet er straks hos ham. Og mens lagkameratene har slått ring rundt vennen, og fotballverdenen står stille, forstår vi at det drives gjenoppliving av den unge mannen. Hjertet hans hadde stoppet.
Det blir senere sagt at Christian Eriksen lå på gresset og kjempet for livet.
Men gjorde han det?
Nei. Christian Eriksen kjempet ikke for livet. Han hadde egentlig allerede tapt.
Men det var noen andre der sammen med ham. Noen med utstyr og kunnskap til å kjempe for ham. Og disse menneskene kjempet, i full konsentrasjon og full dedikasjon, helt til kampen var vunnet og Christian Eriksens hjerte startet å slå.
Du skjønner kanskje hvor jeg vil?
Først, hvis du er som meg, vil du sikkert helst takle kampene i livet selv. Du ønsker å kjempe, hardt og inderlig, og oppnå seier – på egen hånd.
Men vi trenger noen som kan kjempe med oss. Og av og til, når det blir for hardt og vi ikke lenger klarer å kjempe selv, da trenger vi noen som kjemper for oss.
Og det har vi.
I sangen "O Jesus, åpne du mitt øye", skriver Lina Sandell blant annet:
Jeg har en Fader i det høye, som faderomhu for meg bær.
Jeg har en bror som ved Guds side, vet om min sak og ber for meg
Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og en hjelper god.
Og kanskje er vi også så heldige å ha noen kristne søsken som kjenner kampene våre og som kan støtte de tunge hendene våre, slik Aron og Hur støttet Moses’ hender (2 Mos 17:12)
For det andre, i møte med kampen vi har med evigheten, vet jeg at jeg ligger like dårlig an som Christian Eriksen gjorde der på gressmatta. Jeg har ikke sjanse!
Men jeg vet også at jeg har én som vil kjempe for meg. Eller faktisk enda bedre – en som har kjempet for meg. Og vunnet.
Det er Jesus fra Nasaret, Guds enbårne sønn, min frelser.
Jeg trenger ikke en gang å leve i spenning. Utfallet av kampen er allerede kjent.
Jesus vant og jeg har vunnet!
(Johan Nordahl Brun)
