Andre part: Troen

---

Første artikkelen – OM SKAPELSEN

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Det er: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger. Han har gitt meg legeme og sjel, forstand og alle sanser. Han holder alt dette ved lag og gir meg hver dag det jeg trenger for å leve. Jeg tror også at han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Dette gjør han av bare nåde og faderlig godhet, uten at jeg har fortjent det. For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham.

Andre artikkelen – OM FRELSEN

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Det er: Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet.

Tredje artikkelen – OM HELLIGGJØRELSEN

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Det er: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles kristne tro. I denne kristne kirke tilgir han daglig meg og alle troende alle synder. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle troende i Kristus et evig liv.

Tredje part: Fader Vår

---

Fader vår, du som er i himmelen.

Det er: Gud innbyr oss her kjærlig til å tro at han er vår rette far og vi hans rette barn, så vi trygt og med full tillit kan be til ham, slik som gode barn ber sine kjære foreldre om noe.

Første bønnen
Helliget vorde ditt navn.

Det er: Guds navn er hellig, og vi ber her at det må bli stort og hellig blant oss. Det skjer når Guds ord blir lært klart og rent, og når vi ærer Guds navn i ord og gjerning og ikke søker ære for oss selv.

Andre bønnen
Komme ditt rike.

Det er: Vi ber her at Gud vil la sitt rike komme til oss og til alle folkeslag, så vi tror Guds ord og lever med ham både her i tiden og siden i evighet.

Tredje bønnen
Skje din vilje som i himmelen så og på jorden.

Det er: Vi ber her at Gud må bøye vår egenvilje, så vi gjør hans vilje med glede og legger alt i vår himmelske Fars hånd. Og vi ber at Gud vil bryte alle onde planer og all ond vilje, så Guds gode vilje skjer på jorden som i himmelen.

Fjerde bønnen
Gi oss i dag vårt daglige brød.

Det er: Vi ber her at Gud hver dag må gi oss og alle det vi trenger, og lære oss å ta imot alt med takk. Med daglig brød mener vi slikt som mat og klær, hus og heim, arbeid og helse, gode naboer og trofaste venner, et godt styre, rett og fred på jorden.

Femte bønnen
Og forlat oss vår skyld, som vi óg forlater våre skyldnere.

Det er: Vi ber her at Gud vil tilgi oss våre synder og ikke for deres skyld si nei til vår bønn. Vi er ikke verd å få noe av Gud, for vi synder daglig og fortjener straff. Derfor ber vi at han vil gi oss alt av nåde. Så vil også vi av hjertet tilgi alle som synder mot oss, og gjøre godt mot dem.

Sjette bønnen
Og led oss ikke inn i fristelse.

Det er: Vi ber her at Gud må verge oss og hjelpe oss, så ikke djevelen, verden og vårt eget kjød får lokke oss til vantro, fortvilelse og andre synder, men at vi må vinne seier og holde fast på seieren.

Sjuende bønnen
Men fri oss fra det onde.

Det er: Vi ber her at vår Far i himmelen vil frelse oss fra alt ondt både på sjel og legeme, og når vår siste time kommer, gi oss å dø salig bort fra denne verden og i nåde ta oss til seg i himmelen.

For riket er ditt, makten og æren i evighet. Amen.
Amen betyr: ja, det skal skje.

Jeg skal være viss på at min Far i himmelen hører denne bønnen. Han har selv lært oss å be slik og har lovt å høre oss.

Fjerde part: Dåpens sakrament

---

1. Hva er dåpen?
Dåpen er ikke bare vann. Den er vann som er helliget ved Guds befaling og forent med Guds ord.

2. Hva er Guds ord og befaling om dåpen?
Vår Herre Jesus Kristus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,18-20).

3. Hva gagn har vi av dåpen?
Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir evig salighet til alle som tror. Dette er Guds ord og løfte.

4. Hvordan lyder Guds ord?
Vår Herre Jesus Kristus sier: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark 16,16)

5. Hvordan kan vann gjøre så store ting?
Vann gjør det ikke, men Guds ord som er forent med vannet, og troen som liter trygt på dette ordet. Uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp, men med Guds ord er det en dåp, et nådens bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd.

6. Hvor står det skrevet?
Apostelen Paulus sier: «Gud frelste oss ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd» (Titus 3,5).

7. Hva betyr det å bli døpt med vann?
Det betyr at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster, og at et nytt menneske daglig skal stige fram og leve evig for Gud i rettferd og renhet.

8. Hvor står dette skrevet?
Apostelen Paulus sier at ved dåpen ble vi begravd med Kristus, og så skal vi også leve et nytt liv med ham, slik som Kristus ble reist opp fra de døde (Rom 6,4).

---

Om skriftemål

1. Hva er skriftemål?

Til skriftemål hører to ting: for det første at vi bekjenner syndene våre, for det andre at vi tar imot avløsning eller tilsigelsen av syndenes forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

2. Hvem skal vi bekjenne syndene for?

For Gud skal vi bekjenne alt, også at vi ofte gjør synd som vi selv ikke merker. For presten eller en annen kristen bekjenner vi slikt som tynger samvittigheten og røver vår fred.

3. Hva gagn har vi av skriftemålet?

I skriftemålet får vi hjelp til å prøve oss selv, men framfor alt får vi hjelp til å tro at Gud virkelig har tilgitt oss for Jesu skyld.

Det står skrevet: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1. Joh. 1,9).

Og til disiplene sine har Jesus sagt: «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de dem tilgitt» (Joh. 20,23). 

Femte part: Nattverdens sakrament

---

1. Hva er nattverden?
Nattverden er vår Herre Jesu Kristi legeme og blod, som han gir oss i brødet og vinen.

2. Hva sier Guds ord om dette?
«Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt, tok han brødet, takket brøt det, ga sine disipler og sa: Ta dette og et det. Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet, takket, ga dem og sa: Drikk alle derav. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg.»

3. Hva får vi i nattverden?
Det ser vi av disse ordene: «Det gis for dere» og «det utgytes for dere til syndenes forlatelse». Med disse ordene får vi i sakramentet syndenes forlatelse, liv og salighet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet.

4. Hvordan kan det at vi eter og drikker virke så store ting?
Å ete og drikke gjør det ikke. Det som virker, er Jesu ord om sitt legeme og blod. Sammen med brødet og vinen er disse ordene hovedsaken i sakramentet.

5. Hvordan bruker vi nattverden rett?
Vi går til alters med det rette sinn når vi tror disse ordene: «Dette gis for dere» og «det utgytes for dere til syndenes forlatelse». Disse ordene krever hjerter som tror.

Morgenbønn og Aftenbønn.

MORGENBØNN

Om morgenen når du står opp av sengen, skal du velsigne deg med det hellige korsets tegn og si:I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.Så skal du si frem trosbekjennelsen og Fadervår mens du kneler eller står. Hvis du vil, kan du også be denne lille bønnen:»Jeg takker deg, min himmelske Far, ved Jesus Kristus, din kjære Sønn, fordi du har bevart meg fra all skade og fare i natt. Og jeg ber deg at du også vil bevare meg fra synd og alt ondt i dag, så alt jeg gjør og hele mitt liv må være til glede for deg. For jeg overgir meg med legeme og sjel og alt i dine hender. Jeg ber om at din hellige engel må være med meg, så den onde fiende ikke får noen makt over meg. Amen».Gå så med glede til ditt arbeide, og syng gjerne en sang, for eksempel en som handler om de ti bud, eller noe annet som passer til andakten din.

AFTENBØNN

Om kvelden når du går til sengs, skal du velsigne deg med det hellige korsets tegn og si:I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.Så skal du si frem trosbekjennelsen og Fadervår mens du kneler eller står. Hvis du vil, kan du også be denne lille bønnen:»Jeg takker deg, min himmelske Far, ved Jesus Kristus, din kjære Sønn, fordi du nådig har bevart meg i dag. Og ber deg at du må tilgi alle mine synder og all urett jeg har gjort, – og at du nådig må bevare meg i natt. For jeg overgir meg med legeme og sjel og alt i dine hender. Jeg ber om at din hellige engel må være med meg, så den onde fiende ikke får makt over meg. Amen».Gå så straks og glad til å sove.

Bordbønn og Takkebønn.

BORDBØNN

Familien skal bli stille og gå med foldede hender frem til bordet og si: (Salme 145,15-16)»Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever med det som godt er».Forklaring: «Det som godt er» vil si at alle levende vesener får så mye å ete at de kan være glade og fornøyde. For bekymringer og gjerrighet hindrer for dette velbehag.Og så skal de i frem Fadervår og denne bønnen:»Herre Gud, himmelske Far, velsign oss og disse gavene dine, som vi tar imot av din milde godhet, – ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.»

TAKKEBØNN

De skal gjøre på samme måte etter maten, bli stille og si med foldete hender: (Salme 106,1;136,25 og 147,9-11)»Pris Herren for han er god, hans miskunn varer til evig tid. Han gir mat til alt som lever, han gir grøde til dyrene, til ravnunger som skriker. Han bryr seg ikke om hestens styrke, og har ingen glede av rappfotet mann. Herren har behag i dem som frykter ham, og venter på hans miskunn».Og så skal de i frem Fadervår og denne bønnen:»Vi takker deg, Herre Gud vår Far, ved Jesus Kristus, vår Herre, for alle dine velgjerninger, du som lever og regjerer i evighet. Amen.»

---

Hustavlen.

1. Til biskoper, prester og predikanter:

En tilsynsmann må være uklanderlig, én kvinnes mann, nøktern, besindig, høv!isk, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær. Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være nyomvendt. (1.Tim 3,2-6)

2. Hva tilhørerne skylder sine lærere og sjelesørgere:

Spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er sin lønn verd. (Luk 10,7). Herren har bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet. (1.Kor 9,14). Den som blir undervist i ordet, skal la læreren få del i alle goder. Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. (Gal 6,6-7). Eldste som er gode menighetsforstandere, fortjener dobbelt belønning, fremfor alt de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For Skriften sier: Du skal ikke sette mulebånd på en okse som tresker, og: Arbeideren er sin lønn verd. (1.Tim 5,17-18). Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere. Dere skal elske dem og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har. Og hold fred med hverandre! (1.Tess 5,12-13). Vær lydige mot deres ledere, og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere. (Hebr 13,17).

3. Om de politiske myndigheter:

Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndighet som ikke er av Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. Det er ikke for ingenting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. (Rom 13,1-2 og 4).

4. Hvilke plikter folket har overfor myndighetene:

Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er! (Matt 22,21). Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det er nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Dere betaler jo også skatt. Og myndighetene er Guds tjener, og satt til å ta seg av dette. Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære. (Rom 13,1 og 5-7). Og nå formaner jeg dere fremfor alt å gjøre bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og for alle som har høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av Gudsfrykt og blir respektert av andre. (1.Tim 2,1-2). Du skal minne dem om å underordne seg under styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem, og være villige til å gjøre alt godt. (Tit 3,1). Rett dere for Herrens skyld etter enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt, – de skal straffe dem som gjør det onde, og påskjønne dem som gjør det gode. (1.Pet 2,13-14).

5. Til ektemenn:

Dere ektemenn, vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part, – og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette så ikke bønnene deres blir hindret. (1.Pet 3,7). Vær ikke harde mot dem. (Kol 3,19).

6. Til gifte kvinner:

Dere gifte kvinner skal underordne dere under deres menn, – likesom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere nå blitt, dersom dere gjør hva godt er, og ikke lar dere skremme av noe. (1.Pet 3,1-6).

7. Til foreldre:

Dere foreldre, vekk ikke sinne eller trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. (Ef 6,4).

8. Til barna:

Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte: så det kan gå deg godt og du kan lenge leve i landet. (Ef 6,1-3).

9. Til arbeidsfolk:

Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer som Kristus selv, med frykt og respekt og et oppriktig hjerte. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere, som helhjertet gjør Guds vilje. Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker. Dere vet at enhver skal få sin lønn av Herren for det han gjør, enten han er fri eller slave. (Ef 6,5-8).

10. Til arbeidsgivere:

Dere herrer skal behandle slavene på samme måte. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk. (Ef 6,9).

11. Til all ungdom:

Dere unge må underordne dere under de eldre. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere nåår tiden er inne. (1.Pet 5,5-6).

12. Til enker:

Den som er virkelig enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud, og lever i bønn og påkallelse natt og dag. Men den som bare vil nyte livet, hun er levende død. (1.Tim 5,5-6).

13. Til hele menigheten:

Budene sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. (Rom 13,9) Bær frem bønner for alle mennesker. (1.Tim 2,1).

Når hver sitt Gudsord lære vil,da står det godt i huset til.