Forfatter og datering
Brevet er skrevet av apostelen Johannes. Han har også skrevet det første og andre Johannesbrev, Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring.
I dette brevet titulerer han seg igjen som «den eldste», slik som i sitt andre brev. Det kan selvsagt hentyde til hans funksjon som en eldste i menigheten, eller som hyrde over flere menigheter, men i denne sammenheng kan det rett og slett sikte til at han er den siste gjenlevende av apostlene og de første kristne. Han er bokstavelig talt den eldste disippelen i hele kirken.
Johannes ble en gammel mann, og vi regner med at dette brevet ble skrevet mot slutten av det første århundret.
Mottaker
Brevet stiles denne gangen til en privat person, Gajus. Dette er et vanlig navn, og kan være noen vi ikke vet om. Men det kan også være den Gajus som Paulus døpte i Korint (1 Kor 1:14) og som var vert for menigheten i Korint (og for Paulus og hans medvandrere) da romerbrevet ble skrevet derfra (Rom 16:23).
Nettopp dette med vertskapsrollen og gjestfriheten er et likhetstrekk med den Gajus som Johannes skriver til.
Gajus ble også med Paulus videre på hans reiser. (Apg 19:29 og 20:4).
Menigheten
Hvilken menighet og by Johannes tenker på når han skriver til Gajus er uklart. Hvis denne Gajus er helt ukjent, er det mest sannsynlig at det er en menighet i Tyrkia, siden Johannes hadde sitt hovedvirke som hyrde der.
Hvis det er den Gajus som reiste med Paulus, kan det være Derbe i Tyrkia, siden han var derfra. Det er det samme sted som Timoteus var fra. Det kan også være Korint, siden Gajus var makedonier, og det var der han bodde og praktiserte sin gjestfrihet da Paulus var på besøk. Det kan også være Efesus, siden det er der vi vet om en Demetrius.
Han kan jo uansett ha slått seg ned hvor som helst, og saken er at vi ikke vet hvilken menighet det er snakk om.
Innhold
Et trøstebrev
Brevet er veldig kort – det består av bare 15 vers, – men det er et viktig brev. Det er et trøstebrev til en som antagelig er støtt ut av sin egen menighet fordi han er gjestfri mot de kristne brødre, forkynnere, som er på gjennomreise og trenger hjelp og gjestfrihet (v.7 og 10).
Gjestfrihetens nådegave
Gjestfrihet er en viktig tjeneste for Gud som mange ikke tenker på. Det er en nådegave på lik linje som andre nådegaver.
Gjennom den er vi medarbeidere for sannheten (v.8). Det er verdig for Gud (v.6), og det er å vandre i sannhet (v.3-4). Gjennom den viser man kjærlighet, og gjennom den gis mange vitnesbyrd om Jesus. Gjennom gjestfriheten har noen hatt engler på besøk uten å vite det (Heb 13:2). Gjennom den tar vi imot Jesus selv, og den skal ikke være uten lønn for dem som praktiserer den (Matt 10:40-42)
Diotrefes
Menighetslederen Diotrefes er bare nevnt her i Bibelen. Han er ikke et eksempel til etterfølgelse. Han drives av et selvhevdende ønske om å være dem fremste (v.9). Han er også i opposisjon mot Johannes selv og hans medarbeidere. Vi ser derfor inn i en sterk lærekonflikt i den første kristne tid, som fører med seg at det drives kirketukt mot den tradisjonelle kristne tro og de som står for den. Således er det et dagsaktuelt brev også i vår tid.
Diotrefes tar ikke imot hverken Johannes, Johannes sine medarbeidere eller andre kristne forkynnere som er på gjennomreise. De nektes hjelp. Og de i menigheten som ønsker å ta imot og hjelpe, blir av Diotrefes hindret og støtt ut av menigheten (v.10). Gajus er nok derfor en som selv er motarbeidet og allerede støtt ut av menigheten av Diotrefes.
Budskapet
Budskapet er altså det samme som i hans to første brev. Det er å vise kjærlighet til Gud, mennesker og Guds Ord. Det er å vende seg vekk fra det onde.
Johannes kommer også i dette brevet med en enkel definisjon og et enkelt kjennetegn på den sanne og levende tro: Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud (v.11). Dette er en parallell til blant annet 2 Joh 1:9 og 1 Joh 4:7-8.
Dette er en god trøst for en som er utstøtt og som derfor kjemper med tvil og forvirring.
Et fint eksempel
Johannes trekker også her fram et konkret eksempel. Det er Demetrius, som Gajus tydeligvis kjenner godt. Han har et godt vitnesbyrd, og han har kanskje lidd samme skjebne som Gajus i denne menigheten (v.12).
Det spesielle er at vi kjenner en Demetrius som vi vet Gajus kjenner godt fra Apg 19 og tiden med Paulus i Efesus. Men denne Demetrius var sølvsmed og en ivrig tilbeder av gudinnen Artemis. Han skapte voldsomme opptøyer i byen mot Paulus og Gajus (Apg 19:23-40). Andre med navnet Demetrius kjenner vi ikke.
Det kan selvsagt være to forskjellige Demetriuser. Men kan det tenkes at denne sølvsmeden som forfulgte Gajus, senere ble en kristen og en god venn av Gajus? En forfølger som blir et godt eksempel til etterfølgelse i det å gjøre det gode, ta imot kristne forkynnere og å være gjestfri. En fin tanke!
Avslutning
Versene 13-14 er avsluttende hilsen. Johannes vil selv besøke menigheten og spesielt Gajus. Han hilses med fred og med forsikring om at han har kjærlighet og støtte fra alle vennene. Han bes også om å hilse til alle vennene i menigheten, som helt sikkert også hadde det tøft under Diotrefes sitt styre.
