”En god hustru, hvem finner henne. Mer enn perler er hun verd”.
Slik skriver Kong Salomo i et av sine mange visdomsord. Abigail var en slik god hustru. Vi leser om henne i første Samuelsbok kapittel 25.
Bakgrunn
David er på flukt fra kong Saul, og oppholder seg i ørkenen Paran, sammen med sine menn. Han føler seg fortsatt utrygg i forhold til kongen.
I Moan bor en meget rik mann ved navn Nabal som driver med feavl. Buskapen hans hadde ofte beitet ved Karmel, og mang en gang hadde David og hans menn beskyttet og hjulpet Nabals gjetere mot overfall fra ørkenstammene.
Nå har David og mennene hans behov for forsyninger, og David sender noen av sine menn til Nabal med spørsmål om han kan gi dem mat. Han ber dem forteller om hvordan de har vernet dyrene hans og hjulpet gjeterne mot overfallsmenn. Men Nabal, navnet hans betyr forresten ”dåre”, en uforstandig, er hard og ond (kap. 25:3) og sender mennene tomhendt bort.
Da David får høre Nabals svar blir han sint, mønstrer sine menn, og drar avsted for å straffe den onde og utakknemmelige mannen.
Den ”gode hustru”.
Abigail er Nabals hustru. Hun er helt annerledes enn sin mann. En forstandig kvinne. Når hun fra en av tjenerne får høre hva mannen har gjort, skjønner hun hvilken fare hun og familien er i. Hun finner fram store mengder mat og drar i møte med David. Håpet er å hindre ham fra å utføre straffen. Og hun lykkes.
I Rom 15:4 leser vi at
alt som før er skrevet, er skrevet til lærdom for oss
og Jesus sier i Lukas 24:27 at
alle skriftene taler om Ham.
Hva er så lærdommen fra 1. Samuel 25?
En mellommann
For det første. Abigail stiller seg mellom sin onde mann og David, for å hindre David å utføre det han i sin vrede har tenkt å gjøre. Hun blir en ”mellommann” som representere sin familie i oppgjøret. Slik er hun et bilde på Jesus. Han som ble menneskeslektens mellommann i oppgjøret med Gud.
Det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus 1. Tim 2:5
I sin visdom lot Gud den ene representere de mange. I mennesket Jesus Kristus så Han alle mennesker, slik at Han i den enes død for synden holdt oppgjør med hele menneskeslektens synd. Jesus var vår stedfortreder, og ”tok vår plass da dødsdommen falt”. Forunderlige Gud!
Syndebærer
For det andre. Abigail tok på seg skylden for det Nabal hadde gjort (kp. 25:24). Presten og salmedikteren Paul Gerhart skriver følgende om Jesus i en av sine sanger:
”De byder alle piner frem, Han sier, gjerne hvert et lem er villig til å lide”.
Da Jesus steg inne i denne verden var det for å være ”syndebærer”. Derfor kunne døperen Johannes uttale: ”Se der Guds lam som bærer verdens synd”. Hermann Lohne, en original forkynner på Sørlandet sa en gang følgende ut fra dette verset: ”Det var tung bør, den hadde ingen av okke (oss) kunne båre”. Men Jesus bar den,- frivillig, i vårt sted. Han sa selv: ”Ingen tar livet fra meg, jeg setter det til av meg selv”. Da ”Herren lot dem skyld som lå på oss, ramme Ham”, var han mer enn villig til å bære den. ”Han tok min straff den gang dødsdommen falt, derfor er nåde for meg”. Forunderlige frelser!
Gud er fornøyd
For det tredje. David var fornøyd med den ”gaven” Abigail kom med. Av og til møter man mennesker som strever med å være gode nok for å bli eller være en kristen. Det er et unødvendig strev. La oss slå det fast med en gang, Gud er fornøyd med Jesus. Hans soning til oppgjør for våre synder tilfredsstilte Gud fullt ut.
”Han ER en soning for våre synder, ikke bare for våre, men for hele verdens” skriver Johannes i sitt første brev. Det vil si at Jesus gjelder i vårt sted for Gud akkurat nå. Han ser oss i Jesus som om vi har sagt, vært og gjort alt det Jesus var, gjorde og er. Nå Gud nå er tilfreds Jesus, skal vi få lov å legge alt vårt strev til sides, og hvile i det Jesus har gjort.
Navnet Abigail betyr ”kilde til glede”. Hvor godt dette passer når det gjelder vårt forhold til Jesus og hans frelsesverk. Dette er en kristens dypeste gledesgrunn. Gleden over syndenes forlatelse. Gleden over barnekåret. Gleden over fremtidshåpet. Ganske enkelt, - gleden over Jesus.
