Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Hos 11:4b
I Hosea 11:1-4 kan vi lese en vakker beskrivelse av Guds farskjærlighet til Israel. Men i NO11 er bildet i vers 4 endret kraftig sammenlignet med eldre oversettelser.
Når vi leser NB88, ser vi at Gud sammenligner seg med en kjærlig bonde som løfter åket bort fra nakken til trekkdyret sitt og gir det mat og hvile.
Jeg var for dem som de som letter åket over kjevene, og jeg ga ham føde. Hos 11:4b – NB88
I NO11 er sammenligningen helt annerledes og mye mer i tråd med det øvrige bildespråket i Hos 11:
Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet, jeg bøyde meg ned og ga dem mat. Hos 11:4b – NO11
Forklaring
Hvordan er det mulig at forskjellen er så stor? Svaret er ganske fascinerende. Det handler om prikker og streker.
Hebraisk er et språk som i utgangspunktet skrives uten vokaler. Man må bare underforstå dem (Dt kn v gs gjr p nrsk). Det skjer i dag og det skjedde i bibelsk tid. Når hebraisk etter hvert gikk ut av bruk som dagligspråk, oppstod behovet for å markere hvordan ord ble lest og man la til prikker og streker for å markere vokaler.
Ordet «åk» eller «spedbarn» består av de samme hebraiske konsonantene og dermed blir vokalen avgjørende. Den overleverte teksten vokaliserer som «åk». Dette fører til at det kommer et innskudd med en bonde og hans husdyr midt i en tekst hvor bildet som brukes er av en far og hans lille barn. Dette oppleves merkelig og derfor har man i senere tid regnet med at feil vokal er overlevert og at vi dermed bør endre fra «åk» til «spedbarn».
I den engelske oversettelsen The NET Bible har man valgt å gå i motsatt retning og tydeliggjøre at vers 4 bruker bildet av bonden til forskjell fra farsbildet i vers 1-3. Uttrykkene ”menneskebånd” og ”kjærlighetsrep” blir oversatt med ”lærbånd” og ”skinnrep”. Denne endringen er basert på at de hebraiske ordene ”menneske” og ”kjærlighet” begge har homonymer (likelydende ord) som nettopp betyr ”lær” og ”skinn”.
Vurdering
Det finnes ingen tekstvitner som bekrefter valget man har gjort i NO11, men det er verdt å merke seg at Septuaginta, den gamle greske oversettelsen av GT, også synes å streve med å komme til rette med teksten i dette verset. Likevel er valget NO11 har gjort basert på en gjetning fra bibelforskere i nyere tid.
Teologisk blir forskjellen minimal. Det handler om Guds omsorg. Selv om det virker rart å bytte bilde midt i denne teksten, er det ikke uvanlig at Bibelen bruker bilder hentet fra husdyrhold. Tenk bare på Salme 23.
Jeg er personlig blitt veldig glad i NO11s oversettelse av dette verset, men har ingen problemer med å vedgå at man her har gjort et valg basert på kvalifisert gjetning og dermed har et meget tynt belegg. Til NO11s forsvar må det legges til at man i en fotnote gjør leseren oppmerksom på at man også kan skrive «åk».
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
