Å falle i Guds nådige og barmhjertige favn, og leve liv som vitner om det, er livets dypeste mening.
«Alt er tomhet». Forkynnerens gåtefulle åpningsreplikk er flere tusen år gammel, men er fortsatt like relevant for våre liv i dag som den var den gang den ble skrevet. I denne artikkelen skal jeg prøve å trenge dypere inn i denne boken med utgangspunkt i Forkynnerens innledende setning om at «alt er tomhet». Hvorfor skrev han egentlig dette? Og hva mente han med det?
I Bibelselskapets nyeste oversettelse har man oversatt ordet «tomhet» med «forgjeves» og «forgjengelig» i et forsøk på å gå fra det mer abstrakte til det konkrete. Dette viser oss at ordet «tomhet» er et rikt ord med flere betydninger i Bibelen. «Tomhet» kan bety alt fra avgudsdyrkelse til meningsløshet og forgjengelighet. Nå skal vi se på ulike måter å forstå ordet «tomhet» og hva Forkynneren mener når han bruker dette.
Alternativ 1: «Alt er avgudsdyrkelse»
Avgudsdyrkelse er et stadig tilbakevendende tema i GT. 2.Kong 17:15 er kanskje den tydeligste teksten med dette perspektivet. Israel hadde over flere generasjoner dyrket andre guder enn Gud. I de verste periodene førte dette til barneofringer i Hinnomdalen til avguden Molok. I 722 f. kr kom Guds dom over Israel. Assyrerriket tok landet, og førte folket bort fra deres hjem. Israel hadde forvillet seg bort fra Gud til avgudene og tomheten. Dette er en sentral problemstilling i GTs profetlitteratur. Vender man seg bort fra Gud, vender man seg til tomheten.
Hvordan skal vi forstå dette budskapet i dag? Kanskje er det kirken (ikke bygningen, men menneskene i bygningen) som har vendt seg bort fra Gud? Forkynnerens ord vil da være en klage over avgudsdyrkelsen og derav tomheten som har sneket seg inn i det kristne felleskapet. Dette temaet, som var så viktig for profetene i GT, er kanskje for lite berørt i kristne felleskap i dag? Men selv om det er viktig, er det lite sannsynlig at det er dette Forkynneren mener med «alt er tomhet».
Leser man Forkynnerens bok som helhet, vil man se at Forkynneren taler veldig individualistisk og allmennmenneskelig. Han bruker «jeg», ikke «vi». Han taler om visdomsfilosofi, ikke formaning til omvendelse. Avgudsdyrkelse og tomhet har en klar sammenheng i Bibelen, men det er ikke først og fremst dette Forkynneren vil ha frem når han sier «alt er tomhet»
Alternativ 2: «Alt er forgjeves og meningsløst»
Leser man de første kapitlene i Forkynneren virker det som tomheten driver ham til å søke etter meningen med livet. Fork 2:1-11 viser hvordan han prøver å fylle denne tomheten med kunnskap, nytelse, alkohol, sex, makt og materialisme. Det er vel sjelden uttrykket «han hadde alt, men det var også alt han hadde» passer bedre enn etter å ha lest dette tekstutdraget. Hva sitter så Forkynneren igjen med? Tomhet! Han fortsetter med å se på livet og opplever at alt han har gjort er forgjeves. Livet virker meningsløst.
Leser man bibelkommentarer over Forkynneren er det flere teologer som nevner likheten mellom Forkynnerens budskap og budskapet til noen av modernitetens mest fremtredende ateistiske filosofer. En velkjent herremann som het Friedrich Nietzsche påstod at «Alt er intet», det finnes ingen objektiv mening med livet. Martin Heidegger, en annen tysk filosof, fortsatte ved å si at siden det ikke er noen mening, må vi mennesker skape meningen selv. Disse to filosofene preger mange menneskers tanker om meningen med livet i dag.
Det kan virke som at problemene Forkynneren forholdt seg til var de samme problemene som de moderne filosofer strevde med. Det er påfallende at Forkynneren, som lever i overflod, virker å fylle meningen med det samme som de fleste mennesker i vår samtid gjør. Hans budskap treffer rett inn i velstandssamfunnet vårt. Men hva er så Forkynnerens svar på at alt er forgjeves og meningsløst? De moderne filosofene forkastet Gud, men hva gjør Forkynneren?
Forkynneren kommer med flere gode svar. Konklusjon han ender opp med er helt annerledes enn den Nietzsche og Heidegger endte opp med. Hans første svar står i Fork 2:24-26. Han sier at alt man har fått i livet er en gave fra Gud, derfor må vi vise Gud takknemlighet. Takknemligheten lyser opp hverdagen og gir mening. Det andre svaret hans er fellesskapet med andre. Fork. 4:9-12 sier at sammen med andre står man sterkere, er man alene blir byrden tyngre å bære. Det tredje svaret, som også er hovedkonklusjonen finner vi i Fork. 12:9-14.
Det er livet med Gud som er selve meningen med tilværelsen. Uten Gud blir tilværelsen til slutt tom. Her er det viktig å påpeke at Forkynneren viser hvordan ulike ting i livet kan være med å skape mening. Eksempler på dette er som nevnt ovenfor fellesskapet med andre og det å være takknemlig for alt vi har fått. Men den fulle meningen får man ved å leve livet i sammen med Gud.
Alternativ 3: «Alt er forgjengelig»
Forgjengelig er et litt gammelt ord, som ikke brukes så mye, men som rommer en visdom vi kanskje bør omfavne. Dersom noe er forgjengelig, har det en slutt, det består ikke for evig. Dette er én av betydningene til det hebraiske ordet «tomhet». Forkynneren påpeker at alt skal en gang dø. Siden alt har en slutt er det man gjør forgjeves og forgjengelig. Dette høres meget depressivt ut, men Forkynneren slutter ikke her.
Igjen er det viktig å lese hele Forkynneren i lys av Fork. 12:9-13: «Frykt Gud og hold hans bud» for Gud skal holde dom.
En mellomtestamentlig tekst som hjelper oss å forstå dette er Siraks bok. I Sirak 2:7-18 står det om hvordan de som frykter Herren blir i hans dom overlatt til hans nåde og barmhjertighet. Sirak hjelper oss til å forstå hva Forkynneren mener. Forkynnerens budskap er at «alt er forgjengelig», men ikke for de som holder Guds bud og frykter ham. For dem vil det forgjengelige bli uforgjengelig(1.Pet 1:18-25).
Uten Gud er alt tomhet
Av de tre ulike alternativene vil den beste forståelsen av Forkynneren være en kombinasjon av alternativ 2 og 3. Alt det skapte skal en gang ta slutt. Da er det bare en kilde som gir liv, og det er Gud. Å falle i hans nådige og barmhjertige favn, og leve liv som vitner om det er livets dypeste mening.
