Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Sal 139:23-24
En bønn jeg ofte ber selv er Sal 139:23-24. Jeg har lært det fra NB88 og pleier derfor å be det slik:
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! Sal 139:23-24 (NB88)
I Bibel2011 står det litt annerledes og på mange måter oppleves det mer fremmedartet og fra en annen tid:
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! 24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei! Sal 139:23-24 (Bibel2011)
Forklaring
Den store forskjellen er naturligvis «fortapelsens vei» og «avguders vei» i vers 24. Men vi kan begynne med ordet «mangfoldig», som er brukt i NB88. Det har ingen åpenbar språklig forklaring, annet enn at ordbøkene mener at det hebraiske ordet som er brukt muligens betegner urolige tanker. Også oversettelsene av 1891 og 1930 hadde et adjektiv her, «mangehånde».
Men om vi skal vende tilbake til de «fortapelsens vei» eller «avguders vei», må vi ta en tur inn i den hebraiske teksten. Der brukes nemlig ordet «ʿotsev» og dette er ikke bare helt enkelt å forklare. Vi står her overfor et ord som nok har hatt ulike bruksområder. Faktisk så ulike at ordbøkene ofte skiller mellom ulike oppslag av ordet.
Det er to hovedmåter å se ordet på. Den første er knyttet til et verb som betyr noe i retning av såre, gjøre trist eller også refse. Det brukes ganske mangfoldig. Men det har med noe smertefullt å gjøre. Dermed er den første tolkningen det er snakk om en vond og smertefull vei. I NO78 finner vi derfor uttrykket «den onde vei». I Jes 14:3 oversettes det samme ordet med «strev», mens det i Ord 15:1 brukes for å beskrive ord som er «sårende». I den greske oversettelsen av GT, Septuaginta (LXX), derimot, brukes ordet «anomia», et ord som betyr noe i retning av «lovløshet». Dette er kanskje en årsak til at man valgte «ond» i NO78 og ikke «vond».
Den andre måten å forstå dette ordet på, er å knytte det til et verb som kan oversettes med å lage eller å produsere. I Job 10:8 oversettes det med «forme» og står parallelt til «lage», mens det i Jer 44:9 brukes til å betegne produksjonen av offerkaker man laget til Himmeldronningen. Fra dette verbet har man på hebraisk ordet «ʿatsav», som er et ganske vanlig ord for gudebilder. Den varianten av ordet som vi finner i vår tekst, «ʿotsev», dukker forresten også opp i Jes 48:5 hvor det står sammen med et annet, vanlig ord for gudebilde.
Vurdering
I dette tilfellet er det egentlig ikke så vanskelig å komme med en vurdering. Her er det ikke enkelt å finne tunge argumenter for å fastholde «fortapelsens vei», annet enn det teologisk åpenbare, nemlig at avgudsdyrkelse fører til fortapelse.
Så tror jeg likevel ikke at jeg nødvendigvis kommer til å endre på bønnen min for det om. Jeg mener at det også er på sin plass å be Gud ransake meg og se om jeg går på avguders vei. For avguders vei er mye mer enn tilbedelse av statuetter.
