Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011, men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Apostlenes gjerninger 13:18
I Apg 13:16-47 holder Paulus en tale til synagogen i Antiokia ved Pisidia. Denne byen lå på en høyslette, 10 mil inn i landet fra havnebyen Perge, og i dag finner man ruinene av byen ved Egirdirsjøen.
Tidlig i talen sin sier Paulus noe som får bibeloversettelser til å skille lag. Han taler om Israelsfolkets vandring i ørkenen og dersom vi sammenligner Bibel2011 og NB88, finner vi to ganske ulike bilder av Guds forhold til Israel gjennom de årene.
Bibel2011 gir oss et ganske negativt bilde av et folk Gud måtte bære over med, noe som ikke er vanskelig å forstå i lys av Mosebøkenes framstilling av Israels vandring i ørkenen:
I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. Apg 13:18 – Bibel2011
Når vi kommer til NB88 blir teksten annerledes og vi møter i stedet Guds omsorgsfulle måte å bære folket på.
I en tid på omkring førti år bar han dem på faderarm i ørkenen. Apg 13:18 – NB88
Forklaring
Selv om Bibelen ikke er matte, må vi innom pi for å gi en god forklaring på denne forskjellen, riktignok ikke pi som et matematisk begrep, men den greske bokstaven pi. P er en lyd vi lager med en aldri så liten eksplosjon over leppene. Dersom vi unnlater å stramme leppene, blir P bare til en vislende F. Og det er nettopp dette forskjellen mellom de to oversettelsene bunner i.
I noen av manuskriptene vi har funnet, brukes uttrykket «etropoforesen» (= bære over med), mens andre manuskripter bruker «etrofoforesen» (= nære, ta vare på). P er blitt til F, eller for å si det på gresk, pi er blitt til fi.
Når Paulus bruker dette uttrykket, alluderer han etter alt å dømme til 5. Mos 1:31, hvor det tales om at Gud bar Israelsfolket i ørkenen. I den hebraiske teksten brukes her et vanlig ord for «å bære». Dette ordet kan brukes både om å bære over og om å bære på en omsorgsfull måte.
Da dette ordet skulle oversettes til gresk, i Septuaginta (LXX), fikk oversetterne det samme problemet som det vi har i Apg 13:18. Hvordan skal det hebraiske ordet «bære» forstås? Det gjør at vi finner den samme forskjellen mellom ulike manuskripter man har funnet av LXX.
Vurdering
Forskjellen mellom de to oversettelsene henger altså nøye sammen med at det hebraiske uttrykket Paulus alluderer til, bærer i seg potensialet til den ambivalensen som kommer fram i de to versjonene. Da Paulus talte, snakket han gresk og har enten sagt det ene eller det andre ordet. Men siden vi ikke har lydopptak av talen, må vi forholde oss til de overleverte tekstene. Og disse er ulike. Bibel2011 gjengir den teksttradisjonen som bibelforskere i dag tror er den riktige. Dette er basert på nitid vurdering av manuskripter, men er naturligvis ikke sikker, og funn av nye manuskripter kan tippe vektskålen i motsatt retning.
Som bibellesere kan vi konstatere at begge oversettelser gir mening og er dekkende for Bibelens beskrivelse av Guds handlemåter med Israel. Men vi må også leve med at vi her ikke kan være helt sikre på hvilket ord Paulus faktisk sa i synagogen i Antiokia ved Pisidia.
