Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Barmhjertig irettesettelse
Judas’ brev, det femte korteste skriftet i Bibelen, har en formaning mot slutten som oversettes ganske ulikt til norsk. For, skal de som tviler få barmhjertighet eller tales til rette? Eller står det noe helt annet. Vi skal se nærmere på tre ulike oversettelser til norsk:
22 Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige. 23 Andre skal dere berge ved å rive dem ut av ilden. Og mot andre igjen skal dere vise barmhjertighet med frykt, så dere til og med skyr kappen som er flekket til av kroppens begjær. (Judas 1:22-23 – Bibel2011)
22 Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. (Judas 1:22-23 – NB88/07)
22 Og det er noen dere skal ha barmhjertighet med; her må dere skjelne. 23 Men andre skal dere frelse med frykt, idet dere river dem ut av ilden og hater selv det klesplagg som er smittet av kjødet. (Judas 1:22-23 – Bibelen Guds ord)
Forklaring
Her er det flere ting å ta tak i. Det første vi merker oss er vers 22, hvor Norsk Bibel har «tale til rette», mens andre oversettelser løfter fram behovet for å vise barmhjertighet.
Det henger sammen med forskjeller i tekstvitnene. Bibel2011 og Bibelen Guds ord følger de manuskriptene som har verbet eleō (= vise miskunn), mens Norsk Bibel følger manuskriptvarianten som har verbet elenchō (= irettesette). Begge disse lesemåtene er gamle og utbredt, så her er det ikke et åpenbart svar på hvilken variant som er riktig eller best. Komiteen bak Nestle Aland-versjonen av det greske NT anbefaler per i dag eleō. Interessant nok har dette variert hos Bibelselskapet gjennom tidene. I 1891-oversettelsen bruker de «ynkes over» (dvs. eleō), mens dette skifter til «tale til rette» (dvs. elenchō) i 1930, før de går tilbake til eleō («vise barmhjertighet») fra og med 1978-oversettelsen.
Det neste punktet er spørsmålet om barmhjertigheten/irettelsettelsen skal vises mot dem som tviler (Bibel2011 og Norsk Bibel), eller om det heller er snakk om en formaning til «å skjelne», altså vite når man skal være barmhjertige (v. 22) og når man skal rive «dem ut av ilden» (v. 23).
Denne forskjellen henger også sammen med variasjon i tekstvariantene, denne gangen hvordan partisippformen av verbet diakrinō er bøyd. Her følger Bibelen Guds ord en tekstvariant som bøyer partisippet i kasuset nominativ i stedet for akkusativ. Dermed skifter det funksjon i setningen og da blir det også naturlig å gå fra «tviler» til «skjelne». Dette fordi verbet diakrinō handler om å skille, vurdere og evaluere. Dette kan både forstås negativt, som at man vakler og tviler, eller positivt, som at man skjelner. Igjen må man vurdere lesevariantene, og redaktørene av Nestle Aland har her vurdert det slik at den varianten som brukes i Bibelen Guds ord er å forstå som en rettelse som er kommet inn på et senere tidspunkt og ikke opprinnelig.
Den siste større forskjellen, i tillegg til ulike ordvalg, er plasseringen av «i frykt» i vers 23. Der knytter Bibel2011 og Norsk Bibel «i frykt» til det å vise barmhjertighet, mens Bibelen Guds ord sier at «med frykt» skal knyttes til ordet «frelse». Også denne ulikheten handler om tekstvarianter, denne gangen ulik ordstilling i ulike varianter. Bibelen Guds ord har brukt et tekstgrunnlag som har en annen ordstilling og plasserer «i frykt» et annet sted i setningen.
Vurdering
Judas’ brev er i utgangspunktet ganske vanskelig på gresk, med et ganske komprimert språk som benytter seg av den greske grammatikkens muligheter til nettopp å komprimere. Dermed kan små forskjeller som f.eks. ulik bøyning av et ord, få ganske stor betydning for hvordan vi oversetter, i tillegg til at det komprimerte språket noen ganger også gjør at det blir et spørsmål om ulike tolkninger som alle er mulige.
Forskjellene mellom bibelutgavene handler derfor i stor grad om hvilket tekstgrunnlag man har valgt å benytte. Det er argumenter både for og mot slike valg og ikke enkelt å lande bastant. I sine siste utgaver har Bibelselskapet i all hovedsak lent seg på ekspertisen til redaktørene av Nestle Aland-utgaven av det greske NT, og det synes jeg er klokt i lys av det grundige og samvittighetsfulle tekstarbeidet disse forskerne tross alt utfører.
Når det er sagt, er det ikke helt ubetydelig hva man lander på her, særlig gjelder det vers 22. Det er en viss forskjell på å irettesette dem som tviler og å vise dem barmhjertighet, selv om det av og til kanskje kan være barmhjertig med en irettesettelse. Så må det legges til at det greske ordet vi oversetter med «tvil» og «tvile» er noe mer negativt ladet enn den litt mer angstfulle usikkerheten som gjerne kommuniseres i det norske ordet. Vi har vent oss til at tvil og anfektelse hører sammen. På gresk knyttes tvilen mer til det å være ustadig og ikke til å stole på.
Uansett så har valget man gjør i vers 22 pastorale og sjelesørgeriske ringvirkninger. De to variantene gir iallfall anledning til å ta en ærlig samtale om hva som er den beste måten å møte tvilende kristne på.
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
