I denne tredje artikkelen om Salmenes bok, belyses det hvordan Augustins måte å lese Salmenes bok på kan berike det kristne bønnelivet. Augustins metode gir verktøy til å sortere det tidvis brokete materialet i boken og kalibrere hørselen, slik at vi hører hvilken stemme som lyder i de ulike salmene – og dermed selv kan stemme i lovsangen til Gud. Artikkelen er hentet fra Kyrkan och Folk utgave 2, 2026. Den er oversatt fra svensk til norsk ved hjelp av KI.
Augustin er en av få kirkefedre som har utlagt hele Salmenes bok. Hans måte å nærme seg Salmene på er unik og inneholder mange nyttige og hjelpsomme verktøy for enhver kristen som vil be Salmene og samtidig se hva de har med Jesus å gjøre. Augustin leser Salmene profetisk: her profeteres det om den nye pakt, om Kristus og om Kirken.
Han begynner med å merke seg hvordan Salmene brukes og siteres i Det nye testamente. Deretter systematiserer han sine observasjoner ved å lese Salmene gjennom hele Kristus (lat. Totus Christus). Denne metoden innebærer å betrakte Salmene ut fra to størrelser: «Kristus som hode» og «Kristus som kropp» (Kirken). Disse to utgjør én helhet – hele Kristus. I lesningen spør Augustin: Hvilket ansikt ser vi? Hvilken stemme (lat. vox) hører vi?
Totus Christus – Kristus som hode og Kristus som kropp
Augustin deler stemmene i Salmene inn i følgende underkategorier:
- Stemme til Kristus (vox ad Christum) – ord rettet til Kristus
- Stemme om Kristus (vox de Christo) – ord om Kristus
- Kristi stemme (vox Christi) – ord talt av Kristus selv
- Stemme om Kirken (vox de ecclesia) – ord om Kirken
- Kirkens stemme (vox ecclesiae) – ord talt av Kirken
Noen salmer følger én kategori ganske rent, men ofte finner man flere samtidig.
Stemme til Kristus (vox ad Christum)
Dette er kanskje den letteste kategorien å forstå og relatere til. Vi ber bønnene og retter ordene til Jesus. Her er Jesus den som mottar bønnen i salmen.
Gud, da du dro ut foran folket ditt, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela. Da skalv jorden. (Sal 68:8–9)
Herre, min Gud, jeg søker tilflukt hos deg. Frels meg og berg meg fra alle som jager meg! (Sal 7:2)
Gud, frels meg ved ditt navn, skaff meg rett ved din kraft! Gud, hør min bønn, vend øret til mine ord! (Sal 54:3–4)
Herre, du min styrke, jeg har deg kjær. Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern. (Sal 18:2–3)
Stemme om Kristus (vox de Christo)
Her er det ikke direkte bønner, men Kristus som beskrives og skildres. Teksten forstås i stedet som beskrivelser av Kristus gjennom betegnelsene «Gud» og «Herren/HERREN», ettersom Jesus er Gud og Herre – han er selve HERREN. Særlig salmer som taler om Gud som konge brukes her, men også salmer om Herrens salvede (for eksempel Salme 2, 8, 16, 99 og 110).
Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn! (Sal 24:9)
For HERREN, Den høyeste, er verdt å frykte, en stor konge over hele jorden. (Sal 47:3)
Gud, da du dro ut foran folket ditt, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela. Da skalv jorden, og det dryppet fra himmelen for Gud, Sinais Gud, Israels Gud. (Sal 68:8–9)
Augustin ser også Kristus i bibelske bilder og symboler kjent fra Det nye testamente: ”veien”, ”sannheten”, ”livet”, ”hjørnesteinen”, ”lyset”, ”fred”, ”døren”, ”brødet”. Disse beskrivelsene speiler Kristus i Salmene. Ord som ”fred”, ”rett”, ”nåde”, ”barmhjertighet”, ”sannhet, ”visdom”, ”konge”, ”tjener” og ”ordet”, får sin fulle og dypeste mening først i relasjon til Jesus. Alle kongesalmer får her en ny dybde.
Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. (Sal 118:22)
For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. (Sal 36:10)
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Sal 119:105)
I den rettferdiges munn er visdom, hans tunge taler rett. (Sal 37:30)
Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. (Sal 104:24)
Se, jeg lengter etter dine påbud. Gi meg liv ved din rettferd! (Sal 119:40)
Kristi stemme (vox Christi)
Når det handler om å høre Kristi røst direkte i Salmenes bok, gjør Augustin en nyttig distinksjon: når Jesus taler i sitt eget navn, fra sin egen person (ex persona sua), og når han taler i vårt navn, i vårt sted (ex persona nostra).
Kristi tale fra sin egen person
I Salmenes bok finner vi salmer hvor vi hører Jesu egen stemme profetisk nedtegnet gjennom salmisten. Hit hører lidelsessalmene som skildrer den uskyldiges lidelse, slik vi kan se i blant annet Salme 22 og 88. Salmer der salmisten erklærer og bekrefter sin uskyld kan noen ganger skape problemer for den kristne som ønsker å be salmen med oppriktig hjerte og ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Da kan vi tenke på to ting. I slike vers hører vi Jesu egen stemme, og ordene beskriver ham. Beskrivelsen av en som er uskyldig, uten svik, oppriktig, med rene hender og rent hjerte, ja, rettferdig – slik er den som er i Kristus, tilgitt og ikledd hans rettferdighet. Da kan man kjenne seg igjen også i denne beskrivelsen. Slik ser Faderen deg når du er i Kristus.
Hør, Herre, la min rettferd tale, lytt til min bønn, hør når jeg roper, mine lepper er uten svik. (Sal 17:1)
Herren ga meg igjen for min rettferd, han lønnet meg, for mine hender var rene. Jeg hadde holdt meg til Herrens veier og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud. Alle hans lover hadde jeg for øye, hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg. For ham var jeg hel i min ferd, jeg voktet meg vel for å synde. Herren lønnet meg for min rettferd da han så at hendene mine var rene. (Sal 18:21–25)
Gi meg min rett, Herre! For jeg har gått fram uten skyld. Jeg stoler på Herren og vakler ikke (…) Men jeg går fram uten skyld. Fri meg ut og vær meg nådig! (Sal 26:1. 11)
Kristi tale i vårt sted
Her finner vi salmene som inneholder syndsbekjennelse, slik som botsalmene (Salme 6, 32, 38, 51, 102, 130, 143). Disse salmene er ofte kjære for en kristen. De er lette å be i den forstand at vi kjenner oss som syndere som trenger nåde og tilgivelse for Jesu Kristi skyld. Men hvordan kan Jesus be dem? Jo, stedfortredende. Kristus, som selv er uten synd, ber dem som bærer av våre synder. Han ber dem stedfortredende. Han ble gjort til synd i vårt sted.
Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. Sela. Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela. (Sal 32:3–5)
Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. (Sal 38:5)
Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. (Sal 51:4–5)
Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud. (Sal 119:176)
Stemme om Kirken (vox de ecclesia)
Mange salmer i Salmenes bok taler om og beskriver Guds folk, Israel og Guds by, Jerusalem, Sion. Ved hjelp av Det nye testamentets tekster tjener disse som bilder på Kirken i Augustins utlegninger av Salmene. Dette henger også sammen med at Augustin ser Kirken profetisk avtegnet i Salmenes bok. Slik får Guds folk, de som tilhører Kristus, Kirken, ta ordene til seg og se seg profetisk beskrevet i tekstene.
I Salme 45, som beskriver Guds folk som en brud, i et språk som minner om Høysangen, kan vi, i samsvar med det ovennevnte, se en skildring av Kirken som brud sammen med brudgommen Kristus.
Herren gir sitt folk kraft, Herren velsigner sitt folk med fred. (Sal 29:11)
Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød. (Sal 132:15)
Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn! (Sal 78:1)
Kirkens stemme (vox ecclesiae)
Slik som det finnes ord som handler om Kirken i Salmenes bok, finnes det også ord som gir stemme til Kirken. Der Israel taler som Guds folk, der høres Kirkens stemme. Augustin ser i mange salmer en dialog mellom Bruden og Brudgommen, mellom Kirken og Kristus. Kirkens stemme finnes både der vi hører Israels folk tale i flertall (”vi”), og også i salmer som taler i ”jeg”-form – men det er et ”jeg” der man kan høre Kirken tale med én stemme som nettopp er Kirkens eget jeg. Lettest er disse salmene å kjenne igjen der man leser om et vi som talende subjekt og beskrivelser med ”vår”. Dette ”vi” retter seg til Gud med bønnene i salmen.
Herre, hvor tallrike mine fiender er! Mange reiser seg mot meg. De sier om meg: Hos Gud er det ingen frelse for ham. Sela. Men du, Herre, er et skjold for meg, du er min ære, du løfter mitt hode. (Sal 3:2–4)
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Derfor frykter vi ikke når jorden skaker, når fjellene vakler i havets dyp. (Sal 46:2–3)
Helheten – Totus Christus
Når vi ser disse kategoriene, trer helheten fram: Kristus (Totus Christus). Vi lærer å se Kristus i Salmene, høre hans stemme – både hans egen og hans stedfortredende stemme – og høre Kirken og oss selv i salmenes ord. Slik kan vi stemme i Salmene når vi er i Kristus – og både for oss selv og for vår neste – be dem til ham, gjennom ham og til hans ære.
