Det finnes bibelvers og -fortellinger som vi har hørt et titalls, om ikke hundretalls ganger. Det skjer lett at vi med tiden venner oss til å tolke dem på en viss måte og at vi dermed blir blinde for nye innfallsvinkler.
Guds ord er imidlertid uendelig mye dypere, bredere og høyere enn vår begrensede forstand. Den Hellige Ånd leder oss igjen og igjen til nye utsiktspunkter som viser oss Guds virkelighet fra nye synsvinkler. Det skjedde med meg i fjor da jeg hørte en preken om den bortkomne sauen i Lukas 15, en av de mest kjente nytestamentlige lignelsene.
Hyrden har hundre sauer og mister én av dem. Han forlater de andre og går ut for å lete etter den ene bortkomne sauen. Bilder av den gode hyrden som bærer sauen som er gjenfunnet på skuldrene sine eller som rekker ned sin krokete stav mot den ynkelige og skjelvende sauen på en bratt klippe burde være kjent fra malerier, glansbilder og kort. Helt siden barndommen har jeg sett på disse bildene og tenkt at sauen symboliserer et menneske som har villet gå bort fra Jesus og levd et liv i synd. Dette er helt riktig, men det tok meg 30 år å komme dit at jeg vurderte årsaken til at sauen havnet på ville veier.
Lett bytte
Den første tanken som slo meg er helt enkelt at sauen havnet i knipe fordi den var alene. Den holdt seg ikke til hyrden men i tillegg holdt den seg ikke til flokken. Hvorfor ble dette så fatalt? Når en sau er alene, er den et lett bytte for ulver. Når en ulv får teft for en saueflokk og finner flokken, er det alltid de sauene som er i utkanten som blir tatt. Det er vanskelig for en ulv å hugge tennene i en sau som befinner seg midt i en tettpakket flokk.
Vi forstår at dette ikke utelukkende handler om sauer og ulver. Bibelen advarer oss mot ham som er så uendelig mye farligere enn en ulv:
Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve. 1. Pet 5:8
Budskapet er rystende: den Onde venter blodtørstig på at noen skal vandre bort fra Jesus og de helliges samfunn. Han ligger ikke på avstand og kikker søvnig med ett øye i tilfelle en sau tilfeldigvis skulle komme gående forbi nesen hans. Derimot er han hvileløst ute og jakter aktivt.
Lignelsen om sauene og den gode hyrden forkynner to sannheter for oss: hold deg til Jesus og hold deg til flokken. Ikke lev kristenlivet ditt alene, men sammen med andre troende. En ensom kristen er et lett offer. Dens inntrykk av sannheten blir lett skjev og forvrengt, og den går glipp av opplevelsen av et liv i kjærlighet, der alle lemmer hjelper og tjener hverandre (1. Kor 12).
Sin nestes ulv eller sau?
En kristen som står utenfor menighetsfellesskapet får ikke del i de store gavene som Herren har gitt oss for å styrke og holde oppe vår tro: nattverden, skriftemålet, sjelesorgen, undervisningen og forkynnelsen. I cirka år 200 f.Kr. uttrykte komedieforfatteren Plautus at mennesket er en ulv mot sin neste (på latin: homo homini lupus), og sånn er det å leve uten Jesus. I Guds forsamling er mennesket derimot sin nestes sau.
Istedenfor å rive hverandre i filler, elsker, tjener, oppmuntrer, styrker, underviser, formaner og advarer vi hverandre. Men hvordan kan jeg vite om jeg står midt i saueflokken? Står jeg i utkanten? I midten, eller faktisk utenfor? Egentlig er spørsmålet meningsløst, for frelsesspørsmålet avgjøres ikke etter en skala der den ene blir mer frelst enn den andre. Enkelte vandrer mer svingete veier enn andre på veien til himmelriket men til syvende og sist finnes det bare to utganger:
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Mark 16:16
Vi kan også spørre oss selv om vi over hodet holder oss til den rette flokken. I denne verden finnes det mange store og små samfunn og vi kan aldri med sikkerhet si hvem som hører til den sanne saueflokken. Ikke engang en kjempestor forsamling kan stå imot djevelen hvis den ikke står samlet omkring Jesus; vi er hjelpeløse og svake sauer som i oss selv ikke har noen midler mot ulvens skarpe tenner. Det har bare Jesus, hyrden, og vi må stå nært ham og hans mektige hyrdestav. Vi har bare Guds ord som vår veiviser til Jesus Kristus. Dit hans ord peker, dit skal vi gå.
Redselen for den Onde kan gjøre at vi glemmer at sauen i lignelsen ikke ble spist opp av ulven på tross av at det var alene på ville veier. Den Gode Hyrden kom til den bortkomne sauen, løftet den opp på skuldrene sine og bar den hjem til de andre.
Hyrden vår er sterkere enn alle verdens ulver, løver og djevler til sammen og når vi følger Jesus og lytter til hans røst, kan ingenting ondt skje med oss. I himmelen skal det ikke finnes noen ond motstander. Der kommer vi tydelig til å se hvem de andre sauene er, som vandret før, med og etter oss. Der skal vi også få se den gode, kjære Hyrden ansikt til ansikt. Herre, la oss alle komme dit!
Artikkelen stod først på trykk i Helgedomens Lampa, som er bladet til Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finland. Originalutgaven kan du lese her. Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
