Det går faktisk an å komme til tro og bli bevart i troen selv om forholdene i hjemmet ikke er helt enkle. Og i Timoteus’ barndomshjem kan ikke alt ha vært like enkelt. Moren og mormoren til Timoteus var jøder. Faren var greker, og det er ikke noe som tyder på at han var tilhenger av jødenes tro.[1]
Moseloven forbyr ekteskap mellom jøder og hedninger,[2] og Timoteus ble ikke omskåret som barn. Både ekteskapet og mangelen på omskjærelse peker mot at det ikke var den jødiske tenkemåten som hadde forkjørsrett i denne familien i starten.
Men så må det ha skjedd noe. Både Timoteus’ mor Eunike og mormoren Lois ble kristne.[3] Timoteus har derfor møtt evangeliet hjemme. Samtidig skriver Paulus om Timoteus som
min ekte sønn i troen. 1. Tim 1:2
og
mitt kjære og trofaste barn i Herren. 1. Kor 4:17
Dette tyder på at Timoteus ble omvendt gjennom Paulus’ forkynnelse.
Dette må ha skjedd under Paulus’ første misjonsreise. Da besøkte han Lystra to ganger, antagelig i år 47.[4] Når vi holder de aktuelle bibelordene sammen, synes hendelsesforløpet å ha vært at moren Eunike og hennes mor Lois først ble omvendt – og at Timoteus fulgte etter, kanskje under det andre besøket av Paulus under den første misjonsreisen.
Det underlige er at dette kunne skje i en familie der husherren, som var greker, tydeligvis hadde sørget for at Timoteus ikke ble omskåret. Den enkleste forklaringen er vel at faren var død da Paulus kom til byen.[5]
Medarbeider for Paulus
Under den andre misjonsreisen kom Paulus tilbake til Lystra, antagelig i år 49.[6] Der traff han så Timoteus på nytt, og må ha gledet seg over hans åndelige utvikling og modenhet.
Paulus ønsket å ha med seg Timoteus som medarbeider på reisen.
Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker. Apg 16:3[7]
Og dermed startet en lang, variert og krevende tjeneste. Han var hele tiden en nær venn og medarbeider av Paulus og fulgte ham også under fangenskapet i Roma.[8] Den kirkelige tradisjonen sier at Timoteus endte som biskop i Efesus.
Dette betyr ikke at liv og tjeneste alltid var enkelt for Timoteus. Formaningen han fikk fra Paulus kan gi et lite signal om det:
La ingen forakte deg for din ungdoms skyld. 1.Tim 4:12
Dette ble skrevet ca år 64. 16-17 år etter at Timoteus var blitt omvendt var han fremdeles en ung mann – og Paulus må ha fått noen signaler om at noen syntes at Timoteus var altfor ung til å være tilsynsmann.
Timoteus fikk også smake forfølgelse for sin tro. Vi får et bevis gjennom en kort setning i Hebreerbrevet 13:23:
Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt.
Han hadde altså sittet i fengsel. Og den kirkelige tradisjon forteller at han led martyrdøden[9]– som sin læremester Paulus.
Tilsynsoppgaver
Timoteus kom med på Paulus’ andre misjonsreise i en spennende fase. De dro vestover fra Lystra, og flere ganger måtte de legge om ruten fordi Den Hellige Ånd på en eller annen måte stengte veien for dem.[10] På den måten havnet de etter hvert i havnebyen Troas på vestkysten av Lilleasia.
Der fikk Paulus et syn om natten:
Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! Apg 16:9
De forsto da at dette var Guds kall til å forkynne evangeliet også i Europa, og de dro straks av sted. Slik fikk da Timoteus bli med i den første misjonærgruppen som forkynte evangeliet i Europa.
På veien videre fikk Timoteus flere betrodde oppgaver. Da Paulus dro videre fra Berøa, ba han Timoteus og Silas om å bli igjen en tid,[11] antagelig fordi menigheten var ny og trengte tilsyn og veiledning i starten. Senere ble Timoteus sendt tilbake til i Tessalonika for å trøste og veilede den unge menigheten der.[12]
Timoteus var også med på Paulus’ tredje misjonsreise (52-55 e.Kr.), og da fikk han også lignende tilsynsoppgaver. Da de var i Efesus, sendte Paulus Timoteus og Erastus i forveien til Korint[13] – antagelig fordi Paulus hadde fått opplysninger som tydet på at det var konflikter og problemer i menigheten der.[14]
Ung tilsynsmann
Vi forstår at Paulus så at Timoteus hadde nådegaver og andre forutsetninger for å fungere som tilsynsmann. Det virker derfor naturlig – som tradisjonen forteller – at Timoteus etter hvert ble biskop i Efesus. Og det var der han fikk brevene fra Paulus, med råd og anvisninger for denne tjenesten.
Den som i dag søker bibelsk veiledning i slike spørsmål, kan derfor med fordel starte med 1. og 2. brev til Timoteus. Der blir det tatt opp mange aktuelle spørsmål, men summen av den veiledningen Timoteus får, finner vi i 2.Tim 3 og 4:
Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. 2.Tim 3:14-4:2
Bibelen tegner et fint og sympatisk bilde av Timoteus. Han var ung og kallsbevisst og gikk villig inn i de mange vanskelige oppgaver som Paulus ga ham. Timoteus’ historie, og forholdet mellom ham og Paulus lærer oss noe viktig:
- Vi trenger også et signal om at vi ikke skal se ned på unge ledere. Paulus var dristig nok til å ta med seg en som bare hadde vært kristen i et par år.
- Unge ledere trenger omsorg og veiledning. Timoteus-brevene og Paulus’ omsorg for Timoteus er forbilledlig for oss.
- Det er viktig at unge ledere tar i mot veiledning fra dem som har mer erfaring. Her bør Timoteus være vårt forbilde.
- Bibelen gir oss en anelse om at Timoteus, som menneske, var en noe forsiktig type. Men Paulus satte ham likevel til store oppgaver. For Paulus visste at åndelig ledelse først og fremst handler om selv å la seg lede av Gud gjennom Guds ord.
[1] Dersom faren hadde vært proselytt, burde Timoteus vært omskåret som barn, men det var han ikke, jfr Apg 16:3
[2] 5.Mos 7:1-4 Når hans mor ble gift med en greker, må det bero på at hennes far tillot dette ekteskapet – kanskje fordi beileren var en rik og ansett mann. Dette viser i så fall at morfaren til Timoteus ikke tok det så nøye med å følge jødenes lover og forskrifter. Han var jo en diaspora-jøde, og blant dem var det kanskje flere som hadde et noe fjernere forhold til jødisk livsform.
[3] Apg 16:1, 2.Tim 1:5.
[4] Apg 14:6-7, Apg 14:20-22
[5] Se Fougner E (1976) Fortolkning til Apostelgjerningene. Luther Forlag og Lunde Forlag 1976 s 247. Han anfører at utrykket ”var greker” like gjerne kan oversettes ”hadde vært greker-”
[6] Apg 15:35-41, Apg 16:1
[7] Timoteus ble ikke omskåret fordi Paulus mente at det var nødvendig for at han skulle bli frelst. For Paulus var det nok her et praktisk spørsmål – at hele hans følge kunne bli tatt imot som jøder i jødiske hjem. Dette var i samsvar med det Paulus lærer i 1Kor 9:20: ”For jøder er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder.”
[8] Fil 1:1
[9] Antagelig under den romerske keiseren Nerva, som regjerte i perioden 96-98 e.Kr.
[10] Apg 16:6-8
[11] Apg 17:13-14
[12] 1.Tess 3:2
[13] Apg 19:22, 1.Kor 4:17
[14] Noe senere skrev Paulus brev til menigheten i Korint, og 1.Kor gir oss innblikk i hva slags problemer som menigheten slet med.
