Denne artikkelen ble først publisert som en del av en temauke om økonomi og forvaltning i januar 2023. Finn de andre artiklene under “Serie”!
God lesing!
Verden har til alle tider vært utsatt for økonomiske oppgangs- og nedgangsperioder. Allerede i 1 Mos 3:17-19 får mennesket høre at etter syndefallet vil sorg for næring være er en del av ens livsvilkår. De fleste av oss kjenner på denne uroen, i større og mindre grad. Etter mange år med en økonomisk oppgangskonjunktur er det nå mange tegn på at verden går inn i en periode med økt økonomisk usikkerhet og svakere vekst.
En ærlig kristen erkjenner at alle våre ressurser er gaver gitt av Gud til vår forvaltning. Samtidig vil en også kjenne på anklagen med ikke å gi nok til menighet, misjon og trengende i verden. I en rekke kristne sammenhenger blir man oppfordret til å gi tiende. Dette er et bibelsk prinsipp som mange har opplevd stor velsignelse av å følge. Hvorvidt man her gir ti prosent av netto- eller bruttolønn, er ikke hovedpoenget i denne sammenhengen.
En stor andel av oss har fulgt den «norske modellen» med gjeldsfinansiert kjøp av egen bolig. Stadig flere av oss bor i bynære strøk med høye boligpriser. Den senere tiden har høye strømpriser, økte matvarepriser og økt rente gjort at vår disponible inntekt etter faste utgifter reduseres kraftig.
I en slik tid vil gjerne de økonomiske ulikhetene komme sterkere til syne. De som økonomisk sett er ressurssterke vil gjerne i stor grad kunne opprettholde sin givertjeneste. De som derimot i utgangspunktet er sårbare og har en svakere økonomi, vil ofte gå en vanskeligere tid i møte. Mange vil kunne oppleve av endene ikke strekker til, selv for de faste utgiftene. Også de kristne vil kunne oppleve perioder med en presset økonomi. Dette vil uunngåelig gi behov for å vurdere sin egen økonomiske forvaltning.
Dette gir noen praktiske konsekvenser som vi bør rådgi hverandre på;
Hvordan skal vi tenke rundt det å bidra økonomisk til menighet og misjon, når egen økonomi oppleves som presset?
Mitt svar er konkret; start med å sette opp et familiebudsjett. Hovedpoenget er å få en oversikt over de faste utgiftene, som boutgifter, kostnader i forbindelse med bilhold, strøm, mat osv. Her finnes det en rekke gode verktøy på internett, for eksempel SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Mange vil oppleve at de på enkelte poster har et høyere forbruk enn forslaget i SIFO-budsjettet. Hvis arbeidet med budsjett er krevende, kan det være lurt å få hjelp av en noen i familien eller vennegjengen.
Å sette dette budsjettet opp i fellesskap i familien gir en god anledning til å bli enig om felles prioriteringer. Kanskje man også ser behovet for å kutte ned på enkelte faste kostnader. Det å få oversikt over egen økonomi er første steget til å kunne bestemme hvor mye man ønsker å gi videre. Et tilleggspoeng er at beløpet vi gir på fast basis kan fungere som en buffer i trangere tider. Man kan gi litt mindre en periode for slik å få endene til å møtes. Så bør ikke det føre til en varig nedtrapping, selvsagt.
Som tidligere nevnt er tiende av mange som et godt prinsipp, men som det står i 2 Kor:
Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. 2 Kor 9:7
Bestem dere derfor for en prosent av netto månedslønn, som dere ønsker å gi. Be for gaven og vit at det følger velsignelse med gaven. Om dere senere ser at egen økonomi tåler å øke prosentandelen, gjør det samme på nytt.
Så er det mange som selv nå når levekostnadene øker, opplever å ha penger igjen etter at faste kostnader og givertjeneste er betalt.
Hvordan skal man tenke i forvaltningen av ens månedlige overskudd? Gir Bibelen meg anledning til å reise på ferie? Kan familien kjøpe ny sofa?
I denne konteksten vil jeg kalle slike mennesker for «rike». I 1 Tim 6 gir Paulus gode råd til hvordan en kristen skal forvalte sin økonomi:
Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal sette sitt håp til denne usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 1 Tim 6:17 (NB88/07)
«at de ikke skal være overmodige»: I denne sammenhengen kan vi tenke at man ikke lever over evne. Ikke kjøp dyrere bil enn du behøver. Unngå forbruksgjeld. Vær nøktern i dine valg.
«og heller ikke sette sitt håp til denne usikre rikdommen»: Mange av oss sparer i fond, legger penger på konto, kjøper livsforsikring og sparer ekstra til pensjon. Dette er isolert sett sunne og gode beslutninger, men Paulus formaner oss her til ikke å sette vårt håp til denne usikre rikdommen. I Lukas 12,16ff skildrer Jesus en rik bonde. Avlingen hadde slått godt til og han hadde nå mer enn han behøvde for å fø seg og sine. Han følte at fremtiden nå var sikret og han kunne ubekymret ete, drikke og være glad. «Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?».
«men til Gud»: Stol på Gud og legg dine økonomiske bekymringer i Hans hender. "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." (Matt 6:33)
«han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk»:Dette er et spennende vers, som treffer vårt spørsmål rundt prioriteringer av mer eller mindre nyttige innkjøp til familien. Ordlyden «til vårt bruk» antyder en anledning til å prioritere det vi finner brukelig.
Hvis man sammenligner denne oversettelsen med f.eks. N11BM, så har denne en annen betoning;
Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.1 Tim 6:17 (N11BM)
Disse versene kan synes å åpne for at vi ikke bare skal bruke, men skal få nyte de ressursene Gud har gitt oss – end til rikelig av. Gir Paulus her en anledning til å kose oss i fred og ro med det vi har fått? Nei, det tror jeg absolutt ikke. Paulus anerkjenner at Gud ønsker at mennesket skal nyte de gavene vi har fått. Vi skal få glede oss over hjemmet vårt og alt som gjør det bekvemt å bo der, bilen som frakter oss effektivt og trygt på tur, og ferieturen med familien. Dessverre ble vår nytelse pervertert gjennom syndefallet. Vi blander nytelse med misbruk. Derfor er de påfølgende versene viktige:
De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. 1 Tim 6:18-19
Hvis man ønsker å leve etter disse prinsippene, så vil man dele av sitt overskudd på jevnlig basis. Man vil også ved enkelte anledninger måtte bidra ekstra. Dette kan i praksis innebære at man må gi avkall på ting man har lyst på, men vi skal øve oss i å tenke at dette er underordnet når vi ønsker å vinne det virkelige livet – livet i lyset av Guds Ord.
Selv om Bibelen ved mange anledninger skildrer hvordan økonomiske forhold kan prege et menneske, skiller den ikke mellom de med god og dårlig råd i Guds rike. Den er derimot tydelig på at hvordan en kristen bruker/forvalter sine økonomiske ressurser, gjenspeiler ens forhold til Guds Ord. Bibelen viser oss derfor eksempler på god og gudfryktig forvaltning av penger, både av svært rike mennesker, den vanlige arbeideren og de som ingenting hadde. Likedan viser Bibelen oss eksempler på hvordan mennesker i alle stender kan ende med å mistro Gud i hans løfter og svikte sine medmennesker i sin forvaltning.
Gud gi oss visdoms ånd til å forvalte våre ressurser til Hans ære og våre medmennesker til hjelp.
