Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Jes 63:15
I Jes 63:15 kan vi lese en dypfølt og inderlig bønn til Herren om at han på nytt må vende seg til sitt folk. De erfarer at han har trukket seg unna og ber derfor om ny kjærlighet og barmhjertighet.
Når vi sammenligner NO11 og NB88 oppdager vi en liten nyanse som pirrer nysgjerrigheten og lysten etter å se litt nærmere på teksten. I NO11 leser vi som følger:
Se ned fra himmelen, fra din hellige, herlige bolig! Hvor er din lidenskap og din styrke? Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet holder seg tilbake for meg. Jes 63:15 – NO11
Det som fanger oppmerksomheten min er uttrykket «ditt dirrende hjerte». Det er et spenstig og visuelt uttrykk. I NB88, derimot, forsvinner metaforen og det blir mer et teologisk utsagn, en attributt ved Gud:
Sku ned fra himmelen, se ut fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunn holder seg tilbake fra meg. Jes 63:15 – NB88
Forklaring
Ved en nærmere undersøkelse av den hebraiske grunnteksten, er det to ting i dette uttrykket «dirrende hjerte» / «hjertes medynk» som er verdt å kommentere.
Det første og mest iøynefallende er at ordet «hjerte» ikke finnes i den hebraiske teksten. Der brukes et helt annet ord, nemlig et ord som betegner det indre i et menneske. Dette ordet brukes ofte for å betegne morslivet, selv om det ikke er det vanlige ordet for livmor. Nesten like ofte brukes det i sammenhenger hvor det er tale om det indre livet, følelsene. Hebraisk bruker mange forskjellige uttrykk for vårt indre menneske og indre liv, som oftest uttrykk som refererer til innvoller. Det kan være hjerte, nyrer, livmor og flere.
Når man har valgt å oversette dette uttrykket med «hjerte», henger nok det sammen med at vi i vårt språk ikke bruker morsliv og livmor som bilder på vårt følelsesliv. Så for å ivareta at det dreier seg om varm omsorg og kjærlighet, har oversettelsene til norsk valgt «hjerte».
Hva så med dirringen? Her har NO11 forsøkt å ivareta den høyst kroppslige beskrivelsen fra den hebraiske teksten, mens NB88 heller har skrevet det om med uttrykket «medynk». På hebraisk brukes et ord som ofte betegner lyden og ståket som kommer fra en folkemengde. Men dette ordet kan også brukes om lyden av kraftig regn, vann, bølger, vognhjul og mye mer. Det handler om noe som er opprørt og i bevegelse.
Det hebraiske uttrykket i dette verset kan vel nesten oversettes med «din mages rumling», eller «the sounding of thy bowels», som det heter i King James. Poenget er å beskrive en kraftig følelse som sitter i magen, og det er forstått som Guds kjærlighet og omsorg. Av og til når mine barn gjør noe som er litt utenfor mine HMS-grenser, kan jeg kjenne hvordan det velter seg i magen. Det er en kjærlighetens og omsorgens reaksjon i møte med noe som er potensielt farlig. Denne følelsen brer seg ut i hele kroppen og skaper en voldsom trang til å gripe inn og hjelpe. Kanskje er det nettopp den følelsen det er snakk om her.
Vurdering
Her er det snakk om en bestemt følelse som på hebraisk gjengis billedlig. De første leserne har forstått utmerket hva som mentes, men det er ikke like åpenbart for oss i dag. Da GT ble oversatt til gresk drøyt 100 år f.Kr. (Septuaginta), valgte man en variant som i stor grad ligner NB88s løsning. I stedet for å beskrive følelsens kroppslige uttrykk (uro i innvollene), har man gitt følelsen et navn og en tolkning (medynk). På gresk står det «overfloden av din medynk/barmhjertighet». I og med at GT etter alt å dømme ble oversatt av hebraiskkyndige jøder, gir det god mening å anta at dette bestemte hebraiske uttrykket er knyttet til kjærlighet og omsorg.
Så kan vi diskutere om «dirrende hjerte» gjengir dette på en sakssvarende måte. Dette er ikke noe vanlig uttrykk, men et google-søk av avdekker at det forekommer i medisinsk litteratur for å beskrive hjerterytmeforstyrrelser. På dansk, derimot, dukker det opp i en del sammenhenger hvor det er snakk om sterke følelser og engasjement. Men om hovedassosiasjonen er hjertebank, handler det kanskje ikke så mye om medynk og barmhjertighet som sådan, men snarere en reaksjon preget av fryktsom årvåkenhet fordi noen potensielt kan være i fare.
Og nettopp denne reaksjonen kan naturligvis ha sin grunn i sterke, varme følelser. Som en parentesbemerkning kan det nevnes at man i oversettelsen til Jehovas Vitner, Ny Verden-oversettelsen, har valgt å skrive «uroen i mitt indre». Dette skaper en lignende assosiasjon, bare enda mer fryktsom.
Konklusjonen er at det iallfall er et vanskelig prosjekt å gjengi kroppslige metaforer for følelser. Samtidig er det mer forfriskende å lese om et «dirrende hjerte» enn «hjertes medynk».
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
