Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Fredsfyrste, eller?
I 1 Mos 49:10 leser vi en underlig og ganske omdiskutert tekst. Vi aner at den har en bred horisont og peker fram mot Messias, men hva sier den egentlig om Messias? Oversettelsene spriker mye. I Norsk Bibel 88/07 står det følgende:
Kongespir skal ikke vike fra Juda,
ikke herskerstav fra hans føtter,
inntil fredsfyrsten kommer
og folkene blir ham lydige. 1 Mos 49:10 (NB88/07)
Dette står ganske annerledes i Bibel2011:
Septer skal ikke vike fra Juda
eller herskerstav fra hans føtter
til han som eier den, kommer,
han som folkene skal lyde. 1 Mos 49:10 (Bibel2011)
Vi kan også legge til at Bibelselskapet i 1978 skrev «inntil den rette kongen kommer», mens Bibelen Guds ord skriver «Shilo» som et egennavn, der NB88/07 skriver «fredsfyrsten». Så hver oversettelse har sin variant.
Forklaring
Hva som har skjedd her er ikke enkelt å forklare. Når man leser den hebraiske tekster står det helt ordrett «inntil han kommer shilo». Dette uttrykket gir ikke umiddelbart mening, noe som forklarer de ulike løsningsforslagene. La meg kort oppsummere dem:
For det første kan man tolke «shilo» som et navn, og la det være subjekt for verbet «kommer». Da blir oversettelsen «inntil Shilo kommer». Alternativt kan man se for seg at «Shilo» fungerer som stedsbenevnelse (stedsadverbial) og oversette med «inntil han kommer [til] Shilo».
En helt annen vei å gå er å anta at ordet er vokalisert feil, at de som satte til vokalene ikke selv visste hva det handlet om og bare gjettet. Dersom man i stedet vokaliserer med «shelo», kan man forstå uttrykket som «den som det tilhører». Dette er også den forståelsen jødene som oversatte GT til gresk hadde, så i Septuaginta (LXX) står det oversatt som i Bibel2011.
Bakgrunnen for ordet «fredsfyrsten» er ikke enkel. Ingen hebraiske ordbøker har med denne varianten, så det framstår som noe ganske særegent. Luther oversatte med «der Held» (= helten), en oversettelse som i Danmark-Norge ble fulgt opp i Christian IIIs danske bibel, den såkalte «Reformasjonsbibelen» (1550), med «den Stercke». Først i 1891 introduseres «fredsstifteren», men i en fotnote til det valgte ordet «Shilo» i en revisjon av Bibelen gjort ved Olaus Nilsen i 1854, står det henvisning til Jes 9:6 og ordet «fredsstifter» er brukt. Så ett eller annet sted har denne tolkningen beveget seg inn i selve bibelteksten, selv om det ikke er noe tekstgrunnlag for det, annet enn kanskje tradisjonen etter Luther, og oversettelsen «den sterke».
Alt i de jødiske targumene, fortolkende oversettelser fra hebraisk til arameisk, er ordet «messias» ført inn. Der står det: «inntil Messias kommer, han som den [herskerstaven] tilhører». Så en messiansk fortolkning av avsnittet er gammel, trolig helt tilbake til Jesu tid. Det legitimerer Luthers «der Held». Men koblingen til Jes 9:6 og ordet «fredsfyrste» kan synes å stamme fra en forklarende fotnote i Olaus Nilsens revisjon av 1854.
Vurdering
Det er et interessant avsnitt og det er liten tvil om at det er et avsnitt som i 2000 år er blitt tolket messiansk. NB88/07s «fredsfyrsten» bygger på en norsk oversettelsestradisjon fra slutten av 1800-tallet basert på en forklarende fotnote. Dermed er nok ikke dette noen særlig god oversettelse rent språklig, selv om den plasserer seg midt i tolkningshistorien. Ulempen med å bruke ordet «fredsfyrste» er at man som bibelleser tror at det er her en klar språklig forbindelse til Jes 9:6. Men det er ikke tilfelle.
Hva som er den beste oversettelsen er ikke lett å avgjøre, men etter min mening er både «Shilo» og «han som den tilhører» bedre forankret i bibelteksten enn «fredsfyrsten». Og de to utelukker ikke den messianske fortolkningen.
