I Matt 6 sier Jesus:
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Matt 6:19-21
Jesus er ute etter hjertet. Vi ser det gang på gang i måten Jesus møter andre mennesker og hvordan han underviser. Eksempelvis sa Jesus: «Dere har hørt det er sagt at du ikke skal bryte ekteskapet. Men den som ser på en kvinne for å begjære henne har allerede begått ekteskapsbrudd i sitt hjerte.» Eller: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke slå i hjel. Men den som blir sint på sin bror skal være skyldig for domstolen.»
Jesus ser til det indre — til hjertet — ikke til det ytre. Og nettopp derfor tror jeg vi trenger å snakke om penger. Fordi jeg tror at måten vi bruker, tenker og håndterer våre penger, rikdom og velstand sier en hel del om hvor hjertet vårt er. Kanskje kan det sammenlignes med en MR-undersøkelse — en reality check på hvordan min hjertetilstand er.
Fundamentet
For at vi kan tenke rett og kristent om penger tror jeg at vi trenger å legge et fundament. Kort sagt er det fundamentet Gud — hvem han er, hva han har gjort og hva han gjør.
I Kol 1:15-18 leser vi noen fascinerende, men like fullt fundamentale vers om Kristus:
Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Kol 1:15-18
Fundamentet vi har å forholde oss til er en evig og uforanderlig Gud, skaperen av alt. Før den skapte verden var Gud. Han er den som var, er og for alltid skal være. Den treenige Gud bestemte seg, i sin perfekte enhet, for å skape. Da Gud talte sitt Ord skapte det en bevegelse så heftet at vi befinner oss i et univers som fortsatt ekspanderer i alle retninger. Gud er skaperen og Gud er den som holder alt oppe i sine allmektige hender.
Derfor er Gud vår forsørger. Han er den som har skapt oss i sin kjærlighet og holder oss oppe i sin kjærlighet. Derfor sier Jesus i Matt 6:25b-34:
Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matt 6:25b-34
I det videre ønsker å jeg trekke frem noe av hva fundamentet, at Gud er skaper og forsørger, har å si for hvordan vi tenker om penger, rikdom og forvaltning.
Er det mine penger eller Guds penger?
Når alt kommer til alt — hvem sine penger er det egentlig? Jeg tenker lett at pengene som kommer inn på kontoen hver måned har jeg fortjent fordi jeg har gjort en innsats med mine evner og ferdigheter. Derfor er lønnen mine penger fordi det er det jeg fortjener ved å jobbe. Men er det slik hvis Gud er forsørgeren?
Den amerikanske pastoren Timothy Keller har sagt det slik:
If you have money, power and status today, it is largely due to a) the century and place in which you were born, b) to your talents and capacities and healths – none of which you earned. In short, all your resources are in the end the gift of God. (Timothy Keller)
Den velstanden du befinner deg i er til syvende og sist et resultat av Gud som skaper og forsørger. Det er et resultat av at Gud i sin nåde og kjærlighet har velsignet deg og stolt på deg ved å gi deg det du faktisk har. Dette medfører at vi faktisk ikke kan si at dette er mine penger. Det er Guds penger.
Og hva er det egentlig som skjer hvis vi går rundt og sier og tenker og handler som om det er våre penger? I Malaki 3:8 blir følgende spørsmål stilt: «Kan et menneske stjele fra Gud?» Svaret er «ja», fordi folket vi møter i den teksten gjør nettopp det ved å si at «Nei, Gud, du kan få litt, litt av restene (les f.eks. Mal 1:8), men resten er mitt.»
Det er det som skjer hvis vi tenker at det er mine penger, som jeg har fortjent med mine egenskaper. Vi stjeler fra Gud — han som har gitt oss det. Når alt kommer til alt så er alt fra Gud. Gud er den som beveger seg mot oss i kjærlighet og betrodd oss med det vi har fått.
Forvaltning etter Guds vilje
Videre er vi kalt til å forvalte det vi er betrodd etter Guds vilje. Vi er gitt fordi vi skal forvalte det på en god måte.
Se for deg at du blir invitert til en fest av venn. Det er nok av mat og drikke. Det er egentlig en overflod av alt du ønsker deg. Det er mer enn nok til alle. Hva er det som skjer da? Jo, du trenger ikke fokusere på dine behov, fordi du ser det er mer enn nok. Man kan bare kose seg og fokusere på alle andre. Det skjer det som en god vert ønsker å oppnå. Det blir et godt sted å være.
Selve skapelsen og verden kan sammenlignes med dette bildet. Gud er verten — vi er hans gjester i hans verden som han har skapt, full av muligheter og overflod. Og han velsigner mennesker med ressurser som vi kan dele videre på grunn av hans kjærlighet, slik hans hensikt fra starten av var. Dette er jo et fint bilde, men samtidig er det en alvorlig dissonans mellom dette bildet og hvordan verden faktisk ser ut. Fremfor muligheter og overflod er verden full av nød og mangler.
Hvor ligger problemet? Er det nød og mangler pga. ressursmangel i verden? Eller er det menneskenes, og dermed også vårt, tankesett som har ført til dette? Dypt i mennesket ligger det en ødeleggende tanke: «Kan vi egentlig stole på Gud? Kanskje vi må ta saken i egne hender? Tenk om det ikke er nok?» Med det tankesettet vil vår impuls være å ta vare på meg og meg selv før alle andre. Dette leder i forlengelsen til en verden full av sinne, vold, nød og mangler.
Jesus kom til den spolerte festen, og viste ved ord og eksempel hvordan et liv hvor man stoler på forsørgeren vår ser ut. Han visste at Gud forsørger, og det førte til at han levde et liv som så andre og andres behov først. Med en gavmildhet ut av en annen verden, til og med mot sine fiender. Og han utfordret sine etterfølgere: Stol på Gud, vår forsørger, og lev et liv i samsvar med det. Vi har en Far som vet hva vi trenger og som holder alt liv oppe i sin hånd. Han skal ta seg av oss. Det betyr ikke at livet kommer alltid til å være enkelt, men likevel at han har kontroll gjennom alt.
Den ekte festen er i gang — og Gud er vert. Hvis vi klarer å leve i den historien vil vi også klare å ha blikket utover. Fordi vi kan stole på at det er nok og at han har kontroll. Da er ikke fokuset på meg og mitt, men utover på andre. For å dele videre det vi har fått av Guds godhet.
Penger har makt: Hvor er egentlig hjertet?
Penger har makt. Tenk over hva vi tror vi kan utrette med penger? Jeg tror vi — som nordmenn med generelt godt med penger — har lett for å bli naive her.
1) Kontrollere verden og fremtiden
For det første tror vi at vi kan kontrollere verden og fremtiden vår, bare vi har nok penger. Vi lever for øyeblikket i en verden som ser mer kaotisk ut enn det har gjort på en god del år. Hvor ligger egentlig tryggheten vår i en urolig tid? Ligger tryggheten vår i en velferdsstat, i solide militære allianser og i en kjøpekraft som medfører frihet til det aller meste? Eller i at vi har en evig og allmektig forsørger som vet hva vi trenger?
Men er det ikke nokså digg å ha en kjøpekraft som gjør at man kan kjenne litt på makt og frihet? Da kan vi liksom innta tilskuerplassen for å se en verden gå mer og mer av hengslene, mens vi kan orientere pengene rundt oss for å sørge for et mest mulig vanlig og komfortabelt liv. Jeg kan skape min egen fremtid med mye penger. Spare opp til å kjøpe hus. Ny bil. Hytte. God utdanning. Jeg kan forvalte mine penger orientert rundt meg slik at jeg kan kontrollere hvordan livet skal se ut. Bare jeg har nok penger kan jeg gjøre hva jeg vil og ha kontroll.
Men den opplevde kontrollen er en illusjon. Og hvis jeg tror at det først og fremst er pengene mine som forsørger meg og at jeg kan kontrollere fremtiden min med dem så må jeg kanskje igjen spørre: Hvor er hjertet mitt? Hvor er skatten min?
2) Kjøpe oss bedre
For det andre tror vi at vi kan kjøpe oss til å bli bedre personer. Tenk over det: For en følelse det gir å kjøpe noe nytt! Det er lite som slår det! Så kan vi gi kanskje det noen dager før følelsen er borte. Men hva er det egentlig som skjer når vi kjøper noe nytt? Jeg tror oppriktig vi føler oss som bedre personer. Man går liksom et par hakk høyere med haka med den nye jeansen eller skjorta. Gi det et par år så har jeansen eller skjorta havnet på gjenbruksbutikken eller søpla.
Jeg tror vi ofte vi bedrar oss selv med en løgn: For å bli lykkelig trenger jeg det og det. Eller mer av det jeg allerede har. Det blir liksom aldri nok. Jesus er det «mer» som du egentlig leter etter. Han er det «mer» som du trenger. Derfor sier Jesus: Søk meg først. Hos han, den største og den fremste, finner du den tilfredsstillelsen du kanskje prøver å finne ved å kjøpe nye ting.
Det er jo selvfølgelig ikke nødvendigvis galt å kjøpe noe. Men jeg tror vi gjør klokt i å stille et spørsmål til oss selv når vi skal kjøpe noe: Kjøper jeg dette for å kontrollere fremtiden min eller for å føle meg som en bedre person? Eller kan jeg kjøpe dette med en takknemlighet til han som har gitt meg den muligheten. Hvis det er det siste, vil det også generere en gavmildhet. Det jeg kjøper kan jeg bruke til å velsigne og dele med andre, fordi det jeg har kjøpt ikke er for å komplementere meg selv eller kontrollere fremtiden, men jeg kan motta det som en gave fra Gud.
Jesus hater jo ikke penger og rikdom. Det han derimot gjør er at han advarer om at hvis du gjør pengene dine til din førsteprioritet vil du komme i trøbbel. Derfor tror jeg vi trenger å spørre oss selv: Hvor er egentlig hjertet mitt? Trolig finner vi noe av svaret ved å se til hvordan vi tenker og forvalter pengene våre.
Versene fra Kol 1 løftet opp Jesus som den fremste og største. Er han det i våre liv? Er det han vi søker først? Lever vi liv som tilsier at det er han som har kontrollen — at han er vår forsørger?
Ofte føler jeg det er vanskelig å forstå hvordan et liv hvor man søker Gud først ser ut. Det intuitive er jo å tenke på en prioriteringsliste hvor man plasserer Gud øverst. Den amerikanske pastoren Matt Chandler synes jeg har forklart dette på en god måte: Å søke Gud først er ikke å sette Gud øverst på listen, men at Gud er selve arket du skriver listen på. Å søke Gud først er at alle våre prioriteringer — våre liv — ses gjennom den ene linsen. At Gud er fundamentet for hvordan vi lever og de prioriteringene vi gjør. For han er vår skaper og forsørger, som vet hva vi trenger. Dette tror jeg gir en viktig retning i hvordan vi skal tenke, håndtere og forvalte pengene og rikdommen vi er velsignet med.
Denne artikkelen er basert på en tale holdt i Misjonssalen Oslo. Talen kan høres i sin helhet her.
