Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
1. Mos 3:15
Helt siden kirkens eldste tid (blant annet Ireneus på 100-tallet) har man tolket 1. Mos 3:15 som det første sporet av Guds frelsesplan. Derfor har dette verset gjerne blitt kalt «protoevangeliet» (= det første evangeliet).
Her har NB88 og NO11 valgt ulik strategi når det gjelder hvor sterkt de understreker dette.
I Norsk Bibel 1988 (NB88) ser verset ut som følger:
Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. 1. Mos 3:15 – NB88
Vender vi oss til NO11 står det litt annerledes:
Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, og du skal ramme dens hæl. 1. Mos 3:15 – NO11
Forklaring
Her er det valget av «han» eller «den» vi skal se nærmere på. Ordet som ligger bak er det hebraiske hankjønnspronomenet, som (morsomt nok) er «hu». Dette pronomenet peker tilbake på ordet «ætt», som er hankjønn på både hebraisk og norsk. På norsk har vi to hankjønnspronomen vi kan bruke – «han» eller «den». Men hvilket er best her?
Spørsmålet henger sammen med hvordan vi skal forstå uttrykket «kvinnens ætt». Er det bare et uttrykk for menneskeheten som sådan, eller siktes det til én bestemt person som skal komme av kvinnen? Er 1. Mos 3:15 bare en forklaring på hvorfor mennesker misliker slanger og tramper på dem, eller er det en profeti om en som skal ta et oppgjør med Slangen?
Denne første muligheten kommer tydeligst fram i Bibelselskapets nynorskoversettelse av 1978 (NO78), hvor man bruker «dei». Den bruken lar seg forsvare ut fra at ordet «ætt» er et såkalt kollektivord. Formen er entall, men ordet uttrykker mange. Så her har nok NO78 forstått verset som et uttrykk for et mer generelt fiendskap mellom mennesker og slangen.
I NO11 har bibelselskapet trolig vurdert verset noe annerledes. Ved å velge ordet «den» ligger de nærmere forståelsen om at det er snakk om en representant for kvinnens ætt. Dette blir helt tydelig når vi kommer til nynorskoversettelsen, hvor NO11 bruker «han».
Vurdering
I dette eksemplet er det interessant å merke seg den gamle greske oversettelsen av GT, Septuaginta. Det greske ordet som brukes for «ætt» er et intetkjønnsord. Likevel har LXX brukt pronomenet «han» i fortsettelsen og det kan tyde på at «kvinnens ætt» er forstått som en person.
Nå skal det sies at Septuaginta etter hvert først og fremst ble brukt av kristne. Det gjør at vi ikke alltid kan vite hvor gammel en tolkning er – om den er opprinnelig jødisk, eller kristen. Gamle jødiske tekster som De sibyllinske oraklene og Josefus forstår for eksempel teksten som et uttrykk for et mer generelt fiendskap.
Dette er en tekst som aktualiserer den holdning kirken alltid har hatt til GT, nemlig at man vil tolke det i lys av Kristus. Den naturlige lesningen av teksten er nok å forstå den som et uttrykk for det generelle fiendskapet mellom mennesker og slanger. Men i lys av Bibelens budskap om Jesus, er det helt naturlig for en kristen å ane konturene av Guds store frelsesplan allerede i denne teksten og en oversettelse som tydeliggjør dette (jf. NB88), står dypt forankret i kirkens tradisjon.
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
