Selv etter ca. fire tusen år er det millioner av mennesker over hele verden som vet hvem sønnen hans var, men selv er han havnet i skyggen. Og det er ikke så underlig – for han stoppet jo på halvveien. Det var Abrahams far, Tarah, som brøt opp fra Ur i Kaldea, og målet var Kana’ans land.
Tarah tok med seg Abram, sin sønn, sin sønnesønn Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, sin sønn Abrams kone, og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land. Men da de kom så langt som til Karan, bosatte de seg der. 1.Mos 11:31
Hvorfor stoppet Tarah så plutselig?
Bibelen forteller ikke hvorfor Tarah gjorde dette merkelige og dramatiske oppbruddet. For det var både merkelig og dramatisk. Ur var på denne tiden en betydelig by i et område som var preget av den tidens mest utviklede sivilisasjon. Tarah og familien var altså ikke enkle ørkennomader. Men likevel ga han seg ut på en lang og farefull reise.
For oss ser det ut som om han forlot trygghet og sivilisasjon – for å bli nettopp ørkennomade. Det kan ikke ha vært noe lett oppbrudd Tarah gjorde. Han forlot jo både storfamilien og alt det kjente og trygge i Ur. Og han reiste på tross av alle de spørsmål og advarsler han sikkert fikk.
Hvorfor brøt Tarah opp? Var det Gud som talte til ham? Bibelen gir ikke noe svar på det. Derimot forteller den greit og rett fram at Tarah og familien hans var avgudsdyrkere:
Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. Jos 24:2
Gud brukte Tarah i sin plan med Abraham
Det er ikke rart at de var avgudsdyrkere. De hadde jo ikke hørt om at det eksisterte noen Israels Gud. De dyrket og tilba det de ikke kunne vite noe om eller kjenne. For sikkerhets skyld dyrket de flere guder – slik alle i Ur sikkert gjorde.
For oss er det naturlig å se det som skjedde med Tarah som et ledd i Guds plan med Abraham. Oppbruddet fra storfamilien i Ur var kanskje så vanskelig at Abraham – som da var en relativt ung mann i sin fars hus - ikke kunne ha gjort det. Det var lettere for faren å gjøre det – og derfor brukte Gud faren!
Gud bruker utenforstående makter og mennesker i sin plan
Tarahs oppbrudd fra Ur er uforklarlig – helt til vi trekker inn Gud. Gud talte til Abraham mens han var avgudsdyrker, og da kunne han også tale til Tarah. Han kunne også påvirke Tarah uten at han forsto at det var Gud som stod bak. Det er Bibelen selv som lærer oss at Gud kan arbeide på denne måten.
I Jes 10 leser vi om hvordan Gud brukte assyrerkongen til å tukte Israel for deres synder:
Mot et gudløst folk sender jeg ham. Mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham å fare for å røve og plyndre og tråkke det ned som avfall i gatene. Men slik mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke slik. Nei, han har lyst til å ødelegge, til å utrydde mange folk. Jes 10:6-7
Assyrerkongen fulgte sine egne stormaktsplaner – trodde han. Men det var Gud som ga ham ideen om å dra på krigstokt vestover dette året. Slik ble den hedenske kongen – uten å vite eller ville det – et redskap i Guds hånd.
På lignende måte kan vi se for oss at Tarah la sin plan om å dra til Kana’an. Han fikk sikkert mange spørsmål og motforestillinger, men han holdt fast på planen og gjennomførte den – i hvert fall den første delen. Han brøt opp fra det kjente og trygge, tok med seg sine egne etterkommere – og dessuten sønnesønnen Lot som var blitt farløs.
Vi vet ikke nøyaktig når Tarah dro i vei, men vi forstår at Abraham og Sara allerede hadde vært gift en tid, for det står at Sara var ufruktbar. De hadde altså nærmest gitt opp å få barn da ferden begynte.
Tarahs merkelige veivalg
Men kursen han valgte var underlig. Han tok ikke den korteste veien – som ville ha vært rett vestover. Han dro mot nordvest, og stanset først i Karan, som ligger langt nord for Kana’an. En mulig forklaring kan være at han fulgte Eufrat og sideelver så langt som mulig, og at han så ga opp da han måtte over på landtransport.
Abraham fortsatte der Tarah stoppet
Tarah bosatte seg i Karan. Vi vet ikke hvorfor han ga opp den opprinnelige planen om Kana’an. Kanskje var han såpass gammel og sliten at han helst ville holde seg i ro. Sønnen Abraham påsto at Gud hadde åpenbart seg for ham, og at det var Guds vilje at han selv skulle dra. Men Tarah valgte å bli hvor han var.
Tarah stanset altså på halvveien. Han nådde ikke målet han hadde satt seg. Var dette en tabbe av Tarah – et nederlag som avslører en svak karakter? Vi skal ikke være for raske til å si det. Tarah handlet slik at sønnen Abraham havnet i Kana’an, og det var jo ham Gud hadde utvalgt som stamfar for sitt folk.
Kanskje er saken at Gud brukte Tarah for å få Abraham inn i sin plan og vilje. Tarah var, som familiefar, sterk nok til å gjøre det viktige oppbruddet fra Ur i Kaldea. Og han var svak nok til å la sønnen Abraham overta fullføringen av den planen han selv hadde hatt som ung.
Hva forsøker bibelen å lære oss med Tarahs plutselige stans?
Bibelens få ord om Tarah skal slett ikke lære oss å stanse på halvveien i alle ting. Men de skal lære oss at Gud ikke stanser på halvveien. Han gjennomfører sin frelsesplan, og for å få til det, bruker han mange slags mennesker – også mange som ikke forstår at Gud bruker dem.
