Det var ikke lett å være profet i det gamle Israel. Kongene søkte ofte råd hos profetene før de tok viktige avgjørelser, for eksempel om krigstog. De fleste lot seg friste til å spå godt for kongen. Da kong Akab spurte profetene om han skulle gå til krig mot Ramot i Gilead, var det for eksempel 400 profeter som sa at han ville vinne.[1] Mika, Jimlas sønn var den eneste som advarte, og det var han som fikk rett.
Natan og David
Profeten Natan er ikke av dem som har fått en egen bok i Bibelen, men han var av den ekte typen – som hadde mot til å tale kongen midt imot. Dette motet fikk han også god bruk for. I 2. Sam 12 leser vi om den virkelig store prøven Natan ble satt på.
Situasjonen er der at kong David har drevet hor med Batseba, kona til Uria. Hun ble gravid, og for å skjule forholdet sørget David for at Uria ble satt på en slik post i krigen at han falt.
Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne. 2. Sam 11:27
Herren sendte da Natan til David for å forkynne Guds dom over kongen:
Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis. Men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd opp. Det vokste opp hos ham sammen med hans barn. Det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham. Så kom det en vandringsmann til den rike. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Han tok den fattiges eneste lam og laget det til for mannen som var kommet til ham. Da ble David mektig vred på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, skal dø, og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. Da sa Natan til David: Du er mannen!
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du slått med sverdet. Hans kone har du tatt til kone for deg selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren tatt bort din synd, du skal ikke dø. Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, så skal også den sønnen du har fått, visselig dø. 2. Sam 12:1-7, 9, 13-14
Slik gikk det også.[2]
David bekjenner sin synd
Natans modige handling førte til anger og oppgjør fra Davids side. Det kan vi lese om i Sal 51. Der trygler David Gud om to viktige ting – om forlatelse for synden og at Gud ikke skal ta fra ham Den Hellige Ånd:
Til sangmesteren. En salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba. Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Sal 51:1-6, 12-13
Natans modige og klare forkynnelse for kong David fikk avgjørende innflytelse på Israels historie. Natan fikk betydning fordi han våget å si det som Gud sa han skulle si. Budskapet han fikk å gå med, inneholdt både lov og evangelium. Han skulle forkynne Guds dom over synden. Men da David erkjente sin synd, fikk Natan også forkynne Guds tilgivelse og nåde.
Noen som våger i dag?
Også i dag kaller Gud mennesker til å si etter det som Gud har sagt fore. Også i dag har Gud både lov og evangelium å meddele. Gud lærer oss, gjennom Paulus, at profetiens nådegave er særlig viktig for Guds menighet på jord.[3] Også i dag trenger Gud mennesker som vil tale både til tukt og til trøst.
Hvordan er så situasjonen i dag når det gjelder forkynnelsen av Guds ord? Det er fare for at det fortsatt er som i det gamle Israel – at det er få som forkynner det som folk ikke liker å høre. Derfor tror visst storparten av det norske folk nå at det ikke finnes noen fortapelse. Gud er snill og omsorgsfull og vil ta alle inn i sin himmel til slutt.
Problemet er at Gud ikke retter seg etter folkeflertallet:
Jeg, Herren, har ikke forandret meg.Mal 3:6
Gud er fortsatt en hellig og nidkjær Gud. Den som ikke søker tilflukt hos Forsoneren, Jesus Kristus, med sine synder, er under Guds dom og vil ende i fortapelsen. Det er nok fare for at vi trenger mange "Natan’er" i Norge i dag. Vi trenger prester og predikanter som har mer Gudsfrykt enn menneskefrykt. Vi må be om at Gud selv driver ut slike arbeidere til sin høst (Matt 9:38)
[1] 1Kong 22:6-20
[2] 2Sam 12:15-23
[3] 1Kor 14:1.39
