Kapittel 1: Folkets smerte – hans kall
Nehemja var munnskjenk for den persiske kongen Artaxerxes. Han var en trofast jøde som var blitt ført i eksil til et fremmed land. Jobben som munnskjenk var behagelig, men også farlig. Behagelig, fordi han fikk jobbe i kongens palass, i en verden av full av luksus. Farlig, fordi det var han som smakte og kontrollerte vinen før kongen drakk den, for å sjekke at den ikke var forgiftet av kongens fiender.
En dag kom Nehemjas bror fra Jerusalem. Nehemja ønsket å vite hvordan det stod til med hans folk. Han var bekymret for dem. Hvordan gikk det egentlig med dem? Her ser vi til hjertet av en ekte leder. En ekte leder gransker og bryr seg om sitt folk. Hvordan er situasjonen for Guds folk?
Da Nehemja fikk høre om situasjonen i Jerusalem begynte han å gråte. Han satte seg ned og sørget. Nehemja var en leder med et ømt hjerte for folket. Dette ble starten for hans kall. Han gråt og bekjente folkets og sin egen synd. Lederskap starter og slutter i bønn på våre knær foran vår hellige Gud.
Guds folks forfall og store nød ble Nehemjas egen. Han var en vanlig mann som levde et trygt liv, men nå hadde Jerusalems murer falt og han kunne ikke fortsette som før. Gud kalte ham til noe nytt og vanskelig. Nehemja var villig til å ofre sitt trygge liv for å ta ansvar. Han hørte kallet og søkte ikke sin egen lykke, men det som var folkets beste.
Jerusalems murer hadde falt
Hva er Jerusalems murer? Murene dro en linje mellom utsiden og innsiden. Uten muren er det ikke noe skille mellom de på utsiden og de på innsiden. Murer fungerer som en skillelinje. Muren er også til for beskyttelse. På en måte kan vi si at muren er den nødvendige standarden for beskyttelsen og frelsen av Guds folk.
Hva med vår standard? Beskytter vi standarden vårt Ord har gitt oss, eller blir den brutt ned? Om noen deler av muren har falt kan kirken bli overmannet av fiender. Fiendene kan innta Guds by og ødelegge vårt tempel, våre liv og våre kall til å være et annerledes fellesskap. Uten murer mellom Guds folk og verdens folk har vi feilet.
Hev standarden, Nehemja er på vei!
Kapittel 2 – Lederen forteller folket om hans visjon
Nehemja gikk så til kong Artaxerxes for å få tillatelse til å dra til Jerusalem. Legg merke til hva som skjedde da. Kongen spurte Nehemja hvorfor han var så nedbrutt og Nehemja ba en stille bønn før han svarte. Nehemja ba før han svarte kongen! Nehemja er en bønnens mann, til og med midt i samtaler. Kongen ga så Nehemja tillatelse til å følge hans kall og dra til Jerusalem. Gud har kontroll. Han svarte Nehemjas bønn og vendte Artaxerxes hjerte, akkurat som Ordspråkene 21:1 sier:
Kongens hjerte er rennende vann i Herrens hånd; han leder det dit han vil. Ordspr 21:1
Da Nehemja kom frem til Jerusalem var en inspeksjon av muren det første han gjorde. En god leder vil vite hvordan situasjonen til folket er. Lederen ser ikke bare på det som er bra, men er også opptatt av det som er dårlig. Han søker sannheten, selv om den er tung å bære. Lederen har åpne øyne.
Inspeksjonen avslørte at muren kun var en haug av stener – muren var en ruin. Først undersøkte han muren sammen med noen få andre menn. Et lite fellesskap av menn han kunne stole på. Men så gikk Nehemja til folket. «Dere kan se at muren er brutt ned,» sa han til folket. Det var de selvfølgelig klar over. De hadde sett den nedbrutte muren i over 100 år. De hadde klaget og klaget, og gjennom alle disse årene hadde de nå blitt et nedbrutt folk. Folket hadde bare sett den ødelagte muren, ruinen, og hadde blitt et nedbrutt klagende folk.
Nehemja så derimot en ny stor mur og han fortalte folket om hans visjon. Han hadde en vilje og et kall fra Gud. Kom igjen, la oss starte å bygge igjen!
Det var ikke en svevende visjon. Det var veldig konkret – å gjenopprette den ødelagte muren. I dag er det mye snakk om visjoner. Mange ledere har store visjoner. Personlig liker jeg å prate om spesifikke mål for ulike områder i den kristne kirke: hva er en god gudstjeneste? Hva er en god søndagsskole? Hva er kvalitetene i en god smågruppe? La oss drømme om en fornyelse og forbedring av alle områder i vår kristne kirke. Her har lederen en nøkkelrolle i å sette standarden og motivere folket.
Nehemja ønsket en bedring av situasjonen til Guds folk. Det er tjenende lederskap. Han var en leder som ønsket det beste for folket. Gud hadde gitt ham et hjerte med et dypt ønske om å jobbe for folkets beste. Det var først da Gud har gav ham det, at han var klar til å tjene.
Nehemja var en mann med en visjon. Han fortalte folket om den og ga de dermed det de ikke har sett ennå. Der de så en ruin, så Nehemja en ny sterk mur. Gjennom dette ble folket forandret. De kunne også skimte en lysere fremtid.
Kapittel 3 – Ved siden av
I kapittel 3 kan vi se at Nehemja organiserte det store arbeidet med gjenoppbyggingen av muren. Mange forskjellige mennesker deltok i arbeidet. Alle typer håndverkere og mennesker fra alle mulige yrker blir nevnt som bidragsytere, til og med parfymemakere.
Men noen høytstående menn nektet å delta i arbeidet. Det vil alltid være noen som forakter praktisk arbeid. Da må vi huske at Jesus var sønn av en snekker.
La oss nå fokusere på tre viktige ord som gjentas flere ganger i kapittelet: ved siden av (NB11).
Dette er viktig, siden vi er kalt til å arbeide side ved side. Hver av oss er gitt en del av muren å jobbe med – vår del av Kristi kropp. Hver av oss utøver de åndelige gavene som er gitt oss av Gud. Vi vil ikke være i stand til å bygge vår kirke og menighet om ikke hver enkelt forstår at de er utrustet med en gave til å tjene kirken. Vi trenger hverandre (1 Kor 12).
Noen ganger er det ikke så lett å ha et menneske ved siden av. Vi kan føle at han er bedre utrustet, eller så føler vi at vi er bedre. Dette fører til rivalitet, sammenligning, kamper og sladder. Vi blir enten stolte eller nedbrutte. Stop med det! Pris heller Gud for den som er ved siden av deg. Motta din gave med takk og bruk den til kirkens beste, og ta imot din bror og hedre den som er ved siden av deg.
Gud kalte oss til å jobbe sammen, ikke for sammenligning eller kamper, men for at hans rike skal komme. Slik kan kirken vokse, og slik kan vi gjenoppbygge muren og heve standarden for å beskytte Guds folk (Fil 2:3).
Hvorfor nevnes da alle disse menneskene som hjalp til i gjenoppbyggingen av muren? Det er fordi mennesker betyr noe for Gud. Mennesker betyr noe, ikke utallige program og forskjellige opplegg. Vær en pastor for personer, ikke for ulike arrangementer. Nehemja så alle mennesker og satte dem i arbeid, fordi han visste at det ikke var noe han kunne gjøre alene. Arbeidet gjelder for oss alle, og lederen er bare én av mange i dette arbeidet. Lederen trenger folket, og folket trenger lederen.
Kapittel 4 – Motstand fra utsiden
Nehemja og folket møtte motstand. Det ser ut til å være normalen for Guds folk. Guds folk vil oppleve angrep, forfølgelse og motstand. Satan hater Gud og hans kirke. Han står bak de som er fiendene til Guds folk. Det er i slike tider lederen blir testet. Hva gjorde Nehemja?
Han så ut til å være uten frykt. Frykt er en grusom fiende. I en studie om hvordan pastorer og evangelister i Mekane Yesus kirken i Etiopia reagerte på forfølgelsen de opplevde i 1984, skriver Johnny Bakke:
Frykt i seg selv var et større problem enn motstanden de møtte. Noen pastorer var bokstavelig talt paralysert.
Det er et stort behov for mot hos kristne ledere i dag. Mot er en viktig kvalitet hos en hyrde. Han er kalt til å beskytte sin flokk, stå opp mot forfall, kjempe mot fienden og til og med våge å utfordre sin egen kirke når feil blir gjort. En god leder viser både vennlighet og mot. Han må være villig til å gå i fronten for endring, selv om det innebærer å ta upopulære valg som vil forbedre situasjonen.
Nehemja ser ut til å være en slik leder. Motstanden han møtte førte ham heller til bønn, enn frykt. Han kaller Gud den store forsvareren av hans folk. Så vi kan alle lære av Nehemja. La motstand drive oss til bønn. Vær med Gud i alle ting!
Det vi har, som Nehemja ikke hadde, er Jesu fantastiske ord om å være glad, elske våre fiender og takke for den motstanden vi møter for Guds skyld. Forbli sterk i tider med prøvelse ved å lese Matt 5:11-12, Luk 6:22-23, Jak 1:2 og 2 Tim 1:7. Disse ordene har gitt meg ny styrke, nytt mot og håp gang på gang.
Har du det vanskelig nå? Hopp av glede (Luk 6:23). Er det lett? Nei, det er det virkelig ikke, men du kan være sikker på at det beskytter din sjel.
Vi reagerer alle ulikt på motstand og prøvelser. Noen blir nedbrutt, mens andre gir opp fordi de blir for slitne. Noen blir redde og begynner å klage (v. 10-12). Det kan være vanskelig å håndtere dette. Mennesker som klager og har en svak tro kan påvirke sine medmennesker. Vi leser om det i 5 Mos 20:8-10. De soldatene måtte forlate folket slik at ikke resten skulle bli fylt av mismot. Vi påvirker andre og er lettpåvirkelige selv, både på godt og vondt. I hver en hær og i hver en kirke vil det være ulike typer mennesker. En god leder vet hvordan han responderer til hver og en av dem.
Det er to typer mennesker jeg ikke følger: den første typen er de jeg kaller drømmere. De er overentusiastiske og fornekter virkeligheten. De vil be om at 100 blinde mennesker skal bli helbredet, selv om bare en blind mann har blitt helbredet i kirken de siste 10 årene. Drømmerne har ikke forstått at Guds rike ennå ikke har kommet for fullt.
Den andre typen mennesker er de jeg kaller de pessimistiske. Dette er mennesker som er negative og ikke stoler på Gud i det hele tatt. De ser bare problemer, og ser ned i stedet for å se opp på Gud. De er klagende pessimister som ikke på noen måte driver kirken fremover.
I stedet for å være overentusiastiske drømmere som fornekter virkeligheten eller pessimistiske klagere som ikke stoler på Gud, må vi møte virkeligheten som den er og møte Gud som han er og være modige. Nehemja var den typen person. Han forkynte tro og mot, og folket ble fylt med det! Forkynn at folket ikke skal frykte.
Kapittel 5 – Konflikt blant Guds folk
Situasjonen i kapittel 5 var dette: folket var i stor nød. Noen måtte pantsette det de eide i bytte mot mat og korn. Andre måtte låne penger for å betale skatt og noen kvinner ble solgt som slaver til rike for å hjelpe foreldrene å betale ned sine lån. Da Nehemja så elendigheten og den store uretten folket led ble han svært sint.
Kan sinne være en rettferdig reaksjon i møte med problem? Ja! Hvis vi ikke kan reagere med sinne i møte med urett fornekter vi vårt gudgitte instinkt til å hate det onde. Det er absolutt tider hvor sinne er rett reaksjon.
Vi vet sikkert at Gud er på vår side. Han tar siden til de fattige og de som lider urett. Det er et gjennomgående tema i hele Bibelen. Guds sinne rettes mot de som undertrykker fattige og svake. Det er et fundamentalt budskap til profetene i GT, og blir gjentatt i NT (Jak 2:5-7; 5:1-6). Sinnet til Nehemja er en refleksjon av Guds eget sinne.
Men vær forsiktig. Paulus skriver i Efeserne 4:26: «Blir dere sinte, så synd ikke». Vi kan gå for langt i vårt sinne. En god leder har kontroll over sitt sinne og er selvbehersket (Tit 1:7-8; 2 Tim 2:24). Dersom en pastor ikke kontrollerer sitt sinne, kan han gjøre stor skade i menigheten.
Hva gjorde Nehemja? Han tok et steg tilbake og tenkte gjennom situasjonen. Nehemja lot seg ikke styre av sitt sinne da han konfronterte undertrykkerne. Han tok tak i situasjonen og lot ikke uretten få fortsette uten å gripe inn. Nehemja kunne ikke leve med at det skjedde stor urett blant folket.
For å kunne forbedre det som skjer i kirken kan vi stille oss selv tre spørsmål:
- Er det noe av det vi gjør som vi burde slutte å gjøre? Finnes det for eksempel program eller arrangement som helst burde avsluttes?
- Er det noe av det vi gjør som kan forbedres? Vanligvis finnes det alltid noe å forbedre.
- Er det noe vi burde starte med?
Nehemja hadde motet til å tilrettevise selv de mektige i samfunnet. Han hadde ingen frykt når han konfronterte overklassen, på samme måte som Jesus (Matt 22:16).
Nehemja talte og satt standarden med hans egen livsførsel (Neh 5:14-18). Han eget liv understrekte hans budskap, i stedet for å undergrave det. Det er viktig for oss alle.
Han brukte heller ikke sin posisjon til sin egen fordel, men valgte i stedet å bli en tjener for hele folket. Han hadde makt i kraft av sin posisjon, men brukte makten til folkets beste. Slik vant han tillit.
Nehemjas tilrettevisning skapte en endring i folket. Hvorfor? For det første tror jeg at overklassen erkjente at Nehemja hadde rett. For det andre tror jeg at de så opp til hans livsførsel. Nehemja ofret sitt liv for folkets beste. Hvordan kunne de gjøre noe mindre enn det? Nehemjas liv ble et kraftfullt budskap.
Hva med deg? Underbygger ditt liv budskapet du forkynner? La det være slik!
For å oppsummere har vi i dette kapitlet sett en mann som skaper en endring i folket ved hjelp av sitt budskap og sin livsførsel. Det er et kjennetegn på en god leder: en livsførsel som underbygger hans budskap. Må vi alle følge ham!
Kapittel 6 – Angrepet på lederen
Det er ingen ledere som kan unngå angrep og motgang av ulike slag. Lederskap innebærer angrep, også personlige angrep. I kapittel 6 ser vi at det skjedde med Nehemja.
Ved å være en leder blir man sett. Når man kjemper mot urett og tilretteviser mennesker med makt står man i front. En slik person kan ikke gjemme seg. Det gjør at man er mer utsatt for angrep. Hvis du kryper langs bakken vil du ikke merke vinden som kommer mot deg, men om du reiser deg opp vil du få den rett i ansiktet. Slik er det å være en leder, og det fikk Nehemja oppleve.
Også denne gangen viste Nehemja seg som en mann uten frykt. Han var vis. Han var en mann av Gud.
Først prøvde motstanderne å lede ham inn i en felle. Planen var åpenbart å drepe Nehemja. Folket fra Ono-dalen hadde blitt rasende når de fikk vite om byggeprosjektet (Neh 4:7). Nehemja lot seg ikke distrahere og var ikke villig til å la seg bli styrt av andre. Han lot seg heller ikke styre av egne drømmer og ambisjoner. Nehemja gjorde Guds arbeid. Han lot seg styre av Gud. Hva med deg?
Det finnes alltid mange stemmer som kaller på en leder. Kom hit! Gå dit! Gjør det! Slik kan vi bli styrt og presset av hva andre vil at vi skal gjøre. Vi kan ikke la det skje med oss. Vi skal tjene folket, men vi skal ikke bli styrt av deres ønsker og krav. En leder skal styres av Gud, ikke av folket. Han er kalt, ikke presset.
Fiendene tok ingen pauser. De kom tilbake og angrep fra et annet hold.
Nå hevdet de at Nehemja ønsket å bli en ny konge. De angrep hans motiv. Det var et smart angrep, for i oss finnes det alltid noen syndige motiv. Jeg føler stolthet, har et ønske å imponere og søker bekreftelse og skryt. Alle liker å bli sett opp til. Ingen vil kunne ha helt rene motiv. Når vi blir som disiplene som kranglet om hvem som var størst må vi gå til Jesus og be om tilgivelse.
Men Nehemja visste hva som hadde ført ham til å gjøre arbeidet og ta på seg ansvaret. Han hadde et kall fra Gud. Det kallet kom ikke fra ham selv. Nehemja bygde ikke en mur for å bygge et monument til seg selv. Nei, han bygde en mur fordi det var til folkets beste. Derfor avslørte Nehemja fiendens anklager som løgn, og avviste dem.
Grunn på kritikken som kommer mot deg og be Gud om visdom. Ikke vær naiv. Paulus skriver at de siste angrepene skal komme fra falske profeter (Rom 16:18). Disse vil forsøke å skremme og anklage. Mange profeter var villig til å ta fiendens lag. Noen blir til og med betalt for det. De er pengekjære og hører ikke til Guds rike.
Hva var fristelsen for Nehemja? Det ble sagt at noen ville drepe Nehemja. For å unngå å bli drept ble han oppfordret til å flykte inn i tempelet for å redde sitt liv. Profetiene var falske. Hva var galt med å gå inn i tempelet? Kun levittene hadde lov til å gå inn i det aller helligste i tempelet. Det var strengt forbudt for alle andre å gå inn, til og med for en mann som Nehemja. Nehemja ble fristet til å krysse denne grensen og gjøre en stor synd. Men Nehemja fryktet Gud og ikke mennesker. Noen planla å drepe han, men han ville ikke bryte Guds bud for å redde seg selv. Han ville heller dø enn å være ulydig mot Gud, for det å elske Gud er å holde hans bud (1 Joh 5:1-3).
Hvordan kan vi holde på Guds salvelse?Ved å lytte til Gud og adlyde Ham. Slik kan vi bli styrt av Gud og hans kall og ikke av egne egoistiske ønsker. Jesus sier:
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Joh 14:15
Fiendene til Nehemja kunne altså ikke rokke ved hans kall. Han var standhaftig og modig slik at ingen av forsøkene på å rydde han av veien lyktes. Nehemja var solid som en klippe i stormen.
Hvordan kan vi bli som han? Ved å alltid adlyde Gud og ikke mennesker.
Muren ble reist, til tross for all motstand både innad i folket og fra utsiden. Slik innså fiendene at arbeidet hadde blitt gjort med Guds hjelp (v. 16). Hvilken stor leder! Hvilken stor Gud!
Kapittel 7-9 – En leder som trenger andre ledere
I de tre påfølgende kapitlene ønsker jeg å understreke noen viktige poeng i arbeidet i etterkant av at muren ble ferdig.
For det første delegerte Nehemja arbeidet. Å bygge muren var viktig, men det var mer å gjøre. Det var viktig at livet innenfor murene bar frukt. Derfor satte Nehemja ulike folk til å utføre ulike oppgaver. Nehemja kunne ikke gjøre alt selv, og det visste han. Han trengte folk til å arbeide og han trengte ledere til å styre sammen med han.
Legg merke til en av dem, Hananja (Neh 7:2). Nehemja valgte ham fordi han var en mann med integritet som var mer gudfryktig enn de fleste. Nehemja valgte menn med høye standarder. Det er en tragedie når mennesker uten integritet og uten en brann for det som er rett får posisjoner i lederskap. Husk at det er lettere å få et menneske inn i en stilling enn ut av den!
For det andre kalte Nehemja på presten Esra i kapittel 8. En leder viser veg til skriften. Hans kall er ikke å forkynne, men å lede og bygge. Også her er det klart at Nehemja kjente sine begrensinger. Han trengte Esra og levittene til å tjene folket med ordet. Nehemja visste at folket i noen tilfeller trengte Esra mer enn ham selv. Folket trengte å kjenne skriften. De trengte Guds ord.
En god leder vet hva han selv skal gjøre og han vet hva andre burde gjøre. Det er så viktig at en leder kjenner sine begrensninger. Bare slik kan en leder vite hva han selv skal gjøre og hva andre er bedre skikket til å gjøre. Da Esra og levittene åpnet Skriften begynte folket å gråte. Det var et rørende øyeblikk. Ordet ble forkynt og folket ble berørt. De innså at de hadde syndet.
Nehemja og Esra trøstet folket med noen fantastiske ord:
Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke. Neh 7:10
Dette er så viktig. Det er i Gud vi finner den dypeste gleden (Luk 2:15; Rom 14:17; 15:13; Fil 3:1; 1 Tess 5:16; Gal 5:22). En Guds tjener som går på jorden uten glede i hjertet og med et smil er en dårlig ambassadør for Jesus og Guds rike. Gleden er ikke en overfladisk glede. Gleden har rot i at folket kommer frem for Gud, hører ordet, bekjenner sine synder, faster, ber og tilber den hellige Gud (Neh 8:18-9:3).
For det tredje så Nehemja og folket tilbake på hvordan Gud hadde vært med dem. Sammen husket de hvordan Gud hadde ledet og reddet folket (Neh 9:5-35). De husket hvor stor Gud er. De husket hans store gjerninger. De visste hvor små vi er i oss selv. Ved å se tilbake på Guds gjerninger ble deres tro og gudsfrykt styrket, og de fikk på nytt en klarhet i hvem de skal tjene.
Hva betyr dette for oss? Les din Bibel! Les deg opp på historien til din kirke. Husk på Guds inngripen og beskyttelse slik vi ser den i Bibelen, i din kirkes historie og i ditt eget liv. Med en stor Gud blir våre problem mindre, men med en liten Gud blir våre problem store. De kan se ut som fjell. Men foran oss står Gud den allmektige og Jesus, vår Frelser og Herre, og vi kan sammen med Paulus si:
Alt makter jeg i han som gjør meg sterk. Fil 4:13
Alt? Ja, hvis du har Guds kall til å gjøre det og hvis du lever i det kallet! Sammen med David sier vi da:
Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. Sal 103:2
Amen.
Teksten er et omskrevet prekenmanus, bearbeidet og oversatt fra engelsk av Alexander Feidal-Nilsen.
