Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Hosea 6:7
En litt rar sak i Det gamle testamentet, er hvor lite personen Adam nevnes utenom Bibelens aller første kapitler. Etter 1 Mos 5 er det så å si stilt om Adam, med unntak av en slektsliste i 1 Krøn 1:1. Det eneste unntaket er å finne i Hos 6:7. Dette er også det eneste stedet i hele GT hvor vi finner en referanse til syndefallet. Eller gjør vi egentlig det? For her oversettes det ulikt. NB88 har det som en referanse til Adam og syndefallet:
Men de har brutt pakten, likesom Adam. Der har de vært troløse mot meg. Hos 6:7 – NB88
Slik er det ikke i NO11 (eller NO78 for den saks skyld). Her har man i stedet forstått som en henvisning til et paktsbrudd som har skjedd i byen Adam:
De brøt pakten i Adam, der var de troløse mot meg. Hos 6:7 – NO11
Forklaring
Dette er et av stedene hvor forskjellen handler om forståelsen av en enkelt tøddel. Det gjelder en tøddel i preposisjonen foran navnet Adam – en tøddel som avgjør om det er snakk om den hebraiske bokstaven «K» eller «B». I den overleverte hebraiske teksten finner vi bokstaven «K» og dermed får vi oversettelsen «likesom Adam» (NB88).
På grunn av at neste ledd i verset begynner med ordet «der» («Der har de vært troløse mot meg»), har mange følt at oversettelsen «likesom Adam» skaper en merkelig overgang. Derfor har man, riktignok uten støtte i noen overlevert tekst, foreslått en endring av preposisjon fra «K» til «B». På hebraisk er dette en endring av bokstaven som er så minimal at vi ikke har tilsvarende muligheter i vårt eget alfabet. Det måtte eventuelt være «E» til «F», men selv den endringen er egentlig for stor.
Ved å gjøre denne endringen har man følt at tekstflyten blir mer naturlig og at linjene ble parallelle, slik at begge handler om noe som har hendt et sted – «i Adam» og «der».
Min vurdering
Endringen som er gjort er en forståelig og naturlig endring. Den store svakheten er at den ikke har støtte i noe overlevert materiale. I vanlig tekstkritikk er det en kjøreregel at man gir mest vekt til de lesemåtene som gir mest motstand. Man tenker seg at det er mer naturlig at endringer gjøres for å gjøre teksten lettere og mer flytende enn motsatt. Dette er et argument for å beholde forståelsen «likesom Adam».
Et annet argument for dette er at det ordet som i utgangspunktet gjør denne teksten litt klossete å forstå, nemlig ordet «der», i en del poetiske tekster kan forstås mer som et utropsord. Dermed kan man se for seg følgende forståelse av versets andre ledd: «Åh! De var troløse mot meg». Da forsvinner grunnlaget for å endre til «i Adam».
For å gjøre saken enda mer komplisert, kan jeg nevne at King James-oversettelsen (KJV) velger en helt annen vei i dette. De forstår ikke det hebraiske ordet «adam» som et egennavn, men i ordets mer generelle betydning, nemlig «menneske», og skriver: «But they like men have transgressed the covenant». Det samme ble gjort i den gamle greske oversettelsen, Septuaginta. Dette er en like naturlig oversettelse av det hebraiske uttrykket som «likesom Adam». Så her står oversetteren overfor en vurdering av hvordan ordet «adam» i det hele tatt skal forstås her.
Her er med andre ord endringen i NO11 ikke en nødvendig endring. Samtidig sørger King James-oversettelsen for at spørsmålet «Adam hvor er du?» forblir hengende i luften.
