Forfatteren
I det første verset i brevet presenterer Paulus seg selv og Sostenes som avsendere for brevet. Det kan være at Sostenes var synagogeforstanderen som nevnes i Apostelgjerningene. Dersom det er tilfelle så var han først en motstander av Paulus som senere kom til tro. Han var en lærd jødisk mann, og det er ikke unaturlig at det var han som førte brevet i pennen. Kanskje var det også han som fikk i oppdrag å reise til Korint med brevet for å overlevere det til menigheten. Det kan også ha vært Timoteus eller noen av de andre som er nevnt i kapittel 16 som har levert brevet. Uansett har de vært betrodde menn som ved å overlevere brevet var representant for avsenderen. Det var Paulus selv som grunnla denne menigheten og han virket der sammenhengende i 1,5 år. Det kan du lese mer om i Apostlenes gjerninger kapittel 18.
Mottakerne
Brevet er som navnet sier skrevet til menigheten i byen Korint. Ved å se på et kart over dagens Hellas finner man Korint litt vest for Aten. På Wikipedia kan vi lese: «Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland. Vest for landbroen ligger Korintbukta, i øst ligger Saroniabukta. Korint ligger 78 km sørvest for Athen. Landbroen som i antikken ble passert ved å dra skipene over på sleder, er nå skåret over av en kanal.»
Korint var, som vi kan forstå av geografien, en veldig viktig havneby. Byen ligger på et smalt landområde som gjør at den har to havner, en havn mot Adriaterhavet og Italia i vest og en havn mot Aten og Lilleasia i øst. Det gjorde at båter som kom fra øst eller vest, men ikke ville seile ut i åpent hav kunne losse varene sine i Korint for så å frakte varene det lille stykke over land før de ble lastet ombord i et nytt skip som da kunne seile videre med varene, eller skipet ble dratt over land.
Derfor var Korint var en viktig by for handel og skipsfart og den tiltrakk seg mange mennesker. Det var sjømenn som ventet på oppdrag, håndlangere på jakt etter arbeid, handelsmenn, båtbyggere og alle andre servicefunksjoner som dette hadde med seg, samt alle andre yrkesgrupper og mennesker en kunne finne i en by av en slik størrelse. Korint hadde også et tempel for Afrodite, fruktbarhetsgudinnen i Gresk mytologi. Samfunnet var preget av tilbedelse og ritualer som var knyttet til dette. I denne byen var det altså en kristen menighet med kristne jøder og kristne av andre folkeslag.
Tiden brevet ble skrevet
Paulus skrev 1. Korinterbrev en gang midt på 50-tallet mens han selv var i byen Efesus, en «kort» båttur frå Korint. Han har skrevet flere brev til menigheten i Korint. I tillegg til 2. Korinterbrev, som vi finner i Bibelen, nevner Paulus i 1. Korinterbrev et enda tidligere brev.
Innholdet i brevet
Paulus skriver til menigheten i Korint at de «er blitt rike på alt» at de «mangler ikke noen nådegave» (1:5-7). Selv med denne beskrivelsen av menigheten er det en del ting han ser seg nødt til å ta opp med dem i dette brevet. Livet i menigheten var ikke problemfritt. Det er ikke så overraskende når vi tenker over at det var en menighet med mennesker fra mange forskjellige folkeslag med veldig ulike bakgrunner. Disse menneskene skulle nå fungere sammen som en menighet. Paulus minner dem om at det er Kristus som er det sentrale i evangeliet og at det er Gud alene som gir vekst.
I brevet møter vi mange problemstillinger som ved første øyekast ikke virker direkte overførbare til vår kontekst og kultur. Men prinsippene som fremheves kan likevel anvendes på vår situasjon i dag. Om å spise kjøtt som er ofret til avguder skriver Paulus:
Dersom mat fører min bror eller søster til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre dem til fall.
1 Kor 8:13
I vår kultur er nok ikke det å spise offerkjøtt et nærliggende problem, men likevel kan andre ting være med å føre noen til fall. Som kristne brødre og søstre er det derfor godt å leve etter prinsippet som Paulus gir til menigheten i Korint:
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.
1 Kor 10:23
Når Paulus her berører andre spørsmål som usømmelige forhold, samliv, åndsmakter og så videre, kan vi overføre det til vår situasjon ved å anvende prinsippene i argumentasjonen inn i våre problemstillinger.
Paulus bruker de fire første kapitlene til å beskrive menigheten, hvordan evangeliet ble mottatt hos dem og hvordan han selv virket blant dem. Fra kapittel fem går han inn på konkrete saker som han ser seg nødt til å ta opp med dem. Det handler om usømmelige forhold i kapittel 5, konflikter i kapittel 6, samliv og seksualmoral i kapittel 7, avgudsoffer og forholdet til åndsmakter i kapittel 8, forvalterskap i kapittel 9, mer om avgudsoffer i kapittel 10, om de kristnes alternativ til hedenskapet i kapittel 11, nådegaver i kapittel 12 til 14 og om de dødes oppstandelse i kapittel 15. Han avslutter brevet i kapittel 16 med å skrive til dem om innsamlingen til menigheten i Jerusalem (givertjeneste), han forteller om sine reiseplaner og helt til slutt kommer han med en del hilsener.
