Introduksjon til 1. Johannesbrev

Forfatter

Brevet er skrevet av apostelen Johannes. Han har også skrevet det andre og tredje Johannesbrev, Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring.

Johannes ble en gammel mann, og vi regner med at dette brevet ble skrevet mot slutten av det første århundret.

Det store brevet om frelsesvisshet

Johannes ønsker med brevet sitt å gjøre leseren sikker på at han er frelst. Brevet er en innføring i frelsesvisshet.

På slutten av brevet skriver han:

Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 1. Joh 5:13

I starten av brevet skriver han:

Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. 1. Joh 1:4

Du skal slippe å føle, synse eller gjette om du er frelst. Du kan vite. Det er tre tegn han skisserer for deg. Når disse tre tegnene er der, da kan du vite for sikkert at du har evig liv.

Når du leser brevet så legg merke til alle de gangene Johannes bruker verbet «å vite»:

Som eksempel, se 2,5b: «Av dette vet vi at vi er i ham.» og 5,19: «Vi vet at vi er av Gud.»

Hvordan kan vi vite at dette er viktige tegn?

Fordi Jesus har sagt det og fordi Johannes videreformidler det han selv har hørt av Jesus.

Og nettopp slik starter han brevet:

Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord… det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere… 1. Joh 1:1-3a

Og dette er det budskap vi har hørt av Ham og forkynner dere: 1. Joh 1:5a

Dette budskapet er kort og enkelt. Og det er dette budskapet fra Jesus hele brevet bygger på. Det er altså ut av dette budskapet vi kan kjenne igjen troen vår og dermed vite for sikkert at vi har evig liv.

Budskapet er:

Gud er lys, og det finnes ikke mørke i Han. 1. Joh 1:5b

Vandre i lyset

Når Gud er slik, da viser det oss hvordan det sanne liv med Gud ser ut:
Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da… 1. Joh 1:6-7a

Det er i dette livssamfunnet med Jesus troen vokser og blir bevart. Det er den som vandrer i dette lyset det sies om:

Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Joh 17b

Den som

Når du leser brevet, så legg merke til hvor mange ganger Johannes bruker utrykket «Den som…».

Dette er et utrykk som er sjelesørgerisk ment. Det angir ingen unntak. Dette gir visshet og trygghet. Kjenner du deg igjen i disse «den-som-beskrivelsene», da er det der du er. Hva du føler eller tror betyr ikke noe, det er «den-som-beskrivelsen» som gir visshet. Det er skrevet til trøst.

Skjemabrevet

Så kommer tre lett gjenkjennelige punkter ut av dette budskapet om Gud. Vandringen i lyset og vandringen i mørket beskrives for oss.

Det er som om Johannes setter opp to kolonner, en svart og en hvit. Så beskriver han den som hører til i mørkets kolonne. Og han beskriver den som hører til i lysets kolonne. Han bruker teskje-metoden, og beskriver det så konkret og lett at alle vet hvilken kolonne de hører til. Og han konkluderer for hvert punkt at: «på dette vet vi…»

Johannes er så sikker på disse troens tre kjennetegn, at han ikke bryr seg noe om noen skulle tro eller mene noe annet om seg selv. Ofte argumenterer han slik: «Dersom vi sier at vi….men gjør…, da…» Hvis tegnene sier noe annet enn vår overbevisning, da sier han at vi «bedrar oss selv» (1:8) Så trygge er disse tegnene på den levende tro!

Troens tre tegn

Gjennom hele brevet vil du se at det i realiteten er tre temaer han tar opp. Disse tre temaene er ikke nevnt punktvis, men de flettes inn i hverandre gjennom hele brevet.

1 Ditt forhold til synden

Du vet selv om du sier du har synd eller ikke. Du vet selv om du bekjenner din synd eller ikke. Du vet selv om du forsvarer synden og lever i den, eller ikke. Du vet selv om du kjemper mot synden eller ikke. Du vet selv om det er noe du har sluttet fred med.

Dette er første tegnet på en levende, sann og frelsende tro. Den som lever i nåden, altså bekjenner, omvender seg fra og kjemper mot all sin synd, er frelst. De andre ikke.
Se f.eks. 1. Joh 1:8-10:

Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

2 Ditt forhold til Guds Ord

Du vet selv hvordan du forholder deg til Guds Ord. Tror du Ordet og holder det for sant, eller er det ting i Guds Ord du ønsker å omgå, forandre eller sette ut av gyldighet? Du vet selv om du elsker og forsvarer Guds Ord, eller om du kjemper imot noe i Guds Ord.

Bibelen taler jo ellers også om å legge noe til eller trekke noe fra. Jesus sier at ikke en bokstav eller tøddel skal endres, for da endres også innholdet og meningen. Da er selv detaljene i Guds Ord viktige, og ikke bare «de lange linjer».

Og du vet selv hvor du er i forhold til dette. Johannes skriver bl.a i 1. Joh 2:3-5:

Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! - og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham.

3 Ditt forhold til mennesker

Du vet selv om du elsker mennesker eller ikke. Du vet selv om du hjelper mennesker når du har mulighet, eller om du ikke gjør det.

Å elske alle mennesker kan man ikke selv bestemme seg for å gjøre, det er noe som Gud gir og som kommer ut av nådesamfunnet med Han. Johannes skriver bl.a. i 1. Joh 4:7-8:

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.

Og i 1. Joh 4:19-20:

Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?

Og når vi likevel synder

Johannes krever ikke syndfrihet og fullkommenhet. Han beskriver den nye natur. Den nye natur kjennetegnes ved:

…hver den som… renser seg selv, likesom Han er ren. 1. Joh 3:3

For hele vår frelse ligger i:

Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. 1. Joh 2:2

Og når Jesus har sonet vår synd, og vi har hele vår trygghet i det, da søker den nye natur å vandre i lyset og i livssamfunnet med Jesus.