Den første kristne forkynnelsen
Dette brevet er det beste eksempelet vi har på den første kristne forkynnelsen. Den som ble forkynt av jøder og til jøder, og som bruker tekstene i det gamle testamentet for å overbevise om at Jesus er Messias og verdens frelser.
Da Jesus samtalte med Emmausvandrerne, la Han ut for dem om alt det som står skrevet om Han hos Moses, profetene og i de andre skriftene (Luk.24:25-27). Apollos beviste ut fra Skriftene at Jesus er Messias for jødene i Efesus (Apgj.18:28). Det samme gjorde Saulus i Damaskus (Apgj.9:22).
En nødvendig forkynnelse
Hebreerbrevet viser oss denne typen Jesusforkynnelse.
Den var nødvendig, for jødene trodde på det gamle testamentets Gud og var godt kjent med sine hellige skrifter. Det var viktig å vise at troen på Jesus ikke var en ny religion, at de ikke trengte å konvertere til noe nytt og at det er Jesus hele det gamle testamentet peker fram mot med forventning. Troen på Jesus er troen på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Boken om Jesus
Utenom de fire evangeliene, er Hebreerbrevet den store boken om Jesus i det nye testamentet. Her blir Jesus presentert som oppfyllelsen av alle messiasprofetier, og som oppfyllelsen av alle ordninger i det gamle testamentet.
– Jesus er en større og bedre budbærer enn profetene og englene.
– Jesus er en større og bedre leder enn Moses og Josva.
– Jesus er en større og bedre prest og yppersteprest.
– Jesus kommer med den nye pakt som Gud hadde lovet i det gamle testamentet.
– Jesu offer er større og bedre, og gjelder én gang for alle.
– Troen på Jesus er det alle de gamle trosheltene så fram mot.
Derfor
Hebreerbrevet er også et formaningsbrev til leserne, ved siden av å male ut Jesu storhet.
Poenget er hele tiden at siden Jesus er så stor, så «la oss derfor»:
– Ta vare på det vi har hørt
– Ikke bli forherdet
– Ikke leve i synden
– Komme til nådens trone
– Lære mer om Jesus og frelsesverket
– Lære av trosheltene i det gamle testamentet
– Holde blikket festet på Jesus
Ordet «derfor» er derfor en av gjennomgangstonene i brevet, og en av hovedtolkingsnøklene.
Forfatteren avslutter brevet med et ønske om at leserne tar dette formaningens ord vel opp (Hebr.13:22).
Hvem det er til
Det er tydelig at brevet er ment for en jødisk leserkrets.
Antagelig er dette et romerbrev, sendt til kristne jøder i Rom (Hebr.13:24).
Det er derfor interessant å lese Hebreerbrevet parallelt med Romerbrevet. Begge formidler evangeliet, men til ulike lesere.
Forfatter
Vi vet ikke hvem forfatteren er. Men noe vet vi:
– Han er antagelig jøde.
– Han har stor kunnskap i GT
– Han er ikke en av apostlene eller andre som selv hørte Jesus (Hebr.2:3).
Han er en som selv har kommet til tro ved å høre forkynnelsen fra andre.
Alder
Hebreerbrevet er skrevet på slutten av 60-tallet, og før Jerusalems ødeleggelse i år 70.