Hvem er Jesus? Hvilke ord og uttrykk bruker vi for å forklare hvem Jesus er? Når vi leser i Bibelen ser vi at det er flere måter å omtale Jesus på, det brukes for eksempel ulike titler om han og vi forstår bedre hvem han er ved å se hva han gjorde.
I tiden etter det Nye testamentet har bildene som Bibelen bruker blitt brukt videre, men i tillegg har andre bilder også vært brukt. Disse bildene knytter ofte an til bibelske bilder, men anvendes på en slik måte at de kommuniserer godt inn i samtidskulturen.
Vi ser allerede i NT at Jesus som Herre står i motsetning til keiseren som herre. Når da Konstantin er både keiser og kristen blir bildet av Jesus som kongenes konge et som brukes til å forene Konstantin som kristen keiser og Jesus som konge.
Opp gjennom historien har ulike bilder av Jesus preget ulike tider og samfunn. Jaroslav Pelikan har i boken «Jesus through the centuries» pekt på flere slike og han viser også at flere er tydeligere knyttet til ulike perioder og ideer: Jesus som den kosmiske Kristus knyttet an til kristianisert platonsk filosofi i det tredje og fjerde århundre, Jesus som det sanne bildet knyttet an til artistisk og metafysisk betydning av ikoner i det åttende og niende århundre. Senere er bildene av Jesus som fredsfyrsten, frigjøreren eller mennesket som tilhører vår verden bilder som har vært særlig relevante for bestemte grupper til bestemte tider.
I de fleste bildene av Jesus er det mulig å knytte an til bibeltekster som grunnlag for disse bildene, noen mer nærliggende enn for andre. Vi tenker kanskje ikke over at i en av våre mer kjente sanger, i sangen «Navnet Jesus», er Jesu navn i det tredje verset sammenlignet med et fyrlys som viser vei til sikker havn. For en nasjon med mange fiskere og sjøfolk er det et bilde som mange i alle fall i tidligere generasjoner har kunnet relatere til. Men bibelsk kan vi ikke si at selve bildet er selv om det saklig peker på Jesus som veien til frelse, som også er et bilde på hvem Jesus er. Til sammenligning, i Apg 9:2 omtales de som trodde på Jesus som de som tilhørte Veien, sml. 19:9 og 23; 22:4; 24:14, 22. Det er da et bibelsk bilde som jeg ikke tror vi bruker mye i vårt samfunn i dag.
Hva da med bildet av Jesus som eldste bror? Ifølge undersøkelser i flere land i Afrika der respondentene ble spurt om hva de tenker om Jesus ble forståelsen av Jesus som eldste bror et av svarene som gikk igjen.
For å se hvordan denne forståelsen knytter an til den rolle og status som eldste bror kan ha og som vi finner i ulike land i Afrika, er et tradisjonelt igbo-samfunn i Nigeria et godt eksempel. Der var/er den førstefødde viktig på mange måter. I familien overleverer far viktig familiekunnskap gjennom sin eldste sønn, han er nummer to i familien så lenge faren lever, arveretten er spesiell og beskyttet. Han må gifte seg før yngre søsken, og når de skal gifte seg må han spørres først. Deltakelse i ulike farlige og uviktige aktiviteter får han ikke lov til. Han har også mange forpliktelser og sosiale roller. Som den andre far i familien så støtter og hjelper han far og når far blir gammel så representerer han far. Han er også ansvarlig for farens begravelse og tar ansvar for oppdragelse av yngre brødre og søstre. Han organiserer arbeid i familien osv. Dersom det er behov for det så har han ansvar for både tukt og oppmuntring av yngre søsken.
Religiøst er han familiens prest, og er dermed bindeleddet mellom familiemedlemmene og forfedrene. Han ofrer og ber til forfedrene og konsulterer forfedrene gjennom tradisjonelle religiøse ledere når noe uventet skjer. Sosialt er han sterkt involvert, han gir navn til en nyfødt og sørger for sosialisering av familiemedlemmer og omsorg for de som trenger det. Politisk er han overhode i familieenheten og den som tar ansvar og uttaler seg på vegne av familien i viktige spørsmål med forventning om at de andre adlyder.
Kan det tenkes at med denne innsikten i hvilken rolle og status den eldste bror har og har hatt i familien iblant igbofolket så har vi noe å lete etter med tanke på hvordan det var på Jesu tid? Hvis vi da finner at eldste bror han en annen status og rolle enn yngre brødre, kan vi finne det reflektert i omtalen av Jesus i NT og annen samtidslitteratur og hva betyr så det?
Afrikanske teologer har forsøkt å si noe om det i ulike publikasjoner. Jeg har da undersøkt denne forståelsen nærmere for å se om antikke tekster utenfor Bibelen sammen med Det nye testamentet kan underbygge en slik forståelse av Jesus.
Jeg vil her først bruke tekster fra hovedsakelig Matteusevangeliet og vise bruken av noen familietermer: Ved Jesu dåp sier røsten fra himmelen, som er Guds røst, om Jesus at han er min Sønn (Matt 3:17). I bergprekenen står det om de som skaper fred at de skal kalles Guds barn (Matt 5:9).
I Matt 12:46-50 omtales disiplene av Jesus, de som gjør min himmelske fars vilje, som min bror og søster og mor (Matt 12:50). De er altså hans nære familie. Jesus taler altså om en annen familie enn hans fysiske familie. Det er de som gjør «min himmelske fars vilje».
Når Maria Magdalena og den andre Maria kom for å se til graven møter de også Jesus og han gir dem en beskjed som de skal formidle til disiplene. Da kaller han dem for mine brødre (Matt 28:10). Enda tydeligere sies det i Joh 20:17 der Jesus omtaler Gud som sin far og disiplene som mine brødre og deretter omtaler Gud som «ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
Vi har da altså Gud som far både for Jesus som Guds sønn og for de som tror på han som Guds barn. Jesu familie er de som gjør hans himmelske fars vilje. De er hans søsken, disiplene er hans brødre og de har felles far og Gud. Det sies da ikke direkte at Jesus er deres bror eller eldste bror, men det er en logisk slutning en kan trekke og dermed kan vi si at det er underforstått.
Jesus som eldste bror i Hebreerbrevet
I Hebreerbrevet sies det mer om dette, særlig i de to første kapitlene. To viktige vers er Hebr 2:11 og 17 der de som blir helliggjort av Sønnen kalles hans søsken og at for å bli øversteprest for Gud måtte Sønnen på alle måter bli lik sine søsken.
Tidligere i innledningen i Hebreerbrevet slås det fast at Gud i tidligere tider ha talt gjennom profeter, men nå har han talt til oss gjennom Sønnen. Så viser forfatteren Jesu opphøyde posisjon ved hjelp av sitater fra GT. Han er Sønn, det er ikke englene, de skal derimot tilbe han, altså er de underordnet han. Han er konge, han regjerer til evig tid, han er skaper. Han sitter ved Guds høyre hånd.
For en liten stund var Sønnen imidlertid lavere stilt enn englene. Det knyttes til hans lidelse og død som gjør at han nå er kronet med herlighet og ære. Da måtte han (Gud) la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. Så knyttes Sønnen og sønnene sammen i et felles opphav. Han som helliggjør (det er Sønnen) og de som blir helliggjort (sønnene/søsknene), kommer alle fra den ene.
Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken eller brødre. Hvem kommer de fra, hvem er den ene? Det diskuteres, men jeg mener at det referer til Adam som det første menneske. Jesus er sant menneske, av kjøtt og blod, sammen med hans søsken. De som blir helliggjort går da ikke på menneskeheten generelt, men på de som er frelst. Det brukes altså familiespråk for å etablere at Sønnen og sønnene er brødre.
Sies det da noe mer i Hebreerbrevet om disse sønnene eller brødrene? Det er da en interessant omtale av forholdet mellom øverstepresten og prestene i noen tekster fra GT der prestene omtales som brødre av øversteprestene: 3 Mos 21:10; Neh 3:1. I tillegg brukes begrepet ‘bror’ i omtale av prestene seg imellom i 2 Kong 23:9. Leser vi dette på bakgrunn av tanken om et alminnelig presteskap får vi da en tanke i Hebr 2:11 og 17 om at som Guds Sønn helliggjør han sønnene, hans brødre, som Guds Sønn og øversteprest helliggjør han prestene, hans brødre. Det å helliggjøre knyttes her også til prestelig aktivitet.
Litt lenger fram i Hebreerne knyttes Sønn og øversteprest sammen i omtalen av Jesus, i Hebr 4:14 og 5:5. Det er da to tanker som knytter Sønnen og sønnene sammen. Felles opphav og brorsomtalen mellom øverstepresten og prestene. Det siste er viktig i Hebr 2:17 for å si noe om hvorfor det er en relasjon mellom øverstepresten og brødrene. De har samme opphav. Han er en av dem. Han er lik de i alle ting. Sangen «Er det sant at Jesus er min broder» av Lina Sandell har også fanget inn noe av dette.
Kan vi da si noe mer om Jesus som eldste bror, hvordan karakteriseres han?
Han er leder
Han er Sønnen, Guds Sønn. Han omtales også som opphavsmann (Hebr 2:10). Tittelen sier noe om at Jesus er leder, grunnlegger, opphavsmann for andre. Når Moses ber Josva, sammen med en mann fra hver av stammene, om å spionere på Kanaanlandet kalles disse med samme uttrykk som her. De var ledere og overhoder sent som representanter for folket. Når de går inn i Kanaan foregriper de på symbolsk vis folkets inngang i Kanaan (jfr. Hebr 4:8). Jesus er lederen til deres frelser, han er den som går foran, viser vei for andre, sikrer veien. Erfaringen deres og vår er at vi ikke har nådd målet, men vi har en leder, en storebror, som har gått foran og banet veien så det er trygt å komme etter.
Jesus som eldste bror har også høyere status. Han er Sønnen og han er den førstefødte (Hebr 1:3, 6). Sønnen er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Han er også den førstefødte, en tittel som brukes om den messianske konge (Sal 88:29), men også om Israel som Guds førstefødte (2 Mos 4:22-23). Dermed presenteres Jesus både som den messianske kongen som får universelt herredømme og som representanten som er ideal eller forbilde for Guds folk.
Han er prest
I Hebr 2:11 har vi sett at Jesus er omtalt som den som helliggjør. Det vekker assosiasjoner til prestetjenesten. Det er en forskjell mellom han som helliggjør (aktiv) og de som blir helliggjort (passiv). Det setter han i en situasjon som med tanke på status plasserer han høyere. Han kan gi den helligheten som hans søsken trenger.
Identifiseringen med brødrene er gjentatt i Hebr 2:17, der grunnen til at han måtte bli lik brødrene i alle ting er forklart. Legg merke til «derfor» i begynnelsen av verset. Fokus er på lidelse og fristelse selv om det inkluderer alt av det som er ment ved å være et menneske. Hensikten med denne identifikasjonen er at han kan være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.
I vers 15 er det frigjøring fra slaveri til frihet som er temaet, her er temaet soning for synd. Han er mellommannen mellom Gud og mennesker uttrykt i kultisk språk, altså offerspråk.
Det å være barmhjertig er for øvrig noe som aldri sies om prester eller øversteprester, men det er en gjentakende beskrivelse av Gud. Som øversteprest representerer Jesus sine brødre og søstre i sin tjeneste for Gud. Det er for folket står det, altså paktfolket, de som tilhører den nye pakt. Ved sin tjeneste som øversteprest for sitt folk tar han ansvar for evig omsorg for sine søsken. Dette temaet brettes mer ut senere i brevet. Offeret er han selv, det ofres en gang for alle. Sett i sammenheng med omtalen av Jesus som bror i disse versene så passer beskrivelsen av Jesus i sin prestelige rolle til rollen som eldste bror.
Han er talsmann
Gud har talt. Det er grunnleggende for Hebreerbrevet. I tidligere tider talte han gjennom profetene. Han har også talt gjennom andre; engler, Moses, Josva og Aron. Dersom de var troverdige talsmenn på Guds vegne, hvor mye mer troverdig er ikke Guds tale gjennom sin Sønn. Men Gud taler ikke bare gjennom ordene til Sønnen, han taler også ved å sende Sønnen for å bli menneske, la han lide og dø, krone han med herlighet og ære og gjøre han til den som leder andre til frelse. På denne måten taler Gud gjennom Sønnen, både gjennom ord og handling. Gjennom han åpenbarer Gud seg for oss. Slik taler Sønnen som eldste bror for sine yngre søsken.
Jesus presenteres altså i evangeliene som bror til de som er hans disipler. I Hebreerbrevet gis Jesus også roller som utdyper en forståelse av han som de troendes eldste bror, som deres leder, prest og talsmann.
Den afrikanske forståelsen av Jesus som bygger på status og rolle for eldste bror i ulike afrikanske samfunn har altså til en viss grad bibelsk grunnlag. En ikke-vestlig lesning kan altså berike forståelsen av Jesus. Kanskje forståelsen av Jesus som eldste bror som et av flere aspekt ved hvem Jesus er også kan være til hjelp for oss?
