I 2017 feires 500-årsjubileet av reformasjonen. Sola scriptura, skriften alene, er det kjente slagordet. Martin Luther tok et oppgjør med skikker og lærer som det ikke fantes støtte for i skriften. Men vi trenger ikke å bevege oss utenfor Bibelens permer for å finne en reformator. En av dem het Josjia, en konge som gjenoppdaget Guds ord.
Josjia (navnet betyr: HERREN støtter, grunnlagt av HERREN) regjerte som konge i Juda rike i trettien år. Ved denne tid var folket i nordriket, Israel, allerede bortført til fangenskapet i Assyria (722f. kr) Etter Josjias død i 609 f. kr gikk det kun tjuetre år før folket i Juda delte den samme skjebnen og ble bortført til Babel. Ved denne tid var Juda rike svært multi-religiøst. Når vi leser bibelteksten virker det nesten som at det fantes like mange guder og religiøse praksiser som det fantes innbyggere. Gudene ble dyrket blant annet ved rituell prostitusjon, selvskading og barneoffer.
Beretningene om Josjia finner vi i 2. Kong 22-23:30 og 2. Krøn 34-35. Begge tekster kommer å brukes vekselvis i denne utleggelsen.
1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge. Han regjerte trettien år i Jerusalem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på sin far Davids veier. Han vek ikke av verken til høyre eller venstre. I det åttende året av sin regjering, da han ennå var ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-bildene og de utskårne og støpte bildene. 2. Krøn 34:1-3
For ung?
Det første som hver leser, mest sannsynlig, legger merke til er alderen til Josjia. Regjerende konge på åtte år? Var det virkelig vanlig praksis i Juda med barnekonger? Selv om både en syvåring (Joasj) og en tolvåring (Manasse) hadde sittet på Juda trone hørte ikke dette til det normale. Forklaringen var at Josjias far, Amon, var blitt drept i sitt eget hus av sine egne tjenere. Ved denne tid var hans sønn Josjia bare et barn, men folket gjorde ham likevel til konge etter hans far. Nå var det altså et faderløst, åtte år gammelt barn som skulle regjere over dette gudsfravendte folk.
Videre står det at han begynte å søke Davids Gud i sitt åttende regjeringsår, en ungdom på femten år. I en alder av nitten år (tolvte regjeringsår) startet han med å rense landet fra avgudsdyrkelse. Åtte år, femten år, nitten år – en ung mann.
Parallelt med Josjia levde profeten Jeremia (Jer 1:2). Gud kaller Jeremia til profet, men han svarer:
6 Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er for ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Jer 1:2,6-7
To av landets viktigste personer, kongen og profeten, var ungdommer. Det finnes god grunn til å tenke at Josjia hadde samme tanke som Jeremia: «…jeg er for ung.» Har du samme tanke som Josjia og Jeremia i møte med Guds kall? Gud, jeg er for ung. Det finnes andre som er eldre, visere og mer erfarne enn meg – kall på dem istedenfor meg. Eller kanskje vi tenker at vi er for gamle: Gud, det finnes mange, mange andre som har mye mer energi og motivasjon enn meg – bruk dem. Kanskje at vi til og med blir som Sara, som mente hun var for gammel for at Guds løfter skulle gjelde for henne.
Hva var Guds svar til Jeremia? Si ikke: Jeg er for ung! Bruk ikke alderen som et argument foran Gud når han kaller. Som den allvitende Gud han er, har han greie på min eksakte alder i sekunder. Den er ikke noe jeg trenger å opplyse ham om. Poenget er at når Gud kaller er det fordi han selv vil lede og gi den kraft og visdom som trengs. Til Jeremia sa han: «alt det jeg befaler deg, skal du tale.» Likeledes manglet Josjia de menneskelige forutsetninger som trengtes for å gjennomføre den nasjonalt omfattende, radikale reformasjon som skulle komme, men han var støttet av Herren. Hans navn var et vitnesbyrd om hvor han hentet sin styrke – Josjia.
Herrens øyne
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne… 2. Krøn 34:2
Josjia gjorde ikke det som var rett i hans egne øyne, folkets eller avgudsprestenes – men det som var rett i Guds øyne. Når Israels folk og kongene skulle måles, så var det alltid i forhold til Herrens øyne. Øynene var målestokken. Guds øyne er et uttrykk for hele Guds vesen, hans kjærlighet, hellighet, allmektighet. Levde folket og kongene i harmoni i forhold til Guds øyne, eller var det strid? Noe tredje alternativ eksisterte ikke. Med hvilken målestokk måler du dine handlinger og ditt liv? I vår tid eksisterer det en hel haug med hjemmekonstruerte målestokker, men på dommens dag eksisterer det kun èn – Herrens øyne.
Samtidig er det og noe forunderlig med disse øyner. I min svenske studiebibel står det at ordet som er brukt for rett, og kan bety rettferdig. Det er umulig å gjøre det som er rett, uten å på samme tid være rettferdig. Vi kan derfor lese teksten slik: Josjia gjorde det som var rettferdig i Guds øyne. Kong David blir beskrevet på samme måte (1. Kong 15:5), han gjorde det som var rett i Herrens øyne unntatt det som gjaldt hetitten Uria. Men hvordan kan konger beskrives som rettferdige når David selv skriver i Salme 14:2-3:
2 Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Når det ikke finnes en eneste som gjør det gode, hvordan kan det da eksistere noen som faktisk gjør det som er rett i Herrens øyne, som er rettferdig? Vi lar Paulus svare på dette spørsmål.
Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Rom 4:5
Paulus bekrefter menneskets ugudelighet, alle mennesker er syndere. Men han taler om en rettferdighet som blir tilregnet den ugudelige. Det betyr at når Gud ser på et menneske som tror på ham, er det som at det kommer blod i Herrens øyne, Jesus blod. Gud så på David, Josjia og på deg som tror på Jesus, og så kan han si: Dette menneske gjør det som er rettferdig i mine øyner fordi Jesu rettferdighet er tilregnet ham, jeg ser blodet.
Finn din hvile i Guds øyne! Våre følelser skifter, tvilen kommer og går, gløden i hjertet har forskjellig temperatur – men Herrens øyne forblir upåvirket. Der troen på Gud finnes, der er det Jesu rettferdighet som tilregnes den ugudelige.
Forbilde
… vandret på sin far Davids veier. Han vek ikke av verken til høyre eller venstre. 2. Krøn 34:2
Som nevnt ble Josjia farløs når han var åtte år gammel. Det er en tragedie når et barn mister sin far. Ofte leder dette til at barnet fortsetter å beundre og se opp til sin far selv om han ikke finnes mer. Savnet kan lede til at barnet ønsker å gå i sin fars fotspor. Slik var ikke Josjia. Han søkte etter et mannlig forbilde, men ikke i sin far eller bestefar. Han søkte 350 år tilbake i tiden til kong David. Han vandret på hans veier uten å forlate veien, og det står at han og søkte Davids Gud. Hvilke veier vandret David på? Dypest sett var det syndsforlatelsens og syndstilgivelsens veier. Når Gud konfronterte David med hans synd, ga han Gud rett.
Kanskje det til og med var en velsignelse for Josjia og Juda rike at Amon ble drept, slik at Josjia ble tvunget til å finne et godt forbilde. Ellers er det sannsynlig at han hadde blitt like ugudelig som sin far og tilbedt andre guder enn den eneste levende Guden.
Hvem har du som forbilde? Hvor leder den vei som ditt forbilde gikk/går på? Er det en vei som fører deg nærmere Gud og som ender i himmelen?
Med stor sannsynlighet er du, eller kommer til å bli, et forbilde for noen. Hvis andre mennesker følger ditt eksempel, hvor fører så den veien? Josjia vandret på Davids veier. Derfor kunne forfatteren til 2. Kongebok oppsummere Josjias liv slik:
Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han. 2. Kong 23:25
