Lydia er det første navngitte mennesket som som vi vet ble vunnet for Jesus i Europa.
Hun var selvsagt ikke det første kristne mennesket i Europa. Etter den store forfølgelsen i Jerusalem, da hele menigheten ble spredt utover, reiste kanskje nærmere tretti tusen mennesker rundt i hele Romerriket og forkynte evangeliet der de kom. Det ble en massiv spredning av evangeliet. Det er nok via disse at evangeliet kom til Europa første gang.
Mange av de som ble med i menigheten på pinsedag var dessuten tilreisende fra Roma (Apg 2:10), og vi regner derfor med at disse reiste hjem igjen. Akvilas og Priskilla kan ha vært blant disse.
Vi regner med at mange var blitt omvendt til Jesus på grunn av disse, lenge før Lydia ble frelst. Men hun er som sagt den første vi vet navnet på.
Hun var antagelig greker, og bodde i byen Filippi i provinsen Makedonia i Øst-Hellas.
Du kan lese om henne i Apostlenes gjerninger 16.
Hun var opprinnelig fra den greske byen Tyatira i provinsen Lydia i Vest-Tyrkia. Når hun flyttet til Filippi, vet vi ikke.
Lydia var at vanlig navn. Det er også mulig at vi ikke vet hennes egentlige navn, og at navnet Lydia er et kallenavn fordi hun kom fra provinsen med samme navn.
Lydia handlet med purpur. Det betyr enten at hun produserte eller videresolgte fargestoffet, eller at hun farget tøy i purpur og solgte dette videre.
Hennes yrke var kanskje også grunnen til at hun hadde flyttet til Filippi. Det var et handelssenter mellom øst og vest, og ideelt for hennes bedrift.
Filippi var en rik by på grunn av handelen og sine gullgruver, og ble en smeltedigel av folkeslag, kulturer og religioner.
Hovedgudsdyrkelsen var viet den greske guden Apollo. Og her kommer det første som gjør Lydia spesiell. Hun hadde blitt en proselytt. Hun hadde forlatt de greske guder, og begynt å tilbe Bibelens Gud etter jødenes tro. Det betyr at hun kjente til de bibelske skrifter, og helt sikkert også løftene om Messias.
Hvordan hun ble en proselytt, vet vi ikke. Det var heller ingen synagoge i Filippi. Det måtte nemlig være et visst antall jødiske menn, for å få det. Det må derfor ha vært få jøder i byen, og dermed også få som trodde på Bibelens Gud.
På sabbatene pleide Lydia å møte andre troende kvinner ved elven utenfor byporten for å be. Det vitner om at hun tok sin tro på alvor. I en by full av templer, hadde de bare en elv som bønnested. Men det er nok.
Det var hit til elven at Paulus, Silas, Timoteus og Lukas gikk for å finne jødisktroende mennesker å forkynne til. Det gjorde de alltid først i enhver by de kom til. Dette var også de første mennesker de forkynte til på europeisk jord på Paulus sin andre misjonsreise.
Gud åpnet Lydias hjerte. Hun gav akt på det som ble talt. Det er fantastiske uttrykk. Hvis du vil at Gud skal åpne ditt hjerte og fylle det med sin Ånd, så gi akt på det Guds Ord forkynner.
Gud sier gjennom profeten Jesaja:
Vend øret hit, og kom til meg! Hør! Så skal din sjel leve! Jes 55:3
Akkurat det var det Lydia gjorde.
Antagelig var Lydia rik. Purpur var en kostbar farge. Hun hadde eget hus, og det er ting som tyder på at hun hadde tjenere. Antagelig var hun enke.
Nå fikk hun også en sann rikdom i hjertet. Hun ble en sjelevinner, for ikke lenge etter ble alle i hennes hus døpt. Det betyr at hun må ha forkynt til dem. Trostvang i Guds rike er utelukket. Dermed har vi den første menigheten i Filippi, i Lydias hus.
Hun nødde misjonærene å bo hos seg, og derifra drev de sin misjonsgjerning. Lydias nye sinnelag gjorde at hun så gjerne ville tjene Guds rike med det hun eide. Hun stilte alt til disposisjon for Jesus. Husly, mat og tilholdssted for menigheten. Hun er et fantastisk forbilde!
Hver sabbat gikk de til bønnestedet. En dag på veien dit befridde Paulus en slavejente fra en ond ånd. Det ble det så mye oppstyr rundt, at Paulus og Silas ble kastet i fengsel. Der vitnet de for de andre fangene, og de ba og sang lovsanger. Dette har sikkert også fangevokteren hørt på.
Da en engel åpnet alle dører, og ingen av fangene rømte, da omvendte fangevokteren seg til Jesus.
Fangevokteren ble også med det samme en sjelevinner, for hele hans hus tok imot troen. Dermed økte den lille menigheten med en familie til.
Myndighetene, derimot, ba nå Paulus og følget om å reise vekk fra Filippi. Før de reiste gikk de hjem til Lydia og satte mot i dem.
Det har de nok trengt, for det kan virke som om at de gikk tøffe tider i møte. Kanskje det var for å hjelpe dem at Lukas ble igjen. Han ble ikke med de andre på misjonsreisen videre.
På vei hjem igjen på slutten av sin andre misjonsreise, kom Paulus igjen til Filippi, og han ble der noen dager. Etter det ble Lukas med Paulus på reisen tilbake til Tyrkia.
Mange år senere, da Paulus satt fanget i Rom, skrev Paulus brev til menigheten i Filippi. Der nevner han at de har kommet til velstand igjen (Fil 4:10). Det betyr at de har hatt en tid med mye motgang og blitt så fattige at de ikke kunne hjelpe andre. Men nå hadde de blant annet sendt hjelp til Paulus. Her ser vi kanskje igjen spor etter Lydias store giversinn.
De hadde bevart troen gjennom motgang.
Paulus skrev at han gjerne ville besøke dem igjen (Fil 1:25), og det gjorde han nok også på sin femte misjonsreise. Han utrykker i brevet sin store glede for dem og sin bønneomsorg for dem. Han oppfordret dem til å være glade i Herren og la alle mennesker få møte deres mildhet.
Les gjerne Filipperbrevet selv. Der finner du Paulus sin omsorg for Lydia og den menighet som hun var medlem i.
