For spesiell dag i kirkeåret! Ikke bare en merkedag i et lite hjørne av kristenheten. Her til lands er det folk som fortsatt vet hvor Hans Nielsen Hauge gikk da han var i deres område, fordi frukten av hans arbeid betydde vekkelse for deres forfedre.
Maria budskapsdag er så mye mer enn noe sånt. Dagen handler om et troens mysterium, så sentralt, at det inngår i den kristne trosbekjennelse. En Guds handling i historien av frelsebetydning. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod, sier Den nikenske trosbekjennelsen. –Som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, sier Den apostolske trosbekjennelsen om samme sak. Jesus, Guds Sønns menneskevordelse.
Vi er kjent med, hvordan den amerikanske presidenten kommer med Airforce One, stiger ut på landgangstrappen, vinker, går ned og frem til sin presidentale talerstol og kommer med et budskap. Så helt annerledes når Guds egen Sønn stiger ned til jorden og blir menneske. Det er evangelisten Lukas som forteller nærmere om dette, Luk 1:26-38. En fortelling som bare blir mer forunderlig desto mer man grunner på den.
Her får vi også bakgrunnen til dagens navn, Maria budskapsdag. Det er Gud selv, som sender sin spesielle engel, Gabriel, til Maria for å gi henne – og oss – et budskap. Lukas tidsfester denne begivenhet til da slektningen til Maria, Elisabeth, var i sjette måned i sin underfulle graviditet.
Budskapet begynner med en hilsen: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Maria blir skremt av den himmelske gjests besøk. Gabriel fortsetter: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. – og så kommer selve budskapet: Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
Maria er ikke bare en passiv lytter, slik vi lytter på nyhetsoppleseren på tv. Hun kommer med sine spørsmål. Fornuftige og forståelige innvendinger. Her er noe viktig å få med seg. Noe som ikke riktig fanges inn av dagens navn. Her er noe som er mer enn et budskap til Maria, og så ferdig med det. Gabriels budskap er ikke bare en ordre til en butikkassistent på Burger King. Det er noe mer. Det er et møte.
Vi hører om andre kvinner i Bibelen, som på underfull måte blir gravide, for eksempel gamle Sara (1 Mos 17:15f), barnløse Hanna (1 Sam 1). Begge kvinner som hadde ønsket å få barn på naturlig måte. Her er tale om noe annet og mer. Og Gabriel kunngjør ikke bare at Maria har blitt gravid og kan møte på fødeavdelingen den og den dag. Erkeengelen forklarer kort og klart hva som er Guds plan.
Maria fatter poenget. Hun misforstår det for eksempel ikke som at det bare skulle bety et løfte om at hennes forlovelse med Josef skal medføre barn. Nei, Maria forstår tydeligvis at her er det tale om noe helt annet. -Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? (Luk 1:34) Vi har ellers fått vite at hun kjenner en mann Josef, og det så godt at hun attpåtil er forlovet med ham. Når Maria sier at hun ikke vet av mann, så viser hun at hun ikke er en uvitende viktoriansk jomfru som ikke aner hvordan barn normalt blir til.
I kunsten ser vi ofte Maria fremstilt på pedistal, opphøyet. Her mister vi lett at det er tale om et møte, om begivenhet. Maria er ikke noen surrogatmor, som mot sin vilje og viten blir gravid uten samtykke. Maria fremstilles som et virkelig, tenkende menneske, som forholder seg til hva hun opplever og hører. Først etter å ha fått svar på sine spørsmål, kommer hun til sin ny erkjennelse: Se, jeg er Herrens tjenerinne og med sitt samtykke: Det skje meg etter ditt ord! (Luk 1:38).
Dette med at Den Hellige Ånd skal komme over Maria og Den Høystes kraft skal overskygge henne (Luk 1:35) skjer ikke uten en informert samtale og samtykke. Helligånden tvinger seg ikke på med digital eller kjemisk manipulering eller på annen vis. Når Gud gjennomfører sin frelsesplan bruker han ikke midler som ofrer menneskene for sin hellige sak.
Maria budskapsdags fortelling forkynner mye om hva det vi si å være menneske. Det opphøyde og store som skal skje med Maria, skjer ikke bare i hennes hode, men kommer til å påvirke hennes kropp som enhver annen gravid kvinne i hver av hennes celler med hormoner, spenninger i brystet, uroen i kroppen, fostret som vokser, kjenne liv under sitt hjerte, uroen for fødselen, veene, fødselssmertene. Etter hvert så må dette også få sosiale konsekvenser for Maria. Hvordan forklare dette overfor Josef? Ikke vanskelig å forstå at Maria snart drar til sin slektning Elisabeth (Luk 1:39f).
Maria budskapsdag handler dog ikke først og fremst om Maria, men om Jesus. Dagen er ment å understreke at Jesus ikke bare kom med et fly, uberørt av menneskelivet bare i en ytre skikkelse som om et menneske, forkledd som menneske. Guds Sønn steg ikke bare ned til jorden. Han steg ned i, inn i, den jødiske ungjenta Marias livmor, inn i mørket, festet seg i livmoren med sine optimale vekstbetingelser, som alle andre menneskefødte. Det fullstendig ubegripelige påstås; at Den høyeste, Han som var med ved universets skapelse, trer inn i sitt eget verk ved unnfangelsen, at han er så totalt solidarisk med oss, at han kjenner til alt menneskelig, fra å være helt liten på cellenivå til å bli en fullvoksen mann. Vi hører ikke at Jesus ikke så ut som han skulle være Marias barn, at han skulle være en bortbytting, at han var uten fingeravtrykk. Så helt og fullt menneske ble han, at han ikke bare var jøde av Davids slekt, men at han også hadde trekk fra sin jordiske mor.
Lukas, eller Skriften fir øvrig, daterer ikke denne begivenheten, men veldig tidlig i historien begynte Guds folk å feire dette 25. mars, og så Jesu fødsel 25. desember. Jesu unnfangelse, Jesus som foster, er så viktig at man har følt behov for også å markere dette i kirkeåret med en spesiell dag. Kanskje det ble nettopp 25. mars fordi det lenge, lenge var nyttårsdag. Hva kunne være mere passende å forestille seg som dagen for den ny Adams unnfangelse enn nettopp markeringen av et nytt år, en ny tid, nytt liv. Og så viktig at det fikk bryte inn i skjemaet med den store faste før Påske. Bryte inn med feiring – også med god mat, egg og vafler.
Helt opp til slutten av 1700-tallet feiret vi dagen 25. mars, uansett hvilken ukedag det var. I rasjonalismens tidsalder tok man ofte anstøt av den underfulle unnfangelsen og man ville gjerne at folket skulle være nyttige på hverdagene, så dagen ble flyttet til søndag før Palmesøndag. I nyere tid har helligdagen blitt flyttet til den søndagen som er nærmest 25. mars.
Vi kan tenke på hvordan vi feirer dagen. Dagen er ikke mindre viktig enn Soldagen i Nord-Norge. Kanskje vi kan spise vafler, eller noe som minner om jul (pinnekjøtt?), at Jesus ble et fullbårent foster og født til verden som et menneske av kjøtt og blod, som du og jeg – dog uten synd, så Han kunne gå lidelsens vei til Golgata og bære all synd i møtet med Guds vrede, sone og seire for oss, for å ta bolig i oss og vinne skikkelse i oss. Dette er like mulig, som det var at Maria kunne unnfange Jesus.
Vi kan synge med Kingo:
O Herre Jesus, la din ånd
mig kraftig overskygge
og dann mitt hjerte ved din hånd
at du deri kan bygge,
så liv fra dig jeg også må
i ånden få
og aldri fra dig rygge!
Da skal din himmel i mig her
ved Åndens kraft begynne,
mitt hjerte, sjel og alt begjær
sig op til himlen skynde,
inntil jeg bliver engler lik
i himmerik
og aldri mer skal synde.
Landstad reviderte nr. 279, v. 6-7
