Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn. 2. Mos 25:22
Det som er skrevet i det følgende, bygger på en bibeltime holdt på en predikantsamling i Danmark for et par-tre år siden. Den er noe forkortet og forhåpentligvis forbedret. Målgruppen var altså forkynnere, noe fremstillingen bærer preg av.
Den store forsoningsdagen og Jesus
Da jeg var misjonær i Peru for mange år siden, fikk jeg ansvar for bibelundervisning i storbyen Arequipa. En av mine oppgaver ble å undervise en gruppe evangelister. I den anledning utviklet jeg et studieprogram som tok sikte på å gi en grundig innføring i Bibelen.
Da jeg arbeidet med dette, stilte jeg spørsmål om hvordan vi skulle gå frem for at evangelistene kunne få best mulig forutsetning for en helhetlig forståelse av Bibelen. Jeg tok blant annet med Matteusevangeliet, Romerbrevet og Hebreerbrevet, videre 1. Mosebok, Jesajas og Salmene. Det ble også klart for meg at jeg burde ta med noe fra 2. og 3. Mosebok. Særlig anså jeg teksten i 3. Mosebok 16 som grunnleggende. Den handler som vi vet om hvordan Israelsfolkets yppersteprest ofret en bukk for folkets synder en gang i året, på den store forsoningsdagen.
Det nye testamentet viser særlig til denne offerhandlingen når det forklarer betydningen av Jesus død for oss. Vi tror at Jesus Kristus bar seg selv frem som offer for alle våre synder, slik ypperstepresten en gang om året bar blodet fra en slaktet bukk inn i det rommet i templet som kalles det aller helligste (Heb 9:11- 12).
Senere er det blitt klarere for meg at Bibelens tale om Jesu offer, ikke bare gir innsikt i hva det vil si at Jesus definitivt har gjort opp for alle våre synder. Det formidles også et budskap om at Gud vil møte meg på nytt, der hvor mine synder en gang ble sonet og betalt.
Liksom Gud en gang talte til Moses og gav ham en innbydelse, taler han også til meg og til oss; «… jeg vil komme sammen med deg der, ved nådestolen mellom kjerubene». La oss stanse litt og spørre hva dette betyr. Hvorfor ville Gud møte sine tjenere ved nådestolen? Vi kan forstå det ved å reflektere over hva «nådestolen» egentlig var.
Templets innredning og nådestolen
I det «aller helligste» rommet i det jødiske templet var det plassert en kiste av akasietre, som var kledd med gull. Her lå to de steintavlene som Guds bud var skrevet på som en påminnelse om menneskenes synder. Over kisten var det lagt et lokk, og over dette var det støpt to kjeruber eller englevesener.
Det er dette lokket som kalles «nådestolen» i flere bibeloversettelser. Ypperstepresten skulle smøre blod ut over dette lokket, fra bukken som ble slaktet på den store forsoningsdagen. Blodet skulle dekke lokket og dermed også budene som anklager. Dette skulle være en påminnelse om at menneskers brudd på Guds bud måtte sones ved blod.
Hele innretningen og den praksisen som var knyttet til den, peker som vi forstår frem mot Jesus Kristus, Guds Sønn, som skulle ofre seg selv for menneskehetens synder. Som nevnt innledningsvis, finner vi dette forklart i Rom 3:25, der vi leser følgende om Jesus Kristus:
Han stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort.
Hva betyr “nådestolen”?
Hva betyr det at Jesus Kristus er stilt til skue «som en nådestol»? Svaret er at Jesus, i kraft av sin død på korset, har sonet og betalt for alle våre synder. Han har gjort opp for alt i våre liv som kan rammes av bud og anklager. Jesus er derfor den personen som Gud innbyr oss til, når han innbyr oss til nådestolen. Dette er ufattelig gledelig og stort.
Gud innbyr oss til å møte ham i Jesus Kristus daglig. Jeg skal få komme til ham med alle mine nederlag, med mine tvilende tanker, og med alle mine synder. Jeg kan nevne for ham det jeg konkret sliter med og føler meg anklaget av. Jeg vet at anklagene er berettiget.
Men når jeg møter Gud ved nådestolen, minnes jeg om at mine synder allerede er sonet og betalt av Jesus Kristus. Gud vil møte med ved nådestolen for å fortelle meg dette, og jeg vil komme sammen med ham der, for å ta det til meg, tro det og takke for det.
Hva Gud lærer oss ved nådestolen
Vil Gud så noe mer når han møter oss ved nådestolen? Selvsagt vil han det. Det ser vi av teksten som vi leste innledningsvis. Her leser vi at Gud ville møte Moses ved nådestolen for å tale til ham om en helt bestemt sak, nemlig om hva Moses skulle si til Israels folk. «Der vil jeg tale med deg – om alt hva jeg vil pålegge deg å si til Israels barn».
Det som er påpekt med dette, har blitt viktig for meg, og jeg tror det har noe å si også til oss. Gud ønsker ikke bare å møte oss ved nådestolen for å forsikre oss om sin frelse og nåde. Ved nådestolen vil han også legge inn over oss hva vi skal si og forkynne. Ved nådestolen minnes vi derfor om at vi må tale til mennesker om Jesu ufattelige og fullkomne frelse. Vi må tale slik at folk føres inn i åndelig frihet ved dette budskapet.
Men Gud har nok også mer han vil minne oss om. Ved nådestolen vil han også legge inn over oss at vi skal tale Bibelens budskap i sin fylde. Vi må tale – også om det som kan være smertelig å bære frem og som kanskje ikke alltid blir vel mottatt.
Ved nådestolen minnes vi ikke bare om frelsen, men også om evigheten og livets to utganger. Vi minnes om at Guds bud må forkynnes, både som veiledning for våre liv, og som det evige og uforanderlige grunnlaget vi skal dømmes etter, enten vi nå lever i troen på Guds fullkomne nåde, eller stiller oss utenfor nåden. Vi minnes om at Guds nåde kommer til oss gjennom nattverd og dåp, og om det kristne livet.
Ved nådestolen får vi utrustning til å forkynne
Alt dette må det tales om. Gud vil møte meg ved nådestolen for å gi meg styrke og kraft nettopp til dette. Her vil han gi en utrustning som vi ikke kan få på noen annen måte. En utrustning som likevel er helt nødvendig og som vi ikke kan klare oss uten, i kristent arbeid.
Utrustningen til å forkynne slik at mennesker berøres av Gud selv, og møter Jesus Kristus. Forkynnelsen skal nemlig formidle Guds tale til menneskene og skape et møte med Gud i Jesus Kristus.
Hvordan skal vi som forkynnere settes i stand til dette? Jeg tror det hele står til Gud. Det er likevel noe Gud vil vi skal gjøre. Han vil tale med oss ved nådestolen slik at vi kommer inn under hans innflytelse, hans utrustende makt og formende hender.
Ved nådestolen vil han sette oss i stand til den tjenesten han vil bruke oss til. Derfor innbyr han oss slik at vi kan komme, gang etter gang, på nytt og på nytt. For de som forkynner Guds ord, er dette viktigere enn noe annet. La oss derfor ta imot denne åpne innbydelsen og gjøre nytte av den.
