Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.

I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.

Esekiel 34:16

Av og til kan en tøddel være nok til å endre et ords mening. Nøyaktig hva som menes med ordet «tøddel» (jf. Matt 5:18) er ikke helt sikkert, men muligens er det en henvisning til små seriffer (tverrstreker) som hjelper til med å skille mellom bokstaver.

I Esek 34:16 bidrar tødlene til én bokstav til at NO11 og NB88 oversetter verset med fullstendig ulik mening. Denne forskjellen finnes også mellom NO78 og NB88. For hvordan vil Herren egentlig forholde seg til de fete og sterke sauene? Vil han vokte dem, eller vil han ødelegge dem?

I Norsk Bibel 1988 (NB88) ser verset ut som følger:

De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er. Esek 34:16 – NB88

Vender vi oss til NO11 står det litt annerledes:

Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis. Esek 34:16 – NO11

Forklaring

Her er det snakk om én tøddel som skiller bokstaven «r» fra bokstaven «d». I den overleverte hebraiske teksten brukes «d» og dermed blir ordet «’ashmid» (= jeg vil ødelegge). Men i noen manuskripter man har funnet brukes i stedet bokstaven «r» og dermed blir ordet «’æshmår» (= jeg vil vokte). Vokalene blir også annerledes av dette, men vi må alltid huske at vokalene er lagt til mange hundre år etter. Hvis vi går ut fra at Esekiel skrev denne teksten rundt 580 f.Kr., ble ikke vokalene lagt til før over 1000 år senere.

Også den greske oversettelsen Septuaginta og de gamle syriske versjonene (Peshitta) har tolket ordet som «jeg vil vokte».

Vurdering

Her er det språklig sett umulig å konkludere. Men vi kan ta med konteksten og registrere at det i vers 20 er snakk om en dom som skal holdes mellom «de fete og magre sauene». Nå brukes et annet ord for «fet» i vers 20, men likevel skapes det et inntrykk av at noen har utnyttet andre og skal stilles til regnskap for det. Det gjør at den tradisjonelle teksten og oversettelsen i NB88 framstår som sannsynlig.

Samtidig er konteksten i versene før vers 16 at Gud skal føre sauene (folket) tilbake fra fangenskap. Og det er ikke utenkelig å tolke teksten slik at det gjelder hele folket – både de som har klart seg bra og de som har klart seg dårlig i fangenskap.