Publisert

Profeten Hosea


Ca leselengde:
8 min

«Ufattelig kjærlighet» er noe av det første mange tenker på når de hører nevnt profeten Hosea. Francine Rivers bok fra 1991 om bonden Michael Hosea som elsker den prostituerte Angel tilbake til livet har hatt mange lesere og er oversatt til mange språk. Boken bygger på fortellingen i Hosea 1-3 og er en av mange fortellinger med samme tematikk. Finnes en kjærlighet som kan overvinne alt?

Hoseas tid

Profeten Hosea er den første av småprofetene. Bokens første vers indikerer at han virket som profet omtrent samtidig med Jesaja, Mika og Amos. Det vil si på siste halvdel av 700-tallet f.Kr. Dette var en periode da Israels og Judas mektige naboer, Egypt og Assyria, hadde nok med egne problemer. Det gjorde at de politiske forholdene først i perioden var stabile i Israel og Juda og handel og velstand kunne vokse. Særlig gjaldt dette Israel, Nordriket, som kontrollerte de viktige handelsrutene mellom Mesopotamia (Assyria) og Egypt.

Mot slutten av perioden begynte det mektige assyrerriket virkelig å ekspandere og både Israel og Juda fikk merke presset fra stormaktene. Det absolutte bunnpunktet ble nådd i 722 f.Kr., da Salmanassers assyriske tropper inntok Israels hovedstad, Samaria, la byen i grus og førte folket i fangenskap. Nordriket skulle aldri mer gjenoppstå.

Religionsblanding

Midt i de økonomiske oppgangstidene opplevde Guds folk en åndelig nedgangstid. Det fikk utslag på ulike måter. På den ene siden finner vi mange elementer av synkretisme – altså religionsblanding. Religionen i Nordriket, Israel, var hele tiden av en slik art. Det begynte med Jeroboams gullkalver i Betel og Dan allerede etter Salomos død (1 Kong 12:25-31). Disse var ment å representere Herren, men det er en kjent sak at også Ba’al ble framstilt som en kalv. Så det er sannsynlig å tenke seg at Ba’al og Herren ble blandet sammen (jf Hos 2). I Hos 5:8 omtales Betel som «Bet-Aven» (= syndens hus). Det sier sitt.

Det er også gjort funn av offersteder hvor et alter innviet til Herren (JHVH) står ved siden av en «asjera», altså en kvinnelig partner til Herren.

Vi skal også merke oss at det fantes gudsdyrkelse i samsvar med loven i denne perioden. Men også denne var uthulet og falsk i Herrens øyne.

For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, gudskjennskap framfor brennoffer. Hos 6:6

Dette henger trolig sammen med at mye av velstanden var bygd på sosial urettferdighet. Dette er særlig et tema hos profeten Amos. Men problematikken knyttet til at gudsdyrkelsen bare var et ytre skall gjenfinner vi hos mange av profetene (se blant annet Jes 1:11-15 og Jer 7:9-10).

Et dramatisk liv

Hoseaboken begynner med en fortelling fra Hoseas privatliv (Hos 1 og 3). Denne fortellingen sammenfaller med Herrens forhold til Israel. Hosea gifter seg med Gomer, som kalles «en horkvinne». Om dette betyr at hun var en prostituert, eller om det er billedlig for å si at hun tilhører et folk som åndelig sett drev hor, er ikke enkelt å si sikkert. Fortolkere er ikke enige om det.

Gomer føder Hosea tre barn som alle får symbolske navn. Vi skal merke oss at det kun i 1:3 står at Gomer «fødte ham en sønn». Muligens indikerer dette at hun var en utro kone.

Relasjonen mellom Hosea og Gomer blir brutt og ødelagt. Men Herren gir ham befaling om å elske henne igjen (3:1) og Hosea adlyder. Budskapet i dette er den ufattelige kjærligheten. Det handler om en kjærlighet som trosser svik og utroskap og som søker å frelse den fortapte. Herrens kjærlighet til Israel er av en slik karakter og det som kommer over henne av ulykke er bare forbigående. For det skal komme en dag der Herren vil vise henne barmhjertighet:

14 Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. 15 Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene, som da hun dro opp fra Egypt. 16 Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg «Min mann». Hun skal ikke lenger kalle meg «Min Baal». Hos 2:14-16

Et annet bilde på denne ufattelige kjærligheten, også hentet fra familielivet, finner vi i Hosea 11. Der framstilles Israel som den ulydige sønnen som belønner farens godhet med svik og opprør. Guds dom skal derfor være krig og eksil. Men midt i dommens strenghet føres vi inn i farshjertets intense kjærlighet:

Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma, gjøre med deg som med Sebojim? Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner. Hos 11:8

Anklage og dom

Selv om den ufattelige kjærligheten er en grunntone i boken, gis det stor plass til anklage og dom. Et svært illustrerende avsnitt er Hos 4:1-3:

Hør Herrens ord, dere Israels barn! Herren fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet. Forbannelse og løgn og drap og tyveri og ekteskapsbrudd brer om seg, med blod følger mer blod. Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal tørke bort sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen, selv fiskene i havet skal utryddes. Hos 4:1-3

Bildet er fra retten. Herren fører sak. Problemet er dypest sett manglende troskap, kjærlighet og kjennskap til Gud. I forlengelsen av det ramser profeten opp en rekke synder som alle kan knyttes til de ti bud. Slik får vi en klar forståelse av at forholdet til Gud er grunnlaget for etikken. Når det mangler, går det også galt på moralens område. Det er ikke uten grunn at Luther innleder alle forklaringene til budene med formuleringen «Vi skal frykte og elske Gud, så vi …».

I dette avsnittet finner vi to av de viktigste teksttypene i boken. Bibelforsker Douglas Stuart¹ peker på at så mye som 2/3 av bokens tekster er framleggelse av beviser på folkets synd og frafall. Disse bevisene følges alltid av forbannelses- eller domsutsagn (cirka 1/4 av boken).

Den siste teksttypen, som vi allerede har sett på, er velsignelsesutsagn (cirka 1/10) av boken. Felles for disse velsignelsene er at de ikke ligger i den umiddelbare framtiden. Det er alltid snakk om en velsignelse som skal følge etter dommen.

Historiske referanser

Hoseaboken krever en viss dose bibelkunnskap for å forstå. Det kommer særlig til uttrykk ved at Hosea flere ganger, forbigående, refererer til hendelser tidligere i Israels historie. Det skjer gjerne gjennom korte uttrykk som er ment å vekke assosiasjoner hos leseren.

Eksempler på dette kan være Hos 2:15a og 9:9-10:

Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Hos 2:15a

Akor-dalen er stedet der Akan ble steinet i Josva 7:25-26. Ved å stjele av det bannlyste godset fra Jeriko førte Akan død og ulykke over hele folket. Akor-dalen ble et uttrykk for dette, noe navnet tyder på. Det er avledet av ordet «akar» som betyr «å skade» eller «å bringe ulykke». Når Herren i framtiden skal gripe inn til frelse, skal Akor-dalen bli en håpets port.

De er blitt like dypt fordervet som i Gibeas dager. Han skal huske deres skyld og straffe deres synder. 10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen, jeg så fedrene deres som tidlig frukt på fikentreet. Men da de kom til Baal-Peor, viet de seg til skammen og ble like motbydelige som han de elsket. Hos 9:9-10

«Gibeas dager» og «Baal-Peor» viser begge til alvorlige hendelser i Israels historie. Den grusomme ugjerningen i Gibea kan vi lese om i Dom 19, hvor mennene i Gibea voldtar en kvinne til døde. Baal-Peor leser vi om i 4 Mos 25, hvor folket henga seg til Baal-dyrkelse og det som trolig var seksuelle utskeielser.

Det profetiske ord

Grunnen til disse ulike teksttypene – med bevis, dom og velsignelse – henger sammen med noe helt grunnleggende ved hva som kjennetegner det profetiske ord i Bibelen. Det profetiske ord er nemlig kjennetegnet ved at det er et budskap som søker vår respons. Derfor finner vi to talemåter som begge kommer til uttrykk i Hoseaboken:

Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene, drept dem med ord fra min munn. Min dom skal gå opp som lyset. Hos 6:5

Noen ganger er det nødvendig for Gud å tale harde ord. I teologien kaller vi dette «lov». Det handler om ord som avslører og dømmer. Men dette er ikke ord som frelser, det er derimot ord som skaper behov for en nådig frelser. Til frelse må det lyde et annet slags ord:

Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. Hos 2:14

Uttrykket «tale til hennes hjerte» handler om den ufattelige kjærligheten. Det handler om Guds nådige invitasjon til en gjenopprettet relasjon. I teologien kaller vi dette «evangelium».

Begge disse kategoriene finner vi i Hoseaboken. Og målet med Herrens tale gjennom Hosea er å elske folket tilbake til seg, slik at han på nytt kan velsigne og gi overflod. Dermed ser vi også en dyp sammenheng mellom bokens budskap og profetens navn. Hosea betyr nemlig «frelse».

Jeg vil helbrede deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem. Hos 14:5

Men for å få sin brud tilbake må Hosea kjøpe henne (Hos 3:1-2). Og det var jo nettopp hva Gud også måtte gjøre, ikke med sølv og gull, men med Kristi dyrebare blod (1 Pet 1:18-19).

¹ Douglas Stuart, Word Biblical Commentary Vol. 31, Hosea-Jonah (Waco, TX: Thomas Nelson, 1987), 17–19.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
8 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Skrifthenvisning

  Profeten Hosea  3: 1-2

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Knut Kåre Kirkholm.
  Knut Kåre Kirkholm er gift med Marianne, har tre jenter og bor i Oslo. Han jobber som høgskolelektor på Fjellhaug internasjonale Høgskole, lærer på Bibelskolen Fjellhaug og redaktør av magasinet Fast Grunn.
   Ressurser av Knut Kåre Kirkholm
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.

Dagens bibelord i fastetiden 25/04/19 – Jona 2,1-11