Publisert

Profeten Joel


Ca leselengde:
8 min

«Herrens dag er nær». Joel er den første av de tolv småprofetene til å nevne dette uttrykket og også den som bruker det oftest. Hva slags dag er dette? Hva kjennetegner den? Et møte med profeten Joels forkynnelse vil åpne opp vår forståelse.

Joels tid

Joel er en av de profetbøkene som ikke får noen historisk forankring innledningsvis. Det har skapt mye diskusjon og spekulasjon. Ulike trekk ved boken løftes fram i slike diskusjoner. Noen mener den forutsetter en historisk situasjon lik den på 800-tallet f.Kr, mens andre mener at det er bedre å snakke om 400-tallet f.Kr.

Et viktig trekk er at boken nevner Israels tradisjonelle fiender (Tyros, Sidon, Egypt og Edom), men ikke de to stormaktene Assyria og Babylon. Det kan være en indikasjon på at boken enten må være eldre eller yngre enn disse to rikenes storhetstid (ca. 750-550 f.Kr.).

Boken nevner prester som ledere, men ikke konger. Nordriket, med Samaria som hovedstad, er ute av bildet og når Joel snakker om Juda, bruker han benevnelsen «Israel». Slike opplysninger gjør at flertallet av bibelforskerne antar at boken stammer fra 500-400-tallet f.Kr. Men vi kan, som sagt, ikke vite dette sikkert.

Gresshoppene (1:1-20)

Det første kapitlet i boken beskriver en rekke tragedier som har rammet folket. Det første er en voldsom gresshoppeplage (Joel 1:2-4). Flere uttrykk brukes for å beskrive disse gresshoppene – «gnageren», «vrimleren», «slikkeren» og «ødeleggeren» (Joel 1:4 – NB88). Dette sikter kanskje til ulike gresshoppetyper, men noen har også pekt på at det kan være en skildring av de ulike stadiene av en slik gresshoppeinvasjon.

Senest i 2013 var det nærmest unntakstilstand på Madagaskar på grunn av gresshoppeinvasjoner. Og i 2004 var det en gigantisk invasjon i Vest-Afrika. Satellittbilder fra den tiden viser hvor dramatiske innhogg gresshoppene gjorde i vegetasjonen.

Etter gresshoppene skildres det som kanskje er en fiendtlig invasjon (1:6-7), men det kan også være at det er snakk om en billedlig framstilling av gresshoppene. Det samme gjelder for øvrig for Joel 2:1-11. Der brukes språk som helt klart tyder på at det er snakk om en fiendtlig invasjon. Samtidig sies det om fiendene at de er «som hester», «som krigsvogner» og «som krigere». Det gjør at det like gjerne kan være snakk om en skildring av gresshoppene. Her skiller fortolkere lag og det er ingen enighet om hvordan man skal forstå dette.

I versene 10-12, 17, 20 skildres en annen katastrofe, nemlig tørke. En ulykke kommer sjelden alene og tørke sammen med gresshopper er oppskriften på en total katastrofe. Dette skaper forferdelige konsekvenser. Mennesker og dyr sulter og tørster. Mangel på korn og vin gjør at man ikke kan opprettholde offertjenesten i Herrens hus, så også det religiøse livet lider under konsekvensene av katastrofen. Tørken har også forårsaket branner (1:19-20) og både ville og tamme dyr lider på grunn av dette.

Herrens dag (2:1-11)

Men denne katastrofen er bare et forvarsel på noe enda verre, nemlig Herrens dag:

Å, for en dag! Ja, nær er Herrens dag, den kommer med vold fra Den veldige. Joel 1:15

Ordet «vold» kan oversettes med «ødeleggelse». Men uansett er det Herren, «Den veldige» [Shaddai], som forårsaker det hele. Herrens dag er en dag med straff og dom. Den kalles for en dag med «mulm og mørke», med «skyer og skodde».

Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut? Joel 2:11b

Skildringene av Herrens hær (jf. 2:11a) beskriver enten en fiendtlig hær eller gresshoppene. Ødeleggelsen er total og ingen kan stå seg mot denne hæren. Det samme motivet gjenfinner vi i Habakkuk og Sefanja. Når Gud skal straffe folkets synd, sender han fiender. For Judas del ble dette særlig Nebukadnesars babylonske tropper, som i 587 f.Kr. inntok og ødela Jerusalem og byens tempel.

Vend om (2:12-17)

Det som er litt rart i Joel, er at det i svært liten grad nevnes spesifikke synder. Det lyder et generelt «vend om» (2:12), men nøyaktig hva de skal omvende seg fra sies ikke.

13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. 14 Hvem vet om han vender om og angrer og legger velsignelse etter seg – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud. Joel 2:13-14

Når profeten ber folket vende om, appellerer han til det som allerede er åpenbart om Herren, nemlig at han er nådig, barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn. Dette er de samme ordene som brukes i 2 Mos 34:6-7, når Herren roper ut sitt navn og innholdet i det for Moses.

Siden, når Moses ber for folket etter at de første gangen nektet å gå inn i Kanaan (4 Mos 13-14), bruker han nettopp disse ordene i møte med Herren. Han minner Herren om hva Herren har sagt om seg selv og ber Gud på den bakgrunn om å spare folket (4 Mos 14:18-20).

I tillegg til å appellere til Guds selvåpenbaring, skal også prestene appellere til Herrens rykte blant folkene:

Hvorfor skal de de si blant folkene: Hvor er deres Gud? 2:17b

Også dette minner om Moses’ forbønn for folkets synd ved grensen til Det lovede land (4 Mos 14:15-16).

Herrens frelse (2:18-27)

Etter denne oppfordringen til omvendelse skjer et brått skifte:

Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. Joel 2:18

Vi legger merke til at dette står i fortid. Kanskje er det for å minne dem om at Gud har gjort det samme i fortiden. Da Moses ba for folket i 4 Mos 14, skjedde nemlig det samme. Gud tilga. Dette er noe som gjentar seg mange ganger i GT. Guds medlidenhet er alltid større enn hans sinne.

Herrens frelse beskrives i fortsettelsen som en reversering av alt som gikk tapt i katastrofen beskrevet i kapittel 1. Fiendene (eller gresshoppene) skal drives bort, det skal på nytt falle regn og landet skal få fruktbarheten og grøden tilbake:

Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme. Joel 2:27

Læreren til rettferdighet (2:23)

Midt i avsnittet om Herrens gjenopprettelse av landet, står et litt merkelig uttrykk vi bør stoppe kort opp ved. Det gjelder den ene formuleringen i 2:23:

Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. Joel 2:23

Uttrykket NO11 oversetter med «For han gir dere regn i rett tid» lyder på hebraisk «For han gir dere læreren til rettferdighet». Ordet lærer er på hebraisk «moreh», og ligner ganske mye på ordet som brukes om vårregnet «joreh».

I jødedommen, og særlig i miljøet som skrev og hadde Dødehavsrullene (Qumran-samfunnet), har uttrykket «læreren til rettferdighet» vært sterkt forbundet med håpet om Messias.

Deretter (3:1-26)

I kapittel 3 løfter profeten blikket og ser mot en framtid der framme. Det begynner med (3:1) og uttrykket «deretter», altså etter det som skildres i kapittel 2. I denne tiden skal store ting skje.

For det første skal Herren utøse sin Ånd over alle mennesker (3:1-5). Dette avsnittet siteres av Peter i Apg 2, når han første pinsedag forklarer for alle tilhørerne hva de er vitne til. For Peter handler det å påkalle Herrens navn om å tro på Jesus.

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. Apg 4:12

Når dette løftet forkynnes i Joel 3, settes det sammen med en framtidig Herrens dag (3:4). Dette kaster et viktig lys over både begivenhetene på pinsedag og selve uttrykket "Herrens dag". Så langt har Herrens dag vært forstått som noe nært forestående, en katastrofe som snart skal inntreffe. Men i Joels 3:4 forstår vi at Herrens dag også sikter til noe som skal skje langt inn i framtiden.

Men denne framtidige Herrens dag skal også være preget av at Herren skal holde dom over alle folkeslag. De som har mishandlet Herrens folk og spredt og solgt dem skal da dømmes for dette (3:6-13).

Vi får beskrevet en krigsscene i Josafats dal (= Dommens dal). Dommen beskrives som en innhøsting og tråkking av vinpressen. Dette er bilder som brukes flere steder, også av NT. Innhøsting brukes blant annet i Matt 13:39-40 og Mark 4:29, mens tråkking av vinpressen brukes i Jes 63:1-1-6 og Åp 14:18-20.

Bildene er blodige og brutale. Herrens dag er en dommens dag med «vold fra Den veldige» (Joel 1:15). Det finnes bare en redning på denne dagen, og det er å påkalle Herrens navn (3:5). Og de som gjør det, skal oppleve en helt annen side ved Gud. De skal oppleve at:

Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. Joel 3:21b

Og når dommen er over, skal det komme en tid med gjenopprettelse (3:21-26). Det er en framtid full av Herrens velsignelse. Han vil bo i Jerusalem som skal strømme over av liv og velstand. Herrens fiender skal på den tid være dømt og Herren og hans folk skal leve sammen i Sion, i Jerusalem.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
8 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Skrifthenvisning

  Profeten Joel  

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Knut Kåre Kirkholm.
  Knut Kåre Kirkholm er gift med Marianne, har tre jenter og bor i Oslo. Han jobber som høgskolelektor på Fjellhaug internasjonale Høgskole, lærer på Bibelskolen Fjellhaug og redaktør av magasinet Fast Grunn.
   Ressurser av Knut Kåre Kirkholm
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.