Den første kvinnen i Bibelen, er Eva, stammor til alle mennesker.
Den andre kvinnen Bibelen forteller om, er Sara, stammor til Guds folk, Israel.
Det er mange år mellom de to, og store ting hadde skjedd.
Syndefloden kom år 1656 etter skapelsen. Fra Noah og hans tre sønner, Sem, Kam og Jafet, vokste antall mennesker igjen. I Pelegs dager, oldebarnet til Sem, bygde de Babels tårn, og Gud spredte dem utover jorden (1 Mos 10:25).
Saras familie bodde fremdeles i områdene sør for Babel, i Ur. Sara er femte generasjon etter Babels forvirring, og niende generasjon etter Sem. Sara har sannsynligvis kjent Sem, for han døde ikke før Saras barnebarn, Jakob og Esau var unge voksne. Sara levde ca 300 år etter syndefloden og ca 2000 år før Jesu fødsel.
Sara giftet seg med Abraham, som var ti år eldre. De var halvsøsken, barn av Tarah, men med forskjellig mor (1 Mos 20:12). Hun var med da Tarahs familie flyttet til Karan. Hun var 65 år da hun og Abraham reiste videre til Ka´anans land (1 Mos 12:5).
Der fikk hun møte mange utfordringer, før hun døde 127 år gammel.
- Først på grunn av sitt utseende. Sara var meget vakker (1 Mos 12:11). Abraham løy til Farao i Egypt, som ble forelsket i Sara, om at hun var hans søster, men ikke at hun også var hans kone. Farao ble stoppet av Gud fra å ta henne til kone.
Det samme skjer igjen da Sara var 90 år, men da med nabokongen Abimelek (1 Mos 20:2). - Dernest fordi hun ikke kunne få barn (1 Mos 11:30).
- Så på grunn av Guds kall og løfte om en sønn. Sara ventet lenge på oppfyllelsen, og gikk lei av å vente. Hun gav derfor Abraham en ny kone, i håp om at hun kunne adoptere hennes barn (1 Mos 16:1). Det førte bare til misunnelse og strid.
- Til slutt måtte hun også oppgi sin sønn, Isak, da Gud krevde at han skulle ofres (1 Mos 22:1ff).
Hun het egentlig Sarai, som betyr «min fyrstinne». Det er Gud som gir henne navnet Sara, som betyr «fyrstinne» eller «mor til folkeslag». På samme måte som at Abraham fikk løfte om en sønn og om å bli far til mange folkeslag, fikk Sara løfte om å bli mor til denne sønnen og bli mor til folkeslag (1 Mos 17:15-16).
Om Abraham er troens far, så er Sara troens mor. En jødisk tradisjon sier at Sara hadde en uskyldighet, renhet og gudstro som en syvåring, gjestfri, gavmild og velsignende.
Slik blir Sara også gjenfortalt i det nye testamentet. Hun er det navngitte forbilde på et rent liv i gudsfrykt, med en mild og stille ånd som satte sitt håp til Gud (1 Pet 3:2-6).
Det ytre synlige tegn på et slikt Kristi sinnelag, er å underordne seg. Det gjorde Sara overfor sin mann Abraham. Her er det mange som tenker at det kun er kvinnen som skal underordne seg, men det er en alvorlig misforståelse. Mannen skal også underordne seg sin kone, for underordning er det ytre synlige tegn på ydmykhet, kjærlighet og et Kristi sinnelag, uansett kjønn og alder. Her er Jesus det store forbildet, som gav avkall på seg selv fordi han elsker oss mennesker (Fil 2:5-11). Han ber oss om å lære av Han, for Han er nedbøyd (ydmyk/underordnet) i sitt hjerte (Matt 11:29).
Sara fremstår altså som et stort Jesusforbilde som vi lærer Kristi sinnelag av.
Sara er i kapittel 11 i Hebreerbrevet også navngitt som en av de store troshelter (Hebr 11:11-13). Hun var 90 år og for gammel til å få barn, men hun trodde at Gud er trofast når Han gir et løfte. Troen gav henne kraft i møte med alle motargument. Hun trodde også på Guds fullbrakte frelsesverk, selv om det lå langt inn i framtiden, og hun hilste det velkommen inn i sitt liv.
Hun trengte frelsen, for hun var et vanlig menneske som deg og meg. To ganger fulgte hun med på Abrahams løgn. Det førte blant annet til at Farao ble slått med store plager. Vår synd går alltid utover andre!
Når Gud kom og gav henne løftet om en sønn, da lo hun. Hun trodde ikke på det i starten, for det var jo umulig, så gammel som hun var. Hun kjempet med tvilen, hun også, slik som vi andre. Så hun klamret seg til Guds løfte, og hadde ikke noe annet en det.
Hun ble lei av å vente på Guds løfte, så hun ville tvinge det fram ved å gi Abraham en ny kone, Hagar, som kunne bære fram et barn, som Sara så kunne adoptere. Hvor lett har ikke vi også for å ville tvinge fram Guds løfter?
Når denne planen hennes siden viste seg å bare gi sorg, misunnelse og problemer, da skylder hun på Abraham. Så følger hun opp med å være meget hard mot Hagar, som til slutt må rømme.
Sara hadde mye å be om tilgivelse for.
Så holder Gud løftet sitt. Sara får en sønn, Isak. Det gav stor glede, slik alle Guds løfter gir. Navnet Isak betyr «latter», men dette var gledens latter i motsetning til vantroens latter tidligere (1 Mos 21:6).
Isak, løftets sønn, ble født mens Sara og Abraham bodde i Hebron. Navnet Hebron betyr «samfunn, fellesskap». Et hint om at troen, gleden og løftene fås i de helliges samfunn og i fellesskap med Jesus.
Abraham var uendelig glad i Sara. Da hun døde kjøpte han en gravplass til en verdi av 44 kg sølv. Etter dagens priser er det 157.000 kroner (1 Mos 23:1-16).
Sara står for oss som det personifiserte bildet på Guds nåde og den nye pakt med Gud. Hun ble mor til Guds folk, og slik er hun åndelig sett mor til alle Guds barn (Gal 4:22-31).
Du som tror på Jesus skal få møte Sara på den nye jord. For hun ble frelst ved troen på Jesus.
