Det er påskehøytid og mye folk er på veg opp mot Jerusalem. Ryktene går om det Jesus har gjort i nabobyen Betania: Lasarus er reist opp fra de døde! Det er spenning i lufta: Vil Jesus stå fram nå i påska som den han virkelig er – Israels konge?
En annerledes konge
Ja, det er virkelig kongen som kommer. For når han kommer inn i byen, gjør han det slik konger alltid gjør: ridende som seierherre, mens folket hyller han.
Men likevel er det noe helt annerledes med måten denne kongen kommer på: Han rir jo ikke på en høy stolt hvit hest. Men på et puslete esel! Hvorfor? Jo, for slik viser han for all verden: Jeg er ingen jordisk konge som er kommet for å gi dere det som dere kan få av denne verden: materielle goder, penger, helse, opplevelse, nytelse og ære. Nei:
«En kristen er ikke døpt for å samle penger og bli rik her på jorden – det kan han bli uten evangelium og dåp. Men han er døpt for at han ved Kristus skal få det evige liv.» (Martin Luther)
Jesus er kommet som konge for å frigjøre oss fra en ond samvittighet, og gjøre oss til Guds barn.
Han inntok sitt rike for å overvinne synden, døden og djevelen for vår skyld, og feie ut av oss all urenhet ved sitt blod og sin Hellige ånd (Luther)
For et nydelig syn å se at denne kongen komme ridende på et esel!
Ikke utenfrastyrt
Det finnes ulike typer konge. Kong Harald har ikke særlig reel makt i kongeriket Norge. Han er vel mer en gallionsfigur. Men konger i gamle tider hadde tilnærmet all makt i sitt rike. De gav lovene, og dømte selv etter dem. Falt du i unåde hos kongen, var det ingen sjanse. Hadde du derimot kongens velvilje, var alt vel. Kongen hadde all makt innenfor sitt domene. Denne type konge er det Gud er.
Han er en allmektig konge over himmel og jord. På fjellet Sinai gav han sine lover. Der sto han fram som mektig og sterk, og sa til folket sitt: Hvis dere oppfyller min vilje, skal jeg se med nåde på dere. Og dere skal få være mitt folk.
Men det gikk ikke. Folket maktet rett og slett ikke følge hans vilje. De falt fra han.
Hvis Gud skal kunne være hersker over menneskene, må det skje på annen måte enn ytre lover. For det er ikke «stoff» i mennesket slik det er i seg selv, til å la Gud være Herre i sine liv. Samme hvor mye Gud truer, så makter det ikke å oppfylle hans vilje.
Men innenfrastyrt
Gud kan altså ikke være Herre «utenfra», ved å herske gjennom bud og lov. Tvang gjør oss ikke hellig og ren. Gud må derfor skape en ny vilje, en vilje som kommer innenfra. Derfor sier Gud i det gamle testamente: Det kommer en ny pakt – ei ny tid – som vil være helt annerledes enn det som har vært:
Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. (…) For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. (Jer 31:33-34)
Gud sier: Jeg vil skrive min lov – min vilje – i menneskenes hjerte. Herren vil bli hersker innenfra. Og han blir det– ikke ved maktbruk og hardhet. Men ved å være nådig og tilgi deres synd.
På denne bakgrunn er det Sakarias profeterer vel 100 år senere:
Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. (Sak 9:9)
Og 500 år før senere oppfylles profetien. Mannen som rir inn gjennom byportene har det mildeste hjerte:
Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet. (Matt 11:28-20)
Jo, denne kongen skal være Herre. Men ikke ved pekefinger og harde ord. Men ved å bøye seg ned for den som falt og mislyktes, så inviterte han seg til å være Herre – i hjertet.
Trenger du en slik konge? Som er mild, tålmodig og ydmyk? I møte med livet – når det gjør vondt? Når du lider urett fra mennesker? Eller er offer for nederlag, synd, og mislykket kristenliv? Eller frykter djevel, dom, død?
Ingen tøffelkonge
Jesus er ingen tafatt konge. Han er en veldig dommer!
Alle må frykte deg! Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred? (76:8)
Han blir krenket når den han elsker vender seg vekk fra han. Men han kjemper i sitt indre med sin krenkethet. For han vil ikke at den skal ramme oss. Han er jo mild av hjertet. Han pisker oss ikke til forbedrelse. Men han elsker oss til forandring. Og den som virkelig elsker gir seg selv.
”Men trøst skal hans død bringe deg. Den er pantet på hans kjærlighet til deg, for ingen har større kjærlighet enn den som setter sitt liv til for sine venner.” (Heinrich Müller)
På den siste dag vil han framstå som den veldige dommer han er. Men nå kommer han derimot ydmykt og mildt – slik som han første gang kom som et lite barn. Nå kommer han til meg på en eselfole slik at jeg skal kunne tørre å tro at han vil være min konge. Hadde han derimot kommet i sine stor velde, hadde jeg aldri tålt å tenke noe slikt.
”Du kom fordi du elske meg, så stille og så ringe
med godhet kun du ville deg min ånd og sjel tiltvinge”
(Olav Valen-Sendstad)
Hvems konge?
Hvem kommer denne kongen for?
Se, din konge kommer til deg.(Sak 9.9)
Han kommer til deg. Han vil være din konge, og Herre i ditt hjerte.
Når Maria fikk sitt førstefødte barn, var det ikke bare hennes. I en juledagspreken skriver Martin Luther:
”Denne skatt tilkommer ikke jomfru Maria som mor, å nyte æren alene, men også alle mennesker. Dere, dere, sier engelen, er en frelser født, som er Kristus Herren.” … Skal vi ikke med takk anta denne Frelser som er oss født?
Ta imot denne kongen i ditt hjerte – også i dag! Han er kommet som din konge, for å rense din samvittighet fra døde gjerninger så du kan tjene den levende Gud! (Hebr. 9:14)
