Publisert

Slik sonet han vår synd Hverken større gudsfrykt eller større kjennskap til vår synd kan frelse et menneske


Ca leselengde:
4 min

 Denne teksten er et utdrag fra boken En er død for alle. Boken kan bestilles her. 

Vi skal se litt mer på disse ordene: Jeg setter mitt liv til for fårene. Det framgår av Bibelen som helhet at når Jesus sier «for fårene» - «for dem» - «for dere», betyr det også «i stedet for» eller «til forsoning for».

Dette har også Jesus hatt for øye når han først sier: «Jeg setter mitt liv (eller min sjel) til for fårene» og siden begynner å snakke om Faderens vilje og råd uten å benytte bildespråk:

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen, dette bud fikk jeg av min Fader. Joh 10:17-18

Hør! «dette bud fikk jeg av min Fader». Kristi død skjedde altså ikke ved en tilfeldighet - som en tragisk avslutning på hans kamp med ulven. Nei, han hadde kommet til verden nettopp for å dø. Det oppdraget hadde han fått av sin Far. Og med de ordene føres vi inn i det rommet hvor vi får lytte til Faderens beslutning om vår frelse.

Kristi død er den forsoningsdøden som omtales i hele Bibelen, og de utallige forsoningsofrene i den gamle pakt, er et forbilde på dette.

Om dine øyne også kan åpnes for hva hensikten med denne forsoningen virkelig var, skal du ikke lenger behøve å rote i din egen usselhet. Det er avgjort en gang for alle at alt det som finnes i oss, bare er død og fordømmelse, for vår frelse kunne ikke ordnes på annen måte enn at Gud ga sin Sønn som et blodig offer for oss.

Men samtidig skal du vite at denne forsoningen alene er nok til å gjøre deg fullkommen salig, rettferdig, hellig og ren for Gud.

Dette er Faderens vilje, sier Jesus. Ja, «derfor elsker Faderen meg for at jeg setter mitt liv til», og «dette bud fikk jeg av min Fader». Gud, åpne du våre øyne og tilgi oss vår vantro. Det er jo din frelsesbeslutning at Sønnen skulle gi sitt liv i vårt sted. Det er jo ditt verk fra begynnelsen til slutt. Det er en gratis og ufortjent gave. Det er nok, - det er fullkomment nok!

Det er bare en slik tro som kan gjøre et elendig og kaldt og dødt hjerte levende og varmt!

Hver sin vei

I Jes. 53 - der det også er tale om får - får vi enda tydeligere vite hva hans død innebærer: «Vi for alle vill som får, vi vendte oss alle hver til sin vei, men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.»

Her blir det først sagt at vi alle «for vill som får», og på hvilken måte vi for vill, forstår vi av ordene om at Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Vi for vill når det gjaldt vår frelse, og det skjedde akkurat på den måten at «vi vendte oss alle hver til sin vei». Dette er akkurat den store villfarelsen at vi - når det gjelder vår frelse - ser på hva vi selv skal gjøre.

Den ene tenker: Hvis jeg bare kunne vise større alvor i min gudsfrykt og elske Gud mer enn jeg gjør, da kunne jeg våge å håpe på nåde. Men det er å «fare vill», sier profeten. Det hjelper ikke. Du er helt og holdent fortapt med alt hva du gjør.

Og en annen tenker: Hvis jeg bare kunne føle min synd, angre den, våge og kjempe mot den, da skulle jeg vel kunne håpe på nåde. Men da er du på villspor, sier profeten. Alt du gjør, er forgjeves. Det kreves et helt nytt menneske.

Vil du vite hva som gjelder, så hør her: «Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.» Det er bare dette som gjelder - dette at han som «var uten synd, ble gjort til synd for oss». Alle menneskenes synder ble lagt på en mann - i kraft av den store loven om tilregning. Det innebar at alle våre synder skulle regnes som hans, og han skulle svare for dem og betale for dem. Våre synder er ikke lenger våre, men hans.

Det var ikke vi som kastet våre synder på ham. Det står at «Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.» Det var altså Herren som ville det og gjorde det, og derfor må han også være tilfreds med det han selv har villet og gjort.

«Se der Guds lam, som bærer verdens synd,» sa Johannes. Legg merke til uttrykket: Guds lam, d.v.s. det Lam som Gud bestemte til vår forsoning, det eneste som Gud ville ha for våre synder! Og «derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til,» sa Jesus.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
4 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  10: 17-18

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Carl Olof Rosenius.
  Carl Olof Rosenius (1816- 1868) var svensk predikant og en av 1800- tallets mest innflytelsesrike personer innen skandinavisk kristenliv. Hans forkynnelse var preget av sterk vektlegging på rettferdiggjørelsen av tro og han er blitt kalt "Nordens evangelist".
   Ressurser av Carl Olof Rosenius
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.