Den første kvinnen som nevnes i det nye testamentet levde i 1. Mosebok. Det er Tamar, Judas svigerdatter. Hun er vanskelig å presentere, fordi kultur og lovverk er så annerledes en vår. Men hun er den første kvinnen som er nevnt i Jesu ætteliste i Matteus 1, og derfor skal hun ikke hoppes over.
Hele historien finner du i 1. Mosebok 38. Juda hadde tre sønner; Er, Onan og Sjelah. Er giftet seg med Tamar. Vi vet ingenting om hennes bakgrunn. Mest sannsynlig var hun ikke av jødisk ætt.
Navnet Tamar betyr «daddelpalme». Hvis navnet beskriver personen, da har hun vært en sterk kvinne. Det ser vi også av hennes historie; trofast og uredd. Daddelpalmen beskrives som kongen i oasen. Den gir mye frukt og stammen brukes som byggemateriale. Tamar ble den kvinnen som Gud brukte til å bygge Jesu ættelinje videre på.
Er var ond, og Gud lot han ikke få leve. Da inntrådte det lovverket som vi kjenner igjen fra Ruts bok; den eldste og nærmeste single mannen i slekten skulle gifte seg med enken. Da oppnådde man to ting; en NAV-ordning der enken ble forsørget, og at deres første sønn skulle være den avdødes sønn i juridisk forstand, slik at den avdøde skulle få en etterslekt. Baksiden med ordningen var at arven ble mindre på de gjenlevende, og enda mindre på den som giftet seg med enken. For han måtte løse ut den avdødes arv av egen lomme, og så gi det fra seg.
Så rar som denne loven virker på oss, så er den likevel viktig i bibelsk forstand. Den er et forbilde på frelsesverket. Vi blir kalt for Jesu gjenløste brud. Tanken er at vi mistet hele det evige liv da døden kom inn i verden ved syndefallet. Så kommer Jesus og betaler gjelden, gifter seg med bruden (de frelste mennesker) og gir Himmelen i arv til de frelste. Dermed er vi sikret for evigheten, gjelden betalt og arven beholdt.
Juda fulgte loven, og Tamar giftet seg med Onan. Onan var ikke glad; Så lenge Er levde var de tre arvinger til Juda. Nå var de to arvinger. Dermed ble det mer på Onan. Når han nå måtte gifte seg med Tamar, ble det tre arvedeler igjen, og han måtte betale ut den avdøde brorens arv. Det var dyrt, men han eide nå to tredjedeler av arven. Hvis han fikk en sønn med Tamar, mistet han både den arvedelen han hadde kjøpt, men også det han hadde betalt for den.
Onans løsning på dilemmaet var å avbryte alle samleiene med Tamar, slik at sæden havnet på bakken. Han beholdt altså rikdommen sin, ved å nekte sin avdøde bror en etterslekt.
Dermed ble Onan opphavet til verbet «å onanere», noe som egentlig mister poenget. Onans synd var å nekte sin bror en juridisk arving.
Dette var en stor synd i Guds øyne, og ikke lenge etter døde også Onan. Juda, som ikke visste at sønnene døde på grunn av deres ondskap, trodde nå at det var en forbannelse over Tamar.
Han hadde tre muligheter: Enten å gi henne friheten til å gifte seg på nytt utenfor slekten, gifte seg selv med henne, slik lovverket også åpnet for, eller å gi henne til sin yngste sønn, Sjelah. Han valgte en fjerde løsning, under påskudd av alternativ tre. Han ber Tamar flytte hjem til sin far, være sørgende enke til Sjelah ble gammel nok og så lovde han henne et nytt ekteskap. Men han tenkte ikke å holde det han lovet, for han var redd for at Sjelah også ville dø.
Tamar var trofast. Hun ventet i lang tid, men ble så klar over at hun var blitt lurt. Da gjorde hun noe som både var vågalt for sitt eget liv, og som er vanskelig å tolke riktig i ettertiden: Da hun visste at Juda skulle dra forbi hennes by, kledde hun seg ut som en prostituert med tildekket ansikt. Juda ba om sex med henne uten å vite hvem hun var. Prisen var en geit, som han skulle levere siden. I mellomtiden beholdt Tamar Judas signet, snor og stav som pant. Så kledde hun seg i enkeklærne sine, og Judas sendebud fant ingen å betale geiten til.
Det er helt klart at Juda gjør synd både i løftebruddet og ved å drive hor. Da det ble kjent at hun var gravid, beordret Juda at hun skulle brennes. Det er ekstremt hyklerisk, når han hadde drevet hor selv. Men slik er det med hyklere, man frikjenner seg selv og straffer hardt de andre som gjør det samme.
Da viste Tamar fram Judas signet, snor og stav, og Juda erkjennte sin urett. Han sa faktisk at Tamar hadde retten på sin side. Ordet han bruker er «rettferdig». Det er langt på vei å si at Tamar var uskyldig og frikjent for hor.
Dette reagerer vi på, fordi det helt tydelig var sex utenfor ekteskap. Samtidig vil noen hevde at dette var et lovlig unntak, i og med den loven vi henviste til overfor. I siste instans hadde Juda denne lovplikten på seg overfor Tamar.
Vi ser i alle fall at Tamar ble godtatt og værende i familien. Hun fødte to sønner; Peres og Serah. Begge fikk status som ekte arvinger, mest sannsynlig til Er og Onan. At Gud velsignet Tamar, er tydelig. I Ruts bok blir Boas ønsket at det må gå han slik som sin stamfar Peres, som Tamar fødte til Juda (Rut 4:12). Og Peres og Tamar er forfedrene til Jesus.
Hvis Tamar gjorde synd, da viser historien oss at det farlige med våre synder er at vi leder andre til fall, slik Judas synd førte til Tamars synd. Men hun må da ha omvendt seg, for hennes uskyld ble stadfestet og hun ble velsignet.
Men hvis hennes gjerning er innenfor Guds lov om løsing, da fremstår Tamar som en sterk, modig, trofast og gudfryktig kvinne som reddet Jesu komme via Judas slekt fra å bli ødelagt av det onde.
